Drømmen om USA - en afrikaners betraktninger

De fleste er tenåringer som har ambisjoner om å utdanne seg i USA, men det finnes også noen som bare ønsker å komme seg inn i drømmelandet på en eller annen måte.

Dessverre gis det svært sjelden visum til de som kommer uten reelle, solide begrunnelser. De ansatte i visumseksjon er drevne når det gjelder behandling av søknader. Likevel er det å reise til USA en drøm for mange unge afrikanere. Det er stort i seg selv fordi USA er den største og mektigste nasjonen i verden.

Magnet

De fleste som ikke har vært i USA, ser for seg et land som byr på utallige muligheter, derfor virker landet som en magnet på folk fra hele verden.

Da jeg besøkte USA i sommer for å delta på den andre samlingen til Transatlantic Forum on Migration and Integration, møtte jeg en rekke studenter fra skandinaviske land, særlig fra Danmark. De hadde alle kommet til USA for å skaffe seg midlertidige jobber, så dette fenomenet gjelder så visst ikke bare for afrikanere.

Jeg merket meg at de som reiser til USA av andre grunner enn studier, bør være forberedt på å bruke musklene, for de fleste jobbene krever fysisk styrke.

Da den amerikanske ambassaden gav meg visum for ett år med mulighet for flere innreiser, ble jeg svært begeistret. Jeg sendte e-post til min venn Juan Carlos Llorca, som bor i USA og arbeider for Associated Press, og spurte hvilke muligheter jeg hadde for å arbeide som journalist i USA.

Han fortalte at dette ikke ville bli er enkelt på grunn av en rekke formaliteter - man må ha arbeidstillatelse pluss diverse annen dokumentasjon. Hvis jeg derimot ønsket å jobbe i servicenæringen for å legge meg opp penger som jeg kunne ta med til hjemlandet, ville dette være mulig selv uten arbeidstillatelse, sa han. Jeg var meget skeptisk til dette for jeg ville nødig ødelegge mitt gode forhold til de amerikanske myndighetene.

Ïkke fristet

Jeg var heller ikke særlig lysten på å starte på en alternativ karriere. For en som er vant til å reise rundt og dekke nyheter og bearbeide dem på en datamaskin, virker det ikke særlig fristende å ta en hvilken som helst jobb i USA.

Tenk deg at du får en oppvaskjobb på et hotell eller en restaurant, og er berettiget til en lønn på USD 12 per time, med mulighet for noe tillegg hvis du gjør det bra. Jeg møtte en fyr fra Nigeria som var i akkurat den situasjonen. Det gav meg noe å tenke på. I hjemlandet mitt forsøker folk flest å unngå tilfeldige strøjobber, men i USA har de kanskje ikke noe valg. De må ta til takke med det de får, uansett om de har en universitetsgrad, fordi den kanskje ikke anerkjennes i USA.

Dette er den harde virkeligheten som møter de fleste tanzanianere og andre fra utviklingsland som gjør alt de kan for å komme til USA. Men noen av dem jeg møtte, forsikret meg om at det er mulig å tjene gode penger i servicenæringen, for eksempel ved å jobbe på et hotell. Hvis du er litt nøysom, kan du spare penger nok til å betale for den beste utdannelsen USA kan by på. Men dessverre har mange fra min del av verden en tendens til å foretrekke en mer overdådig livsstil med fest og lystig lag. På swahili har vi det dekkende uttrykket "Limbukeni" i denne sammenheng.

Lavere pengeforbruk

Det var imidlertid interessant å høre at folk fra vestlige land ofte klarer seg med et lavere pengeforbruk. Kanskje er det fordi det kapitalistiske systemet har lært dem at de stadig må betale regninger. Etter min mening er det smart å være forsiktig med utgiftene. Levekostnadene i USA er tross alt meget høye. En flaske cola koster en og en halv dollar. I Tanzania koster den mindre enn 30 cent.

Tusener av unge menn og kvinner fra Kina og India slår seg stadig ned i USA. Noen av dem lever under svært kummerlige forhold. Men som Thomas Friedman skrev i boken The World is Flat, reiser mange kinesere til USA for å studere IT. De utdanner seg blant annet til programmerere, et yrke som det er stor etterspørsel etter i deres hjemland. Friedman sier videre at de fleste av dem reiser tilbake til hjemlandet, starter sin egen forretningsvirksomhet og klarer seg bra.

Min venn Juan Carlos fortalte også om folk som slår seg ned i USA uten å skaffe seg en respektabel jobb. Han viste til eksempler på folk som hadde gått inn i prostitusjon. Han fortalte om mannlige innvandrere som tjener USD 70 i timen som prostituerte. Da jeg spurte hva de mannlige prostituerte gjorde, svarte han at de solgte kroppen sin til menn og kvinner. Jeg ble sjokkert over å høre noe så avskyelig.

Illegale

Han fortalte meg at enkelte gjør hva som helst for å klare å betale husleien og andre regninger som de er nødt til å betale. Under mitt opphold i Texas ble jeg fortalt at det er omkring 12 millioner illegale innvandrere i USA, og at myndighetene ikke gjør noe med dette. Ansatte i innvandrersektoren fortalte meg at ingen har tid til å gjøre noe med illegale innvandrere med mindre de blir involvert i kriminalitet. Så det ser ikke ut til å være noe problem å være illegal innvandrer i USA, så lenge du vet å holde deg unna kriminalitet.

Det å skaffe seg arbeid ser heller ikke ut til å være noe stort problem for illegale innvandrere. Det finnes for eksempel kinesiske investorer som foretrekker billig arbeidskraft. De tilbyr arbeid og understreker at kontrakten er med dem - det vil si uten skatt til staten. En annen løsning kan være å bruke arbeidstillatelsen til en venn.

Jeg fikk anledning til å snakke med lederen av Catholic Charities, en frivillig organisasjon i Texas, som bistår innvandrere med å skaffe seg lovlig oppholdstillatelse. Denne organisasjonen hjelper også hjemløse. Til min store forbauselse fortalte lederen meg at de serverer mat til over 150 personer hver eneste dag. Menneskene de hjelper, har ulik bakgrunn. Noen er hjemløse, noen har mistet jobben og noen er innvandrere.

Det er ikke vanskelig å forestille seg at disse menneskene lider stor nød. Jeg fikk også mulighet til å snakke med dem om vanskelighetene de opplever. Noen fortalte at de var illegale innvandrere fra Mexico, andre var fra Vest-Afrika, Kina eller Asia. Det kommer en stor strøm av mennesker over grensen fra Mexico til USA hver eneste dag. En kvinne som ble presentert for meg med navnet Dematera Spanodesa, fortalte meg at hun kom fra Mexico og hadde kommet seg til USA for å føde, slik at barnet skulle få amerikansk statsborgerskap.

Selv kommer jeg fra Tanzania, ett av de fattigste landene i verden. Men tilstandene jeg har vært vitne til i USA, har gjort dypt inntrykk på meg.

Kizito Makoye er en tanzaniansk journalist som nylig besøkte USA.