Tjener rått på automater

Norges Røde Kors, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Regnskogsfondet, Fadderbarnas Fremtid. De seks bistandsorganisasjonene skaffer seg alle sammen sårt tiltrengte penger fra spilleautomater.
Og det er snakk om mye penger. Norges Røde Kors tjener klart mest og hadde i 2004 rene inntekter på 640 millioner kroner fra spilleautomater. Inntektene for 2005 forventes å ligge på minst samme nivå.
Røde Kors har inntekter fra nærmere 3400 automater og er den eneste bistandsorganisasjonen som selv står for driften av dem.
I et stort oppslag i magasinet Memo nylig fikk Røde Kors rettet et ubehagelig søkelys mot sine spilleinntekter. Under tittelen «Tapper taperne» påpekes det i artikkelen at spilleautomatene ofte plasseres i områder med sosiale problemer fordi inntjeningen er bedre her enn andre steder. Røde Kors avviser imidlertid at automatene plasseres slik bevisst.
- Det er klart jeg føler ansvar for de som blir spilleavhengige, men jeg synes det er dypt urettferdig å sette to svake grupper opp mot hverandre, sier president i Norges Røde Kors, Thorvald Stoltenberg, til Memo.

Frie penger. Selv om tallene ikke kan sammenlignes med gigantinntektene til Røde Kors, har også Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen betydelige inntekter fra de blinkende «bandittene». I 2005 hadde disse tre organisasjonene inntekter på henholdsvis 24 millioner kroner, 29 millioner kroner og 16 millioner kroner fra spilleautomater.
Det er mye penger i seg selv, men for organisasjonene har automatinntektene også en verdi ut over den rene kroneverdien. Automatene er en av få kilder til såkalte frie midler - penger som organisasjonene kan bruke akkurat slik de selv vil. Denne muligheten har de ikke med den statlige støtten fra Norad eller Utenriksdepartementet, som er bundet opp til programmer og prosjekter.

Uetisk. Men om spilleautomatene er lønnsomme for bistandsorganisasjonene medfører de store problemer for andre. Skadevirkningene av Norges liberale lover for pengespill er etter hvert godt dokumentert. Man regner med at det er minst 70 000 nordmenn som har spilleproblemer, og for mange av dem er automater det største problemet.
Psykiater og overlege Hans Olav Fekjær er en av Norges fremste eksperter på denne problematikken og jobber daglig med mennesker som har fått livene sine ødelagt av spilleavhengighet. Fekjær mener bistandsorganisasjonenes bruk av automater er dypt uetisk.
- Jeg vil påstå at det hver dag oppløses familier i Norge på grunn av spilleautomater og kan ikke med min beste vilje fatte hvordan organisasjonene rettferdiggjør disse inntektene, sier Fekjær.
Han har overhodet ingen forståelse for at organisasjonene trenger pengene til et godt formål
- Dette er som å ta penger fra de blinde og gi til de døve. Det som skjer her er at pengene kommer inn, mens moralen forsvinner ut, sier Fekjær.

Ikke komfortable. Redd Barna har de tre siste årene tjent nesten 68 millioner kroner på spilleautomater. Ifølge tall fra Lotteritilsynet har organisasjonen i dag 371 automater spredd utover Norge, inntektene fra en del av disse automatene deles med Landsforeningen for hjerte og lungesyke.
Ifølge markedsansvarlig i Redd Barna, Tove Hauge, er organisasjonen godt kjent med de etiske dilemmaene forbundet med automatinntektene.
- Vi er definitivt ikke komfortable med denne måten å tjene penger på. Derfor har styret vårt i januar besluttet at vi i år skal avikle denne virksomheten slik at vi fra 1. januar 2007 ikke lenger tjener penger på automater, sier hun.

Burde sluttet før. Hauge forteller at det særlig er hensynet til barn som spiller og barn av spilleavhengige som veier tungt når organisasjonen nå vil avvikle automatdriften.
- Men man har jo visst om skadevirkningene forbundet med automater i mange år. Burde dere ikke sluttet før?
- Jo, det burde vi. Hadde vi visst at det ville tatt så lang tid å komme fram til en avgjørelse om monopol på automater eller ikke, ville vi sluttet før, sier hun.
Det Hauge sikter til er at Stortinget allerede i 2003 besluttet at Norsk Tipping skulle få monopol på automatdriften her i landet. Men de private aktørene på spillmarkedet svarte med å bringe stortingsvedtaket inn for Den europeiske frihandelsorganisasjonen EFTA. Saken er fortsatt ikke avgjort og organisasjonene som tjener penger på automater har foreløpig fått forlenget lisensen sin ut 2006.

Trenger pengene. Nyansatt generalsekretær i Flyktninghjelpen, Thomas Colin Archer, ser også de problematiske sidene ved automatinntektene.
- Vi vet at automatene skaper problemer for noen mennesker og det er et etisk dilemma som vi stadig diskuterer internt i organisasjonen, sier Archer.
Han understreker samtidig at automat-virksomheten er fullt lovlig og at «Flyktninghjelpen er for alle tiltak som gjør det vanskeligere å bli hektet på automatene».
- Automater er en av våre viktige kilder til frie penger og vi trenger disse inntektene for å utvikle organisasjonen videre. Samtidig jobber vi jo hele tiden for å finne andre inntektskilder, men i dagens situasjon er ikke så lett, sier Archer.
Han understreker at automatinntektene, til sammen nærmere 50 millioner de tre siste årene, er viktige for Flyktninghjelpen.