En verden og en Verdensbank i endring

De siste 68 årene har USAs håndplukkede kandidat til å lede Verdensbanken blitt godkjent av bankens styre med automatikk. I en tid der USA er svekket, benytter utviklingsland muligheten til å vise muskler, og har for første gang fremmet to kandidater: en nigeriansk kvinnelig økonom med støtte fra hele Afrika og en colombiansk mannlig økonom med bred støtte fra faglige miljø.

”Det er på tide at noen med utviklingsekspertise leder verdens største utviklingsinstitusjon”, sa Obama i det han offentliggjorde USAs nominasjon. Dette standpunktet har blitt hyllet verden over, og uansett hvem som vinner vil bank fra 1. juli av for første gang styres av en president med utviklingsbakgrunn.

Nigerianske Ngozi Okonjo-Iweala ble intervjuet av bankens styre på mandag, colombianske Jose Antonio Ocampo ble intervjuet i går, og USA-nominerte Jim Yong Kim intervjues i dag. Skulle USAs utpekte nok en gang bli president, er det som Ocampo, sier: ”Kanskje prosessen ikke forandres denne gang, men vi har i hvert fall kjempet for at systemet på sikt vil forandres”.

Jim Yong Kim: Nominasjonen som overrasket

Valget av Kim som presidentkandidat overrasket mange. Han har verken bakgrunn i økonomi eller finans, noe som har kjennetegnet de siste elleve presidentene. Ettersom utviklingsøkonom Jeffrey Sachs drev en målrettet og intensiv valgkampanje i forkant av presidentnominasjonen, ble det vanskelig for Obama å velge en kandidat uten noe utviklingsekspertise. 

Kritikere av Kim anklager ham for å være anti-vekst og anti-globalisering på bakgrunn av boka ”Dying for Growth” og generelt inkompetent når det kommer til finansspørsmål (noen år tilbake skal han ha innrømmet at han ikke visste hva et hedgefond er). Til tross for at Harvard-professor Lant Pritchett kalte Obamas nominasjon en ”flause” for USA har de fleste amerikanske kritikere likevel vært positive til Kim.

Boka ”Dying for Growth” er imidlertid verken anti-vekst eller anti-globalisering. Den tar opp kritikk av vekst som var ganske vanlig på 90-tallet, som går ut på at vekst ikke gagner alle. Som respons på slik kritikk har Verdensbanken økt fokus på sikkerhetsnett og fattigdomsbekjempelse. I Financial Times skriver Kim at han vil ta med seg erfaringene til fødelandet sitt, Sør-Korea, et av få land som har fått til overgangen fra utviklingsland til industrialisert land. Bistand, strategisk integrering i verdensøkonomien, og investeringer i mennesker og infrastruktur, var avgjørende. Kim anerkjenner likevel at alle land må følge sin egen utviklingsmodell.

Mulighet til å bryte med gamle tradisjoner

Verdensbanken har alltid fått presidenten i banken på bakgrunn av en uformell avtale de har med Europa, inngått i 1944. Men denne gang får USA konkurranse fra Nigerias finansminister Ngozi Okonjo-Iweala og økonomiprofessor Jose Antonio Ocampo. De har begge mye høyere økonomisk kompetanse enn Kim og de har begge hatt lederstillinger i multilaterale institusjoner før; Okonjo-Iweala i Verdensbanken og Ocampo i FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karribien (ECLAC).

Okonjo-Iweala har drevet en massiv mediakampanje de siste ukene. Hun har fått bred støtte, særlig fra konservative aviser og hos NGOer som fasineres av ideen om å ha en afrikansk kvinnelig president. Både Okonjo-Iweala og Ocampo har stilt opp til TV-debatt hos Center for Global Development (CDG) for å svare på spørsmål fra sivilsamfunn og journalister. Kim har derimot knapt gitt lyd fra seg og han stilte ikke opp hos CGD selv om han, som de andre, ble invitert.

Ikke så utradisjonell politikk

Det som er kontroversielt med kandidatene er at de ikke kommer fra USA. Bildet media har tegnet av Okonjo-Iweala er at hun er en flott og spennende kandidat fordi hun er afrikansk, kvinne, finansminister i et utviklingsland, har doktorgrad i økonomi og har jobbet i Verdensbanken. Om man ser litt nærmere på erfaringen hennes, vil man imidlertid fort gjenkjenne tradisjonell Verdensbank-politikk. Hun tross alt jobbet i banken i 21 år uten å vise vilje til å reformere den, og får massiv støtte fra Verdensbank-veteraner.

