UD vil betale skatt til bistandsland
Norge vil om kort tid begynne å betale skatt av bistand til fattige land. Fritaket for innkjøp av varer og tjenester for bilaterale bistandsprosjekter skal oppheves.
Kravet om skattefritak er allerede fjernet fra flere bistandskontrakter.
Dermed gjør Norge som danskene. Like før jul besluttet Danmark at de framover skal betale skatt på bistanden de gir til fattige land. Norges nye praksis vil bli konkretisert i den nye Stortingsmeldingen om rettferdig fordeling som kommer i mars.
– Bistandsgivere stiller krav til utviklingsland om at de må øke sine skatteinntekter og motarbeid korrupsjon. Skattefritak er i den sammenhengen et av de største problemene for fattige land. Samtidig har giverne krevd skattefritak for deres bistand. At giverland åpner for å betale skatt er et viktig signal om at de støtter oppbygging av skatteadministrasjonen i fattige land, sier Odd-Helge Fjeldstad, Norges fremste ekspert på feltet.
Ideen om å fjerne skattefritak for bistand ble lansert av Norge i forbindelse med programmet Skatt for utvikling i 2011. I første omgang var Tanzania og Mosambik påtenkt som pilotland. Mens flere av Norges giverpartnere trodde at opphevelsen av skattefritaket på bistand var blitt vedtatt, har prosessen i virkeligheten tatt sin tid.
Ambassadene i både Mosambik, Zambia og Tanzania skal i lengre tid ha vært klare til å sette denne politikken ut i praksis.
Da ideen først ble lansert, ble det drøftet om norske private bistandsorganisasjoner også burde betale skatt på sine varer og tjenester i utviklingsland. UD har konkludert at dette er ikke noe de kan pålegge de private bistandsaktørene, og at det kanskje heller ikke er ønskelig når det dreier seg om nødhjelpsvarer og tjenester.
Under lanseringen av Skatt for utvikling-programmet i 2011 fortalte Odd Helge Fjeldstad fra International Centre for Tax Development/ Christian Michelsens Institutt, at omfanget av skattefritak for private firmaer i et land som Tanzania utgjør seks prosent av landets brutto nasjonalprodukt.
– Skattefritakene for gruveselskapene er så store at de i praksis blir subsidiert av staten, sier Fjeldstad.
Skattefritak for giverbistand har omfattet (i varierende grad):
- Fritak for importavgifter for varer øremerket bistandsprosjekter eller til bruk av bistandsarbeidere.
- Fritak for merverdiavgift for utenlandske firmaer brukt av givere.
- Skattefritak for utenlandske bistandsarbeidere.
Dette har ifølge Fjeldstad også virket konkurransevridende til ulempe for lokale selskaper og aktører.
– Det verste er at skattefritak for bistand har støttet opp under en skattefritakskultur og fremmet korrupsjon, sier Fjeldstad til Bistandsaktuelt.
De store FN-organisasjonene, som årlig mottar rundt 7 milliarder norske bistandskroner, benytter seg fortsatt av skattefritak for sin bistand.
