Utrykningsstyrke for fred

Menneskerettighetene skal i sterkere grad enn før ligge i bunnen for all norsk bistand. Det fastslo utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson da hun den 17. desember la fram stortingsmeldingen «Menneskeverd i sentrum», en handlingsplan som forteller hvordan regjeringen vil arbeide for menneskerettighetsspørsmål de nærmeste årene. I løpet av de neste fem årene skal over 300 menneskerettstiltak settes i verk.

Samler strategiene. Handlingsplanen tar både for seg norske og internasjonale forhold. Interne forhold i Norge får bred plass, fordi regjeringen mener Norge må feie for egen dør for å opprettholde troverdigheten i vårt internasjonale engasjement.
I den internasjonale delen understrekes målet om å styrke menneskerettighetsdimensjonen i utviklingssamarbeidet:
«Tradisjonelt har imidlertid menneskerettighetsarbeid og utviklingsarbeid vært ansett som to ulike og klart adskilte innsatsområder. Rettighetsarbeidet har hovedsakelig fokusert på sivile og politiske rettigheter og vært basert på et internasjonalt regelverk som stadig er blitt videreutviklet. Utviklingssamarbeidet har i stor grad vært rettighetsnøytralt og konsentrert om fattigdomsbekjempelse gjennom sosial og økonomisk utvikling, en modell som ikke alltid har gitt de ønskede resultater,» heter det i stortingsmeldingen.

Gjort ansvarlige. Stortingsmeldingen fastslår at fattigdomsbekjempelse og utvikling i stor grad dreier seg om å realisere grunnleggende menneskerettigheter. Den påpeker at respekt for hele spekteret av menneskerettigheter blant annet fører til at myndighetene blir gjort ansvarlige overfor folket, noe som har en positiv utviklingseffekt.
Alle Norges samarbeidsland har forpliktet seg internasjonalt til å respektere, beskytte og oppfylle menneskerettigheter. Regjeringens mål er å styrke bistandsmottakernes kapasitet til å overholde disse forpliktelsene.
Også humanitær bistand skal bli mer sentrert rundt menneskerettighetene. Ofrene for kriser og væpnede konflikter skal ikke behandles som mottakere av hjelp, men som mennesker med rettigheter. Den enkeltes menneskerettigheter bør være utgangspunktet for å bygge opp igjen en normal tilværelse for de som er rammet av kriser.

Særlig prioritet. Selv om menneskerettighetsperspektivet skal ligge under all bistand, gis en rekke områder særlig prioritet. Det gjelder blant annet godt styresett og utvikling av rettsstaten, utdanning og forskning, ytringsfrihet og differensierte media, og arbeidslivsstandarder. I tillegg står styrking av rettighetene overfor svake grupper som kvinner og barn, funksjonshemmede, urfolk, og homofile sentralt.
Det er rundt disse satsingsområdene at regjeringen vurderer å tilby tilleggsfinansiering som en «MR-premie» til de landene som viser aktiv vilje til å satse på menneskerettighetsfremmende tiltak. Den bilaterale bistanden skal også i sterkere grad gå dit hvor den kan bidra mest effektivt til å fremme menneskerettighetene.

Kompetansebygging. I Norges prioriterte samarbeidsland vil det være aktuelt å vurdere ulike tilnærmingsmåter. En måte er å se på menneskerettigheter som en egen bistandssektor, med egne midler. Samtidig må konsekvensene av brudd på menneskerettighetene vurderes i forhold til planlegging, gjennomføring og evaluering av alt utviklingssamarbeidet.
I meldingen understrekes det at økt fokus på menneskerettigheter også må medføre økt kompetansebygging både i Norge og i samarbeidslandene. Kravene til dialog mellom giver og mottaker må skjerpes, og regjeringen vil undersøke muligheten for å etablere bilaterale ekspertkomiteer med to-tre eksperter fra begge sider, for drøfting av menneskerettighetsspørsmål. Fra årsskiftet vil Regjeringen dessuten tilbakeføre Det norske urfolksprogrammet til NORAD, for å styrke bistandsadministrasjonens arbeid med urfolk.

Nye dialoger. Handlingsplanen legger også vekt på internasjonale organisasjoners ansvar på dette området. Regjeringen vil blant annet støtte det nye samarbeidsprosjektet HURIST (Human Rights Strengthening), som FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs høykommissær for menneskerettigheter (UNHCR) har satt i gang.
Gjennom aktiv styredeltakelse i Verdensbanken og regionale banker vil Norge forsøke å få arbeidet med menneskerettighetene inn som et tverrgående tema på linje med likestillings- og miljøhensyn.
Regjeringen vil også bygge videre på de positive erfaringene med såkalte «menneskerettighetsdialoger», som hittil har vært ført med Kina, Tyrkia og Cuba. Ifølge regjeringen har styrken i disse dialogene ligget i oppbyggingen av nettverk mellom politikere, embetsverk, akademikere, frivillige organisasjoner og rettsapparater. Her legges det frem informasjon og kritiske vurderinger innenfor en ramme som muliggjør påvirkning og positive endringer over tid.
Myndighetene ønsker nå å etablere nye dialoger med Vietnam og Indonesia.

Inger Stavelin er journalist i Sørvis Presse & Informasjon.