Vannmålere vekker vrede i Soweto

Vann står øverst på lista over offentlige tjenester som vil bli privatisert. Det har mange kritikere spådd lenge. Nå har vannprivatiseringen nådd Soweto, Sør-Afrikas største og mest kjente township. Regjeringspartiet ANC satser på effektivisering, privatisering og selvfinansiering av basistjenester. Over de neste fem årene skal et privat og utenlandsk eid vannselskap, Johannesburg Water, oppgradere vann-nettet og forsyne innbyggerne med vann.
«Johannesburg Water fortsetter å gjøre framskritt i sitt 500 millioner kroners prosjekt for å oppgradere og erstatte gamle rørledninger og infrastruktur i Soweto for å kvalitetssikre service til sine klienter,» erklærer det franskeide vannselskapet på sine hjemmesider.

Må kjøpe vannkvote. Nye vannmålere er allerede installert i enkelte deler av Soweto i et prøveprosjekt, blant andre Phiri, og skal snart installeres i andre. Systemet med de nye vannmålerne, såkalte «vannmålere for forhåndsbetaling», skal i teorien gi husholdningen 6000 liter gratis vann. Når man har brukt opp sin gratis kvote, må man kjøpe mer fra vannselskapet. Hvis ikke kuttes vannet tvert.
Mange av Sowetos innbyggere opplever at utviklingen går feil vei. De mister basistjenester de før har hatt. Når flertallet av befolkningen er uten inntekt har få råd til å betale for strøm og vann

Harde tider. - Det skjer etter bare to uker, forteller Ellen Ntombana Makhubo, og hennes barnebarn Elizabeth. De sikter til tiden det tar før vannet kuttes når betalingen ikke er ordnet. Ifølge dem er enhver utgift for stor, også utgiftene til vann.
Ellen, med sine 86 år, er eneforsørger. De lever av hennes pensjon på ca. 900 kroner i måneden. Hun kjøpte nylig vann for 30 kroner, og måtte fylle på vann for 10 kroner til fordi vannet forsvant under klesvasken, forteller Elizabeth Makhubo. Hun sparer på alle kvitteringer de har og viser dem fram til oss.
- Det er harde tider, mener Ellen Makhubo.
Familien klarer seg ved å låne vann fra andre boligområder som ikke har fått nye vannmålere ennå, dessuten må de spare så godt de kan på vannet.

Skal deles på tolv. Kvoten på 6000 liter vann skal rekke ikke bare til huset hvor det bor fem personer. Det er vanlig i Soweto å bygge ut blikkskur i bakgården, hvor resten av familien bor. Hos Makhubo er de 12 personer som deler en liten kran i bakgården. Til sammenlikning bruker hver enkelt nordmann nesten 7000 liter hver i måneden, ifølge FN-sambandet.
- Vi ville aldri ha dette, men vi ble ikke spurt. Med forhåndsbetalt vann bruker vi mindre, men det er en byrde for lommeboka, sier Ellen Makhubo.
Elizabeth finner fram bruksanvisningen for vannmåleren og en liten nøkkel. Det lille digitale panelet som skal vise hvor mye vann de har igjen nekter å virke. Om vannmåleren har gitt fra seg sine lovede 6000 liter er det ikke mulig å måle, og den holder på hemmeligheten. Dessuten er det tomt uansett.
Elizabeth Makhubo vil gjerne bli kvitt den nye vannmåleren, men vet ikke om noe alternativ. I likhet med de fleste andre - og i motsetning til hva Johannesburg Water har lovet - har hun fått lite informasjon om hva vannprivatiseringen innebærer.
Den nye vannmåleren kommer i tillegg til strømboksen for forhåndsbetaling av strøm som de allerede har fått installert. Nå kuttes også strømmen midt i matlagingen.

Tenk om det brenner! Johannesburg Water krever at folk må signere en kontrakt før de får oppgradert vannledningen og får ny vannmåler. I en av gatene i Phiri har sju husstander nektet å skrive under - og fikk vannet helt kuttet i mai i år.
Nå må de hente vann hos kjente i andre deler av Soweto, så lenge det er mulig. Utenfor huset til M. B. Sithole står tomme vanndunker på rekke og rad. Selv søppelspannet bruker han til å samle vann. Han lever på pensjon og de magre sjukepengene til kona som fikk slag i fjor. Heldigvis tar ikke hans venner betalt for vannet han henter, noe mange andre gjør.
- Begynner der å brenne her, kan vi bare stå og se på at hele huset går med, sier Sithole.
- I denne gata har ingen vann til overs og kan ikke hjelpe meg å slukke. Brannvesenet bruker to timer på å komme hit, og innen da vil alt ha brent ned.

Trøbbel for ANC. Mens vi snakker med Sithole kommer en mann med trillebår og tomme vanndunker forbi for å hente vann et annet sted. Beauty Magolego i samme gate er også vannløs etter at hun nektet å signere kontrakten fra Johannesburg Water. Hun legger skylda for det manglende vannet hos ANC. Det blir ingen ny stemme til ANC fra Magolego.
Hun er bitter på hvordan ANC-regjeringa nå kan bidra til at man får basistjenestene kutta, etter som ANC ba folk nekte å betale for de samme tjenestene under apartheid. Apartheidregimet - i motsetning til dagens folkevalgte ANC - torde aldri å kutte folks strøm eller vann hvis de ikke betalte.
- Nei! Neste gang stemmer vi for Antiprivatiseringsforumet. Vi ser fram til valget! Kanskje stiller jeg selv, sier Magolego stolt og sint.

Rekker ikke langt. - Folk blir tvunget til å installere vannmålerne selv om de ikke vil, sier Daphne Seawater. Hun har jobbet i Soweto Electricity Crisis Committee i to år.
- President Mbeki har solgt vannet vårt til det franske selskapet Suez. Nå kommer Suez med de forhåndsbetalte vannmålerne, og vi vil ikke ha disse. Regjeringa vår jobber mot oss! Jeg forstår ikke hvorfor de bruker politi for å tvinge folk til å godta de nye vannmålerne, sier Daphne Seawater.

Tjuvkobler strøm. Soweto Electricity Crisis Committee ble stiftet for noen år siden for å kjempe mot de mange frakoblingene av familier som ikke kunne betale strøm. De siste to årene har de bidratt til tjuvkobling av strøm for 200.000 husstander over hele Soweto.
Daphne Seawater har nå tatt opp kampen også mot det nye vannsystemet. Hun vil heller ha den gamle månedlige grunnavgiften de hadde før, ikke ulik den vi har i Norge. SECC er redde for hva vannmangelen kan føre til av sjukdommer, i tillegg til at folk nå må bli mindre renslige. Media har også meldt om folk med grønnsakhager som nå må gi opp sitt hagebruk. De mister både mat og inntekter fra salg.
- I Everton tar folk nå penger for et glass vann. Og hvis jeg kommer på besøk og må låne toalettet spør de om jeg skal gjøre «nummer 1» eller «nummer 2». Skal jeg «nummer 1» er det greit, men skal jeg «nummer 2» må jeg betale. For da må jeg spyle ned etterpå!

(Sigurd Jorde er frilansjournalist og informasjonsmedarbeider i Fellesrådet for Afrika.)