UNDP og UNHCR jakter på norske hoder
Det er altfor få nordmenn i FN-systemet – det er både FNs utviklingsprogram (UNDP) og norske myndigheter enige om. Nylig underskrev de en tiltaksplan for å lokke flere nordmenn til organisasjonen.
I UNDP er det i dag 863 ordinære stillinger. Tross Norges bidrag på om lag 1,2 milliarder kroner er kun 12 av disse stillingene besatt av nordmenn. Skulle stillinger ha vært fordelt på ulike land ut fra bevilgninger, burde antall nordmenn ha vært 50, viser beregninger
Lederen for FNs utviklingsprogram, Mark Malloch Brown, har personlig engasjert seg i saken, blant annet i et brev til utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, der han gir klart uttrykk for at han ønsker seg flere norske ansatte. UNDP og Utenriksdepartementet ble derfor i juli i år enige om en tiltaksplan for å få rekruttert flere nordmenn til FN-organisasjonen.
Handler raskt. I tiltaksplanen har UNDP som målsetning å øke antall nordmenn med 12-15 stillinger de neste to årene. Jobbene skal fordeles på ulike nivåer rundt i organisasjonen med 3-4 på lavere nivå, 6-8 på mellomnivå, 2-3 på høyere seniornivå. Og FN-organisasjonen vil handle raskt. De lover at 75 prosent av målsetningene skal være oppnådd innen 15 måneder.
De lover også å få økt antall stedlige representanter, som i dag er på et lavt nivå antallsmessig. I dag er det kun én nordmann som er stedlige representant for UNDP - Frode Mauring i Makedonia. Danmark har til sammenlikning åtte stedlige representanter.
Det neste året forplikter derfor UNDP seg til å velge en nordmann til som kan være FNs øverste representant ved et landkontor. De lover også å finne en nordmann til en av seniorstillingene ved hovedkvarteret i New York.
- At vi er en stor giver til UNDP er ikke egentlig noe argument i denne sammenheng. Både vi og FN-organisasjonene er enige om at de bør ha en god representasjon av ansatte fra en bredde av land. Det er en fordel for begge parter i en dialog. Tidligere har vi vært kanskje for beskjedne og tilbakeholdne med å understreke dette, samtidig som andre land har gitt mye mer aktive og gitt tydeligere meldinger, sier utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson.
- Du er ikke redd for at dette skal bli oppfattet som en form for «bundet bistand» - at norske bidrag til FN-organisasjoner også forutsetter at nordmenn må få jobber?
- Nei, jeg tror ikke det. Det er ingen direkte kopling, og jeg tar samtidig avstand fra at det skal være noe slags matematisk sammenheng mellom norske økonomiske bidrag og stillinger. FN må fortsatt ta sikte på å finne de best kvalifiserte. Men samtidig er jo antallet nordmenn i FN-systemet så lite. Det er til og med land som ligger foran oss som ikke er bidragsytere i det hele tatt. Målsettingen i tiltaksplanen er jo også beskjeden - å doble til 25-30 nordmenn i UNDP om to år, sier hun.
Årlig rekrutteringstur. I sin jakt etter flere norske hoder vil UNDP hvert år ha rekrutteringsturer til Norge - såkalte «information events» - der de vil informere om jobbmuligheter i organisasjonen og få norske UNDP-ansatte til å dele sine erfaringer. FNs utviklingsprogram ønsker også å få hjelp fra det norske bistandsmiljøet (forskere, frivillige organisasjoner, evalueringsfirmaer) til å peke ut mulige jobbkandidater. Organisasjonen er dessuten beredt til å betale et hodejegerfirma for å lage en base med mulige norske talenter som kan fylle stillinger på mellomleder- og ledernivå. UNDPs kontaktperson i UD vil bli informert om mulige ledige stillinger tidlig i prosessen. UD vil også få tilgang til hvilke krav organisasjonen stiller til de ulike stillingene - alt for å kunne legge til rette for at en nordmann skal vise seg kvalifisert og søke.
UNDP vil dessuten vurdere om norske junioreksperter (JPOs) og nordmenn på tidsbegrensede kontrakter (ALD-kontrakter) kan være aktuelle for regulære stillinger.
Juniorekspertene slutter. Ifølge UNDP har 1/3 av deres stedlige representanter startet sin FN-karriere som JPOer. Norge har om lag ti JPO-stillinger i UNDP, noe som er lavt sammenlignet med andre land. Norske JPOer forsvinner dessuten lettere ut av FN-organisasjonene enn junioreksperter fra andre land. UNDP vil derfor analysere nærmere hvorfor juniorekspertene forlater organisasjonen. Dessuten planlegges det å avholde egne treningskurs mot slutten av JPO-perioden. Kurset har tittelen «Hvordan markedsføre deg til en jobb i UNDP».
Om to år vil UNDP legge fram en ny tiltaksplan.
Rekrutteringsteam fra UNHCR. Også UNHCR jakter på nordmenn. Kun 12 av om lag 5000 ansatte i FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) er norske statsborgere. Nå vil organisasjonen rette på dette misforholdet. 12-17. september kommer det derfor et eget rekrutteringsteam på Norgesbesøk.
Teamet skal besøke Stavanger 13. september, Bergen 14. september, Trondheim 15. september og Oslo 16. og 17. september for å ha samtaler med nordmenn som kan tenke seg å jobbe for høykommisæren.
I hver av byene vil de også ha egne stands, hvor interesserte kan henvende seg for informasjon. For sted og tidspunkt se i dagspressen, eller kontakt FN-sambandet. UNHCR vil også holde orienteringsmøter i Norad, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE).
UNHCR ønsker å komme i kontakt med folk med universitets- og høgskoleutdannelse - helst med noen års erfaring. Aktuelle kandidater må beherske minst to av FN-språkene.