Er en oppgradert fattigdomsgrense viktig?

Grensen representerer et referansepunkt for å beregne antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom i den nye 2030-agendaen for bærekraftig utvikling. I det første delmålet under bærekraftsmål 1 heter det at: «ekstrem fattigdom for alle mennesker overalt, skal utryddes innen 2030. Ekstrem fattigdom måles i antall mennesker som lever på mindre enn 1.25 dollar dagen.»

Etter oppdateringen har grensen blitt øket til 1.90 dollar. En økning på mer enn 50 prosent. Store nyheter? Det spørs.

Oppdateringen var noe overraskende, men mest på grunn av hvor lite den forandret den globale fattigdomsraten – andelen av verdens befolkning som lever under fattigdomsgrensen. I forkant av oppdateringen var den globale raten av ekstrem fattigdom på 14.5 prosent av verdens befolkning. Etter oppdateringen er den 14.2 prosent. Regionale nivåer og trender før og etter oppdateringen er også veldig like.

Oppdaterte fattigdomsgrenser har vært forventet en stund, siden det internasjonale sammenligningsprogrammet (ICP) (det globale partnerskapet som samler inn informasjon over hele verden for å beregne priser justert for kjøpekraft) publiserte sine nyeste resultater i fjor. Kjøpekraftsjusteringer gir konverteringskursen fra dollar til den lokale valutaen i hvert land som gjør det mulig for mennesker å kjøpe den samme mengden av varer og tjenester. De nylige tallene på justering for kjøpekraft (som refererer til 2011; sist gang var 2005 referanseåret), viste at én dollar, vekslet til den lokale valutaen i hvert land, kunne kjøpe mindre varer og tjenester i 2011 enn i 2005, og at det var høyere kjøpekraft for den lokale valutaen. De første beregningene av fattigdomsforekomst basert på de nye resultatene fra ICP indikerte derfor at vi kunne få stor, eller tildels veldig stor, reduksjon i forekomsten av fattigdom.

Så hvorfor endret fattigdomsraten seg så lite? Fordi oppdateringen ble gjort med hensikt om å ikke forandre målet på 1.25 dollar basert på prisene i 2005. For det første var fattigdomsgrensen til hvert av de 15 utviklingslandene grunnlaget for at fattigdomsgrensen ble justert, i lokal valuta, for å ta hensyn til inflasjon. For det andre, de inflasjonsjusterte nasjonale fattigdomsgrensene for de 15 landene ble omgjort til dollar ved å bruke tallene for justert kjøpekraft fra 2011. Etter å ha tatt gjennomsnittet av disse ble resultatet en fattigdomsgrense på 1.90 dollar. Oppjusteringen av fattigdomsgrensen reflekterer derfor hovedsaklig det faktum at vi i 2011 så en svakere dollar i forhold til de fleste utviklingslands valutaer sammenlignet med i 2005. Det samme vil kanskje ikke være like riktig med dollarverdien i 2015.

Mens den nye internasjonale fattigdomsgrensen ikke betyr mye forandring i forekomsten av fattigdom, hverken globalt eller regionalt, innebærer den store forandringer i fattigdom for noen land. Illustrasjonen sammenligner fattigdomsforekomst ved å bruke fattigdomsgrensene fra 2005 og 2011. Hvert punkt representerer et land, og jo nærmere punktet er 45-graders linjen, desto likere er de to fattigdomsgrensene i forhold til hverandre, og desto mindre forskjell skaper oppdateringen av fattigdomsgrensen. De fleste landene ligger tett opp mot linjen, men for noen er forskjellen veldig stor-- på hele 10 prosentpoeng eller mer.

Dette er viktig, fordi selv om utformingen av fattigdomsgrensen er basert på et gjennomsnitt av noen utviklingsland, så er den referansen ikke bare for bærekraftsmålene, men også for nasjonale politiske prosesser i nesten alle utviklingsland. For eksempel blir den brukt til å anslå terskelen for å kvalifisere til sosiale tilskudd, og den vil derfor ha stor påvirkning på antall tilskuddsmottakere. Med andre ord, antall betingede pengeoverføringer under fattigdomsgrensen kan øke fra null til 10 prosent, avhengig av hvilket land det er snakk om.

Så her er den store nyheten fra forrige helgs kunngjøring: selv om oppjusteringen vil ha liten påvirkning på den globale fattigdomsraten, kan en oppdatert internasjonal fattigdomsgrense utgjøre stor forskjell – positiv eller negativ – på variasjoner i fattigdomsreduksjon i enkelte land, og kan dermed påvirke i betydelig grad nasjonal utforming av politikk, budsjettbevilgninger og sosiale utgifter.

Artikkelen ble først publisert i Huffington Post, 13.10.2015. Oversatt til norsk av UNDPs nordiske representasjonskontor.