Etterlyser mer bistandskompetanse
Norsk bistandspolitikk er preget av retorikk, manglende kunnskap om resultater og oppfølging, mener bistandsveteran.
”Vi kommer som fremmede og drysser om oss med penger. Men virkningene av norsk bistand vet vi for lite om. Rapporteringen er mangelfull, oppstykket og uoversiktlig. Politikerne har ikke tatt innover seg hvilken kompetanse som kreves for en faglig forsvarlig oppfølging av et ruvende bistandsbudsjett, skriver Torild Skard i en kronikk i Dagsvisen. Skard er forsker på Nupi og tidligere stortingsrepresentant og assisterende utenriksråd i bistandssaker.
Hun mener Riksrevisjonens rapport om norsk bistand som ble lagt fram i forrige uke tar fatt i sentrale spørsmål, ”men rører bare toppen av isfjellet”. Imponert er hun ikke over Norad eller UDs rapportering av resultater.
”Det er ingen enkel sak å rapportere om resultater av bistanden… Desto mer en beveger seg fra små prosjekter til større programmer, for ikke å snakke om støtte til mottakerlandenes budsjetter, desto vanskeligere ble det å finne ut hva midlene egentlig bidrar til. Og det er ikke blitt lettere under den rødgrønne utviklingsministeren. Her vektlegges politikk og retorikk mer enn realitetene, og midlene er blitt spredt på flere land og satsingsområder uten at forvaltningens kapasitet er blitt styrket deretter, ” skriver Skard.
Hun mener evaluering, kvalitetssikring og forskning om bistand må styrkes. At man i større grad må ut og finne ut hva som skjer.
”Kvalitetssikring av bistanden fikk til sammen 139 millioner kroner i 2010 – eller om lag en halv prosent av det samlede bistandsbudsjettet. Det står ikke i noe forhold til omfanget og kompleksiteten av utviklingssamarbeidet,” heter det i kronikken.
Skard mener at det er også merkelig at enheten som skal evaluere norsk bistand har kontor i Norad og er underlagt Utenriksdepartementet..
”Arbeidsdelingen mellom UD og Norad etter den siste omorganiseringen er neppe den mest effektive, og det bør sikres en egen uavhengig instans utenfor departementet og direktoratet som kan overvåke kvaliteten på bistandsvirksomheten. Instansen bør gis romslige ressurser, høy status og synlighet i offentligheten,” mener Skard. (b-a)
