FN-landene enige om bærekraftsmål
Landene i FN er blitt enige om innholdet i de nye globale målene for bærekraftig utvikling. Å utrydde ekstrem fattigdom og sult er blant målene som skal nås innen 2030.
Utkastet til utviklingsplanen ble vedtatt til stående applaus i FN-bygningen natt til mandag norsk tid. Enigheten kom to dager på overtid og setter punktum for en omfattende prosess som har gått over mer enn to år. Målene blir formelt vedtatt av statslederne under åpningen av FNs hovedforsamling neste måned.
Dermed vil FNs åtte tusenårsmålene være erstattet av 17 bærekraftsmål, som gjenspeiler håpet om fortsatt utvikling og økonomisk vekst uten at det går på bekostning av miljøet.
– Klarer vi å nå disse målene kan vi bli den første generasjonen som utrydder ekstrem fattigdom samtidig som vi styrker det globale grønne skiftet. Dette er en av FNs mest omfattende satsinger noensinne. De skal gjelde for alle land - og i alle land, sier utenriksminister Børge Brende.
– Dette er verdens felles arbeidsplan for en mer bærekraftig utvikling de neste 15 årene, sier Marianne Loe i Utenriksdepartementet, som har ledet Norges delegasjon i forhandlingene.
Forhandlingene om målene har vært lange og komplekse, og resultatet beskrives både som historisk og svært ambisiøst. Loe mener mange av bærekraftsmålene kan gjennomføres innen 2030 dersom den politiske viljen er til stede, men at det blir vanskelig å nå alle.
– Ikke alle målene vil realistisk kunne nås på 15 år, men de er politiske mål man kan strekke seg etter, sier hun til NTB.
I tillegg til at det skal bli slutt på ekstrem fattigdom og sult, vil FN-landene oppnå fullstendig likestilling mellom kjønnene. Landene vil sikre utdanning og arbeid til alle, og «ta umiddelbart ansvar for å bekjempe klimaendringer og dets innvirkning».
– Størrelsen, dybden og kompleksiteten i denne agendaen er en utfordring for oss alle, erkjenner Susana Malcorra, stabssjef for FNs generalsekretær.
Store investeringer
Beregninger tyder på at oppnåelse av målene vil koste opptil 37.000 milliarder kroner hvert år – noe som omtrent tilsvarer USAs statsbudsjett.
Mens de tidligere tusenårsmålene i stor grad har vært basert på bistandsmidler, i tillegg til egen innsats fra utviklingsland, trengs det bredere virkemidler for å nå bærekraftsmålene.
– Blant annet må næringslivet trekkes med i langt sterkere grad. Å skulle nå energimålet alene vil kreve store investeringer, og partnerskap av alle slag blir sentralt, sier Loe.
En annen forskjell fra tusenårsmålene er at de i all hovedsak dreide seg om fattige land.
– De nye målene skal gjelde i og for alle land, også i Norge. Det gir dem en helt ny dimensjon, sier Loe.
Brende sier i en pressemelding at Norge har vært opptatt av at målene skal bygge på internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.
– Vi når ikke målet om å utrydde fattigdom hvis vi ikke samtidig fremmer og beskytter menneskerettighetene. Men vi når det heller ikke hvis vi ikke klarer å begrense klimaendringene. Derfor må disse tingene henge sammen, sier Brende.
– Enormt ansvar
Innspurten av forhandlingene om målene har blant annet dreid seg om hvordan de skal finansieres.
Tidligere i sommer ble over hundre land i Etiopia enige om en avtale om finansiering av utvikling. Hvilken status denne avtalen skal ha i arbeidet med bærekraftsmålene, har vært ett av temaene som har opptatt forhandlerne i New York.
– Enigheten om utkastet til bærekraftsmål er historisk, mener Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for Utvikling og Miljø, som har fulgt forhandlingene på vegne av 50 norske organisasjoner.
– Vi er den første generasjonen som kan utrydde fattigdom. Samtidig er vi trolig den siste generasjonen som kan gjøre det uten å påføre uopprettelig skade på miljøet. Det gir oss et enormt ansvar, men samtidig en enestående mulighet til å gjøre livet på jorda bedre, sier hun.
Ifølge ForUM har de vanskeligste stridsspørsmålene vært spørsmålet om seksuelle og reproduktive rettigheter samt hvilke forpliktelser mellominntektsland skal påta seg. Selv om dokumentet ikke er juridisk bindende anses det for å være førende for den globale innsatsen de neste 15 årene. FN-forhandlingene har pågått siden januar. Mer enn syv millioner mennesker har bidratt med forslag til mål.
Bekymret
Generalsekretær i SOS-barnebyer, Svein Grønnern, er glad FNs medlemslandene har klart å forenes om 17 nye mål som forplikter landene til felles innsats for å skape bærekraftige, rettferdige og likestilte samfunn fremover.Han er likevel bekymret.
Grønnern påpeker at målene 1-6 også omfatter tiltak som styrker barns rettigheter, men mener dette alene ikke er nok.
– Å sikre barn mot fattigdom, sult og dårlig helse er viktige elementer i en god oppvekst og vil bidra til at flere vokser opp og kan delta i samfunnet til beste for seg selv og sin familie. Men god omsorg i et trygt hjem er en forutsetning for å kunne nå disse målene. Derfor trenger vi også flere og bedre beskyttelsesstrukturer for barn, for eksempel i form av barnevern og barnevennlige rettssystemer, som sikrer barn som lever uten omsorg eller med dårlig omsorg rett hjelp til rett tid, sier han i en pressemelding.
