Bred enighet om Ukraina-program – Frp går imot støtten til utviklingsland

Regjeringen har de siste ukene brukt mye tid på å konsultere med partienes parlamentariske ledere på Stortinget om den historiske, svært omfattende bistandssatsingen. Hensikten har blant annet vært å sikre flerårig støtte uavhengig av hvilken regjering som måtte lede landet.

– Jeg er glad for den brede enigheten til støtteprogrammet til Ukraina. Det skal gå over fem år og dermed inn i neste stortingsperiode. Vi står sammen i fordømmelsen av Russlands krigføring i Ukraina og om støtten til det ukrainske folks legitime forsvarskamp, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj deltok digitalt da programmet ble presentert i Stortinget, ifølge NTB. Han kalte Norges fler-årige milliard-bidrag for "historisk".

– Ukrainere og nordmenn deler de samme verdiene, vi står sammen i vårt forsvar. Vi deler den fremtidige seieren, som vil bli grunnlaget for sikkerheten til alle i verden. Måtte deres standhaftighet bli en ledestjerne for andre frihetsforkjempere, sa Zelenskyj i sin tale til Stortinget og fikk stor applaus.

Programmet til støtte for Ukraina skal være et femårig støtteprogram fra og med budsjettåret 2023 til og med budsjettåret 2027. Den samlede økonomiske rammen skal være 75 mrd. kroner, i utgangspunktet fordelt med 15 mrd. kroner per år.

Fem mrd. kr til utviklingsland

Det er også oppnådd enighet om en ekstrabevilgning til utviklingsland på fem milliarder kroner for 2023. Det vil bringe bistandsbudsjettet nærmere det mye omtalte 1-prosent-målet - at bistanden skal utgjøre 1 prosent av Norges brutto nasjonalinntekt.

Viktige norske bistandsorganisasjoner har de siste ukene gått i bresjen for ordningen.

– Med all respekt og forståelse for hva hver eneste ukrainer i og utenfor landet nå opplever av problemer, må vi også huske på resten av verden. Vi må sørge for at andelen av denne pakken som går til kriserammede utviklingsland, ikke blir «småpenger». Vi må ende opp med en rimelig balanse mellom Ukraina og land i andre regioner, sa Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange til Bistandsaktuelt 24. januar.

Hun viste til at inflasjon og høye matpriser i kjølvannet av Ukraina-krigen har forsterket eksisterende kriser og sult i mange land, for eksempel på Afrikas Horn.

– Flere vil få sårt tiltrengt nødhjelp

Organisasjonenes lobbyarbeid for å ikke glemme sårbare utviklingsland har fått gjennomslag hos regjeringen og stortingsflertallet. I avtalen vises det til at krigen i Ukraina fører til økte priser på mat, kunstgjødsel og energi i mange utviklingsland. Ekstrabevilgningen skal gå til land som er særlig rammet av konsekvensene av krigen.

– Krigen i Ukraina har globale ringvirkninger. Den kommer på toppen av pris- og levekostnadskrisen og rammer de fattigste landene hardt. Med denne ekstraordinære støtten til utviklingsland, vil flere få sårt tiltrengt nødhjelp og mer mat i magen, sier utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp) i en kommentar.

De største behovene for støtte til matsikkerhet vil være i Afrika sør for Sahara, men tiltak vil også vurderes i andre sårbare utviklingsland, blant annet i Midtøsten, Nord-Afrika og Afghanistan.

– Ingen er tjent med at nøden blir større når kriser som dette rammer. Regjeringa vil støtte opp om stabile samfunn i det globale sør, hvor folk vil leve og bo, med en god framtid foran seg, sier Tvinnereim.

Rødt på sidelinjen

Partiet Rødt er imidlertid ikke blant partiene som har underskrevet på avtalen om Nansen-programmet. Årsaken er blant annet partiets uavklarte holdning til å yte militær støtte til Ukraina.

– Vi ønsket hele veien å inngå i størstedelen av avtalen, og ba om å få stå bak alt annet enn militær støtte utover militært b-materiell fordi vi støtter avtalens økonomiske rammer, varighet og øvrige innhold. Dette fikk vi nei til, sier Rødts partileder Bjørnar Moxnes til NTB.

– Hadde det vært opp til Rødt, hadde denne avtalen samlet partiene på alle punkter hvor det er grunnlag for det. Det hadde vært et viktig signal til befolkningen, ukrainerne og ukrainske flyktninger. Dette har vi spilt inn gjennom hele prosessen med de andre partiene, fortsetter han.

Partiet støtter også bistanden til utviklingsland som er rammet av krigen.

· Les avtalen med flertallet av stortingspartiene her

– Alvorlig for Norge

Regjeringen omtaler Russlands angrep mot Ukraina 24. februar 2022 som et tidsskille for Europa og en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.

– For Norge er dette alvorlig. Det angår oss. Folkeretten er vår førstelinje. Vår sikkerhet, velferd og handlefrihet er tuftet på en regelstyrt verden. Suverene stater må bestemme fritt over seg selv og sin egen fremtid, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum i pressemeldingen.

Ukraina-pakken skal heretter kalles Nansen-programmet og er oppkalt etter fredsprisvinner Fridtjof Nansen som gjorde en stor humanitær innsats i Ukraina for hundre år siden.

Det er Ukrainas behov som skal ligge til grunn for den norske støtten, ifølge regjeringen. Behovene skal vurderes fortløpende.

– I nåværende fase av krigen er våpenhjelp av avgjørende betydning for Ukrainas mulighet til å vinne tilbake kontroll over sine landområder. I 2023 vil halvparten av midlene gå til militær støtte, sier statsministeren.

Til Ukraina og nabolandene

I tillegg til militær støtte skal de norske bidragene gå til humanitær innsats i Ukraina og nabolandene, til å opprettholde sivil infrastruktur og til gjenoppbygging når det er mulig.

– Norge har tradisjon for å stille opp når sivile rammes i krig. Russlands krigføring har påført sivilbefolkningen i Ukraina enorme lidelser. Det er stort behov for humanitær bistand, sier statsministeren.

Norge legger også stor vekt på å sikre kontroll og etterrettelighet.

– Derfor skal støtten som hovedregel kanaliseres gjennom etablerte organisasjoner med dokumentert leveringsevne, god kapasitet og gode kontrollsystemer, sier finansministeren.

Ifølge avisen Vårt Land skal SV, KrF, MDG, Rødt og til dels Venstre ha engasjert seg for å gi enda mer i bistand til det globale sør i Ukraina-forhandlingene.