USAs mann taler Mugabe midt imot
Johannesburg (b-a): Christopher Dell har vært en skarp kritiker av Zimbabwes regjering helt siden han kom til landet som ambassadør i 2004. Nylig forlot han et møte der myndighetene truet med å utvise åtte vestlige «opposisjonsvennlige» diplomater.
- Tror du regjeringen faktisk vil gå til det skrittet å utvise deg og de sju andre diplomatene?
- Nei, jeg tror ikke det, ikke på dette tidspunktet. Regjeringen i Zimbabwe er under et enormt internasjonalt press allerede. Den kjenner på isolasjonen. Jeg tror virkelig ikke den ønsker å isolere seg ytterligere ved å ta et slikt skritt, som selvfølgelig ville innebære en reaksjon fra USA og de andre landene. Det vil bare bringe mer fordømmelse og isolasjon til Zimbabwe.
- Håper USA at hendelsene den siste tiden vil tvinge den vanskelige situasjonen - som har vart såpass lenge - til et avgjørende vendepunkt?
- Det tror jeg ikke er opp til oss. Det internasjonale samfunnet, selv det mektige USA, er marginale aktører i Zimbabwe. Landet har sin egen interne dynamikk. Alle, inkludert Sør-Afrika og USA, er i bunn og grunn store aktører som befinner seg på ytterkanten av scenen. Det som kommer til å skje i Zimbabwe, vil skje fordi folket der vil det - og dette er noe vi er klar over.
- Hva bør det internasjonale samfunnet, og spesielt et land som Sør-Afrika, gjøre på det nåværende tidspunktet?
- Jeg tror tiden er moden for å innse at det vi kaller «stille diplomati» ikke har gitt resultater. Stille diplomati har vært strategien i mange år - i det minste i tre år - uten at det har forandret Robert Mugabes atferd på noen tydelig måte. Så vi tror tiden er inne for nabolandene, så vel som resten av det internasjonale samfunnet, til å intensivere sitt engasjement i forhold til myndighetene. Et mer aktivt og direkte engasjement må til for å få på plass en løsning.
- Vil USA innføre nye sanksjoner overfor Zimbabwe, i tillegg til de målrettede sanksjonene mot enkeltpersoner dere allerede har innført?
- Det har alltid vært vår politikk å ikke innføre generelle sanksjoner fordi det ville være ensbetydende med å straffe ofrene. Vi har valgt målrettede sanksjoner for å trekke fram de lederne som er ansvarlige for den desperate knipen landet er i. Langt fler enkeltpersoner vil oppleve sanksjoner. En generell tilnærming ville derimot bare ende med å straffe folket i Zimbabwe. Det ønsker vi ikke å gjøre.
- Det hevdes at folk i Zimbabwe er redde for å ta til motmæle mot regjeringen. Hvorfor tror du det har tatt så lang tid før situasjonen i Zimbabwe har kommet dit den er i dag?
- Jeg er lite villig til å gå inn i en debatt som legger skylden på ofrene. Stilt overfor utfordreren MDC (Movement for Democratic Change), har Mugabe kjempet imot med effektive og brutale midler, og folk i Zimbabwe er blitt skremt. De er redde. Det vi har sett de siste par ukene, er at de ikke lenger holder seg unna, de trekker seg ikke tilbake i møte med politiet. Bråket har pågått hver eneste kveld, spredt over hele landet. Det er helt klart et annet klima for motstand i landet nå.
- USA er den største giveren av humanitær bistand til Zimbabwe. Det hevdes at dette bidrar til å opprettholde regimet i Zimbabwe, siden regimet ikke trenger å ta konsekvensene av sitt eget vanstyre.
- President George Bush har gjort det helt klart at vi ikke kommer til å spille et politisk spill om mat. Hvis folk er sultne, så har vi ressursene. Vi kommer ikke til å la folk lide.