Våpenhvileavtale underteget

I løpet av de siste ukene har det vært stor framgang i fredsforhandlingene. Tirsdag 19. februar kom partene til enighet om den videre rettsprosessen og forsoningsarbeidet. I løpet av helgen ble de enig om våpenhvilen. Demobiliseringen av LRAs tropper er neste sak på forhandlingsagendaen.

- Krigen er over, sier Mosambiks tidligere president Joaquim Chissano som har meglet i konflikten de siste 18 månedene.

24 timer etter at en endelig fredsavtale er undertegnet skal LRA-soldatene begynne å bevege seg mot et oppsamlingsleir på grensen mellom DR Kongo og Sør-Sudan. De skal beskyttes av soldater fra Sør-Sudans hær.

Forhandlerne fra opprørsgruppen Herrens motstandshær (LRA) og Ugandas regjering ble enig i midten av februar om at krigsforbrytelser begått under den 21 år lange borgerkrigen skal behandles av en spesialavdeling av høyesterett i Uganda. Mindre alvorlige forbrytelser skal løses gjennom en lokal forsoningsprosess som blir brukt av acholi-folket i Nord-Uganda.
- Under forhandlinger får man aldri alt, men LRA er glad for avtalen og er forpliktet til innholdet, sier James Obita, nestlederen i LRAs forhandlingsdelegasjon til Reuters.

Lederen for LRA og to andre ledere er siktet av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for grove krigsforbrytelser.

Fotsoldatene i LRA har allerede mulighet til å legge ned våpen og få amnesti. Avtalen som nå er inngått berører offiserene i LRA og spesielt de tre øverste ledere i bevegelsen som ICC ønsker arrestert.

Nye forhandlere. Det siste halvannet året har det vært fredelig i Nord-Uganda mens samtalene har pågått i byen Juba i Sør-Sudan. Joseph Kony, den ettersøkte lederen for LRA befinner seg i skogene i Garamba nasjonalpark i det nordlige DR Kongo. For noen uker siden ble det klart at nestkommanderende i LRA, Vincent Otti ble henrettet i fjor. Det verserer nå historier om splittelse blant opprørerne, at flere ledere er blitt drept og at en utbrytergruppe er på vei til Den sentralafrikanske republikken. Dette avvises av LRAs forhandlere. Bevegelsen endret sammensetningen av sin forhandlingsdelegasjon i slutten av januar.

Denne delegasjonen vendte tilbake til Juba mandag i forrige uke etter samtaler i Nairobi og med Kony i Garamba.
Ifølge kilder med kjennskap til forhandlingene har nå Kony gått god for store deler av fredsavtalen.

Forhandlingene er blitt tilrettelagt av visepresidenten i Sør-Sudan, Riek Machar.

Krever avklaring. Uganda har tidligere sagt at Joseph Kony har frist til 28. februar med å undertegne en avtale. Både Uganda, DR Kongo, FN-troppene i Kongo og USA har tidligere sagt at dersom ikke forhandlingen fører fram vil de forsøke å knuse LRA militært.

Ifølge LRA-forhandlerne er de ikke villige til å diskutere permanent våpenhvile og demobilisering før Konys framtid er avklart. Det er uvisst om det har nå skjedd.

Delavtalen om rettsforfølgese som tidligere er undertegnet forutsetter at dommerne i Den internasjonale straffedomstolen aksepterer at Ugandas spesialdomstol tilfredsstiller kravene til rettferdig og streng nok behandling av de som eventuelt blir dømt.

LRA forhandlerne ønsker at Ugandas regjering skal be FNs sikkerhetsråd om å vedta en resolusjon som setter arrestasjonen av Kony på vent i ett år. Et slik vedtak krever et flertall i rådet og at ingen av de faste medlemmene stemmer mot. Trolig vil Uganda vurdere om de går til dette skrittet ut fra de videre forhandlingene - om de tror at Kony virkelig vil overholde avtalen.

Folk som kjenner Kony tror aldri at han vil la seg arrestere for å sendes til Haag. Kony har ansatt to jurister som arbeider med hans sak. De har arbeidet for at Konys sak skal fremmes for retten i Uganda. De er nå i Juba og tror at et vedtak i FNs sikkerhetsråd er et alternativ for å løse fredsfloken.

Eksperter på internasjonal rett tror ikke ICC-siktelsen vil bli droppet. Direktør Martin Macpherson i Amnesty International understreker at dersom en nasjonal domstol tar saken vil ikke ICC forfølge Kony.
- Politisk forsoning er ingen unnskyldning for å la krigsforbrytere gå fri. Det ville undergrave det internasjonale rettssystemet. Jeg er trygg på at Kony vil måtte stå til ansvar for sine handlinger, på samme måte som Liberias Charles Taylor nå gjør det i Haag, sier Macpherson til Bistandsaktuelt.

Publisert 200208. Oppdatert 250208