Fattige land kutter oljesubsidier

 Verdens fjerde folkerikeste land – Indonesia – kutter nå kraftig i subsidiene til billig bensin, diesel og elektrisk kraft fra forbrenning av fossil energi. I 2013 brukte landet 170 milliarder kroner på subsidier av drivstoff og strøm fra kraftverk drevet av kull, olje, gass eller diesel. Subsidiene har i en årrekke gjort store innhogg i de offentlige utgiftene – og kostet mer enn utgiftene til utdanning, helse og velferd til sammen.

Mer på skole, mindre på olje

Godt hjulpet av det dramatiske fallet i oljepris siden i fjor sommer, er Indonesia nå i ferd med å tette pengesluket. På tross av omfattende protester i gatene har den nyvalgte presidenten Joko Widodo holdt løftene om kutt. Fra nyttår 2015 ble det meste av subsidiene avskaffet, men diesel skal fortsatt subsidieres med rundt 70 øre literen.
Samtidig skal myndighetene øke pengebruken til kontantutbetalinger til de fattigste, og til offentlige helsetilbud og skoler. 

– Historisk sjanse

Erik Solheim, leder for OECDs utviklingskomité DAC og tidligere utviklings- og miljøvernminister, mener verden nå i 2015 har en historisk sjanse til å kvitte seg med subsidiene av fossilt brennstoff.

– Dette er en av de viktigste reformene som verden kan gjøre dette året, sier Solheim til Bistandsaktuelt.

Prisen på olje på verdensmarkedet har falt fra over 110 dollar fatet i fjor sommer til under 50 dollar fatet ved utgangen av januar. Det betyr at subsidiene nå kan reduseres uten at forbrukerne merker det.

Negative effekter

Det er stor enighet internasjonalt om at subsidiene øker etterspørselen etter fossilt drivstoff, gjør det mindre interessant å investere i miljøvennlig og energibesparende teknologi, har negative fordelingseffekter og legger beslag på penger som kunne vært brukt til helse og utdanning.

Skrekkeksemplene på statlige subsidier av drivstoff er Venezuela der en liter bensin koster rundt ti øre literen, eller Saudi-Arabia, der prisen ligger rundt en krone.

Ifølge tall fra det internasjonale energibyrået IEA står utviklingsland for det meste av subsidiene. Oljeproduserende land som Iran, Saudi-Arabia og Venezuela utgjør én gruppe land som bruker mye penger på subsidier.

Men også fattige land som er avhengig av å importere olje, blant dem Indonesia, India og Egypt, bruker enorme summer årlig. 

Gavner de rike

Solheim peker på at en stor del av subsidiene går til drivstoff. Det kommer særlig middelklassen til gode.

– Dette er en av de sikreste subsidiene av den øvre middelklasse som vi vet om. Øvre middelklasse har bil. Lavere middelklasse har motorsykkel, mens de fattigste har ingen av delene, påpeker Solheim.

Beregninger offentliggjort av det internasjonale pengefondet IMF vister at de 20 prosent rikeste i gjennomsnitt stikker avgårde med 43 prosent av effekten av lavere priser på fossilt brensel. De fattigste 20 prosent av befolkningen må nøye seg med sju prosent av subsidiene.

Langvarig diskusjon

Indonesia er ikke alene om å kutte. Ifølge det internasjonale energibyrået IEA har både Sri Lanka, Malaysia og Brasil redusert subsidiene det siste året. I Iran økte prisene på bensin til nesten det dobbelte i april i fjor. I India har prisene på diesel økt gradvis, men parafin og propan er fortsatt subsidiert.

– Dette er et tema som har vært diskutert lenge. Flere land utnytter nå de lave prisene på verdensmarkedet til å gjøre noe de lenge har ønsket å gjøre, sier økonom Jon Ødegård Hansen ved IEA i Paris.

Utfordringen er hva som skjer om prisene på verdensmarkedet går tilbake gamle høyder. Da vil bortfallet av subsidier merkes i lommeboka, og det vil bli et press på myndighetene i mange land om å gripe inn.

– Det interessante, slik vi ser det, er om myndighetene greier å følge opp når prisene stiger igjen. Det vil bli utfordrende, sier Hansen til Bistandsaktuelt.