Ocampo har fått overveldende støtte hos økonomer verden over. Hans erfaring i FN og som finansminister og landbruksminister i (relativt markedsliberalistiske) Colombia trekkes fram som positivt. Han har fremmet mange interessante og originale ideer om økonomisk utvikling både i FN og i akademia. Ocampo har sagt til Financial Times at han mener Verdensbanken trenger økt finansiering og at IMF og Verdensbanken kunne ha godt av å bli mer lik FN-institusjoner. Ocampo har også sagt at Kim mangler bred utviklingsekspertise, og at Okonjo-Iweala er en bedre kandidat enn Kim. Okonjo-Iweala har siden sagt det samme om Ocampo. 

Nytt verdensbilde, nye institusjoner?

Svært mye har forandret seg siden Verdensbanken og IMF ble stiftet i Bretton Woods i 1944. I dag er USA og Europa i tilbakegang mens Asia og Afrika vokser i rekordfart. BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kind og Sør-Afrika) står i dag for over halvparten av global økonomisk vekst. Og med økonomisk vekst kommer politisk makt, noe blant annet illustreres av utvidelsen fra G7 til G20.

Istedenfor å samle seg bak en felles kandidat, har BRICS-landene begynt å utforske muligheten til å starte sin egen utviklingsbank. Målet med banken er å skape et alternativ til IMF og Verdensbanken og å begrense deres avhengighet av dollaren som verdens reservevaluta. BRICS-banken er også ment å støtte store infrastruktur prosjekt i utviklingsland for å stimulere arbeidsmarked, handel og investeringsmuligheter. Opprettelsen av en BRICS-bank er ikke heldig for Verdensbanken, som alt har blitt forbigått av Kina og Brasil når det kommer til utlånsmengde til utviklingsland.

Det er bred enighet om at Verdensbanken må omdefinere seg selv og sitt mandat om den vil fortsette å være relevant for utviklingsland. Med Obama-administrasjonens nominasjon antyder de at USA er forberedt på å støtte en fersk tilnærming til utvikling.

Verden er i endring og det er Verdensbanken også.

Kandidatene

Jim Yong Kim

• Tittel når nominert: President av eliteuniversitetet Dartmouth
• Nasjonalitet: Amerikansk, men født i Sør-Korea.
• Arbeidserfaring: Tidligere leder av HIV/AIDS-avdelingen til Verdens helseorganisasjon (WHO), grunnlegger av helseorganisasjonen ”Partners in Health” (1987), og leder av Dartmouth.
• Utdanning: Medisinutdanning og doktorgrad i antropologi fra Harvard
• Nominert av: USA
• Fikk støtte fra (I tillegg til Verdensbankens styre): Amartya Sen, Jeffrey Sachs, Washington Post
• Sagt om utviklingslands utfordringer: Å investere i menneskelig kapital er en økonomisk og moralsk nødvendighet.

Ngozi Okonjo-Iweala

• Tittel når nominert: Finansminister i Nigeria
• Utdanning: Doktorgrad i regional økonomi fra MIT
• Arbeidserfaring: Utviklingsøkonom i Verdensbanken
• Nominert av: Sør-Afrika, Nigeria og Angola
• Fikk støtte fra: Den afrikanske unionen, Financial Times , The Economist , Forbes magazine , 39 tidligere Verdensbankansatte
• Sagt om utviklingslands utfordringer: Arbeidsløshet og manglende infrastruktur.

Jose Antonio Ocampo

• Tittel når nominert: Professor ved Columbia University i New York
• Utdanning: Doktorgrad i økonomi fra Yale
• Arbeidserfaring: Tidligere finansminister og landbruksminister i Colombia og generalsekretær for FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karribien (ECLAC).
• Nominert av: Brasil og Den dominikanske republikk
• Støtte fra: Over 100 økonomer verden over, blant annet Jørn Rattsø fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
• Sagt om utviklingslands utfordringer: Å diversifisere økonomien, oppgradere fra råvareeksport, bygge ut infrastruktur. Den viktigste utfordringen: Å takle effektene av klimaendringer.