Telenor ble et mareritt for demokratiforkjempere som Ko Jimmy

Audun Aagre

Tidligere leder i Den norske Burmakomité

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Ye Min Kyaw, kjent som Ko Jimmy, var en av de sentrale demokratiforkjemperne i Myanmar.

Da militæret kuppet makten i 2021, måtte han gå i dekning. Militæret var på jakt, men fant ham ikke. Kort tid etter at Telenor utleverte metadata om Ko Jimmy, ble han arrestert.

23. juli 2022 ble han henrettet ved hengning.

1300 ganger etter kuppet svarte Telenor ut regimets krav om informasjon. Telenor stod overfor vanskelige valg etter kuppet, men tok etter min mening gang på gang de verst tenkelige beslutningene for demokratiet og demokratiforkjempere i Myanmar der de kunne tatt valg som reddet liv.

Må stilles til ansvar

Det er på tide at Telenor stilles til ansvar for fengslingene og drapene som trolig har skjedd, og vil skje, på bakgrunn av dataene Telenor utleverte, og dataene Telenor etterlot i Myanmar. Dette er to ulike ting.

Telenor utleverte data eller blokkerte telefonnumre 1300 ganger etter ordre fra regimet. 

NRK har i podkasten «Telenors mareritt» kartlagt hvilke kunder Telenor utleverte informasjon om, og hva som skjedde med dem. Det var disse dataene som trolig bidro til at Ko Jimmy ble fengslet og drept.

Da Telenor senere trakk seg ut, etterlot de metadata om kundene til et selskap tett på regimet. Dette er data som viser hvem som var på feil sted til feil tid, som er en evigvarende etterretningsressurs for ett av verdens mest brutale militærregimer. 

Angrer ikke

Telenor sier til NRK at de ikke angrer på noe, og følgelig ikke kunne gjort noe annerledes. Telenors fortelling er at de måtte følge lover og regler, til tross for en lovløs situasjon der demonstranter ble skutt og drept i gatene av militæret, etter et grunnlovsstridig kupp.

Telenor forteller at de måtte ivareta de ansattes sikkerhet, til tross for at mange av de lokalt ansatte i et brev ba konsernledelsen om å ikke utlevere og etterlate data i Myanmar. Det er vanskelig å tro at de ikke forstod konsekvensene. 

Telenor ser tilsynelatende ut til å mene at det var riktig å etterlate sensitive personopplysninger om selskapets 18 millioner kunder, med fare for fengsling og drap for de av dem som sto opp for demokratiet, til tross for advarsler fra aksjonærene. 

Omdømme i grus

Faktum er at Telenors omdømme som et ansvarlig selskap ligger i grus etter exiten i Myanmar, et omdømmetap som er helt og holdent selvpåført. 

Konsernledelsen visste utmerket godt hva de gjorde. At Telenor ikke evner å se at det ble gjort fatale feil, kan bare bety at de ikke har lært noe som helst. Det er et budskap som ikke bare er opprørende for oss som har jobbet med denne saken, men bør også bekymre Telenors statlige og private eiere.

Budskapet fra meg og andre som arbeidet med Myanmar i Norge på den tiden, var krystallklart etter kuppet, først i direkte møter med Telenor, og deretter i den offentlige debatten da Telenor valgte å ikke gjøre det åpenbart rette om å slette data før de solgte selskapet.

Vi skrev: «Telenor har sjansen til å redde liv», men de gjorde det ikke.

På det tidspunktet var 1623 mennesker drept, 12 560 fengslet og 45 dømt til døden, inkludert to mindreårige.

Vi varslet om at «Telenor og Norge kan bli medskyldige i en forbrytelse mot menneskeheten» hvis ikke metadata slettes, men de hørte ikke etter.

45 eksperter og over 800 sivilsamfunnsorganisasjoner protesterte. Private investorer som Storebrand, KLP og DNB krevde forsikringer for de burmesiske kundenes sikkerhet, som Telenor ignorerte. Dokumentasjon om brudd på europeiske sanksjoner ble avfeid. 

Et enormt rødt flagg ble holdt opp foran Telenor. Det store spørsmålet er hvorfor Telenor holder fast på at overlevering av metadata var den eneste muligheten når det trolig var fullt mulig å slette dem? Svaret var at data ikke kunne slettes fra serverne (!), som om servere ikke kan fjernstyres.

Dette var Telenors call. De kunne reddet liv, men feilet. I stedet valgte Telenor å utlevere og etterlate data som høyst sansynelig har fått, og vil få, fatale konsekvenser.

Ikke en eneste innrømmelse

Ansvaret for Telenors uansvarlige exit lå hos daværende administrerende direktør, Sigve Brekke, som også var arkitekten bak Telenors satsing i Myanmar, den lå hos styreleder Gunn Wærstad, og hos daværende næringsminister Jan Christian Vestre.

Det har ikke kommet en eneste innrømmelse. Ansvaret for drapene ligger hos militærregimet, men Telenors utlevering av informasjon har trolig ført til fengsling av opposisjonelle, og i noen tilfeller henrettelser. 

Selskapet som norske statsborgere eier 53,97 prosent av, der staten har aksjemajoritet, har altså trolig bidratt til drap på politiske fanger, til tross for gjentatte advarsler. Det er nesten ikke til å tro. 

Telenors uansvarlighet handler om mer enn et telekomselskap. Selskapets 18 millioner kunder i Myanmar valgte ikke bare et abonnement på grunn av Telenors tjenester og priser. De valgte et selskap fra landet som ga Aung San Suu Kyi fredsprisen, landet de mottok usensurerte nyheter fra – etter at radiostasjonen Democratic Voice of Burma eller The Norway Radio ble etablert i Oslo i 1992.

De valgte et selskap fra et land de stolte på. Det var aldri enkelt å operere i Myanmar. Mulighetene var enorme, men det var et vepsebol av utfordringer. Telenor gjorde mye riktig da de gikk inn i landet, og var best i klassen på å se betydningen av politisk situasjonsforståelse, som er viktig når man går inn i et land som styres av militære ledere som ikke er valgt og ikke representerer folket.

Telenors største feil, var å ikke legge en plan for hva de skulle gjøre ved et politisk tilbakeslag for å verne om kundenes sikkerhet. Utenriksdepartementets rosenrøde optimisme om at reformprosessen var robust, uavhengig av om Høyre eller Arbeiderpartiet hadde regjeringsmakt, kan ha bidratt. Ikke lenge før kuppet ble Myanmar definert som et postkonflikt-land i statsbudsjettet. 

Men ansvaret hviler ene og alene på Telenor. 

I stedet solgte de informasjon om sine 18 millioner kunder for 900 millioner kroner, litt mer enn en femtilapp per hode. 

Ko Jimmy og flere av landets fremste politiske tenkere er borte. Det må Telenors ledelse stilles til ansvar for. 

Telenor har lest og fått anledning til å svare direkte på denne kronikken. Det har ikke selskapet ønsket. Du kan lese hva Telenors informasjonssjef svarer i denne saken.