Utviklingspolitisk debatt er viktig!
Jeg var nylig i Stortinget for å forsvare vår utviklingspolitikk. Det ble et ordskifte med mye engasjement, både i og utenfor Stortingssalen. Det satte jeg stor pris på. Utviklingshjelpen er en viktig del av vår innsats for å skape en bedre og mer rettferdig verden. Det er også en viktig del av det bilde vi presenterer av oss selv overfor den øvrige verden. Jeg er overbevist om at vi trakk gode veksler på dette i kampanjen vår for å få et sete i FNs Sikkerhetsråd.
Vi har en bred oppslutning om norsk utviklingshjelp. Jeg er sikker på at både kvaliteten i vårt arbeid og det langsiktige engasjementet vil tjene på en åpen og reflektert debatt om vårt forhold til den fattige del av verden.
I stortingsdebatten gav partiene støtte til arbeidet med å avvikle toll og kvoter på varer fra de fattigste utviklingslandene. Dette er veldig hyggelig. Forslaget om «Null toll for MUL», som Regjeringen nå formelt fremmer, er et stort framskritt for en integrert og troverdig utviklingspolitikk, et meningsfullt bidrag til utviklingslandenes eksportnæring og en god nyhet for norske forbrukere. Men jeg blir litt skuffet over at enkelte partier fortsatt mener at åpne grenser betyr mindre behov for bistand. Slik er det ikke. Bistand er nødvendig, ikke minst for å bidra til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv i fattige utviklingsland, og dermed en levedyktig eksportnæring.
Et viktig effektiviseringstiltak er avbinding av bistanden. Medlemslandene i OECDs utviklingskomite ble i april enige om felles retningslinjer for avbinding. Dette er et meget viktig vedtak, som mange land, inklusive Norge, har arbeidet lenge for å få i stand.
Jeg kan berolige en bekymret stortingsrepresentant og tidligere utviklingsminister - Hilde Frafjord Johnson - med at den norske avbindingsstrategien vil gå lenger enn det vi internasjonalt har forpliktet oss til. Men en «maksimumsløsning», slik min forgjenger krevde i Stortinget, kan jeg ikke love. Dette ville bety avbinding av all bistand, også den faglige. Ville det også bety at den store andelen av norsk bistand - om lag 25 prosent - som nå forvaltes av norske frivillige organisasjoner ville måtte gjøres til gjenstand for internasjonale anbudsrunder?
Vi synes det ville være en for stor omlegging. Vi vil snarere bygge videre på de frivillige organisasjonenes engasjement og dyktighet. Vi vil samarbeide nært, men vi vil også forvisse oss om at deres arbeid bidrar til helheten på en best mulig måte. Det er utviklingslandenes interesser som skal bestemme innretningen av utviklingssamarbeidet.
Det er mai. Det er nasjonaldag. Og det er høysesong for norsk selvfølelse. Derfor, kjære leser, når du går i 17. maitog, husk at vi bærer med oss en nasjonalformue i bunader og bunadssølv som trolig er betydelig større enn et samlet norsk bistandsbudsjett. I årene som kommer bør vi derfor også ha rygg til å bære et skikkelig løft for bistanden.
