Rekord-import fra utviklingsland

Fortsetter trenden, vil Norge i år kjøpe varer fra utviklingsland for mer enn 100 milliarder kroner. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er imidlertid et langt sprang fra Kina til de minst utviklede landene (MUL). Trekker vi fra oljeimport, utgjorde MUL-landene i 2013 bare fire promille av norsk import.

• Les saken: Ingen løfter om redusert toll

Norge innførte i 2002 nulltoll på eksport fra MUL-landene. I 2008 ble ordningen med nulltoll utvidet til 14 nye land. Null-toll-satsingen ble den gang omtalt som et stort framskritt, men eksperimentet har vist at null toll ikke er nok for å lykkes med eksport til rike land.

– Veldig få av de fattigste landene har greid å eksportere. Men det finnes noen unntak. Blant dem er Bangladesh, sier seniorforsker Arne Melchior ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Bistandsaktuelt.

Bangladesh har økt sin kleseksport år for år, og solgte i 2013 klær til Norge for én milliard kroner.

Kambodsja kan være inne på samme spor. Landet har doblet eksportverdien av klær og sko til Norge på fem år. I 2013 utgjorde dette 214 millioner kroner, ifølge tall fra SSB.Sett under ett har likevel effektene av nulltoll vært begrenset.

Nest fattigste

Hindringene for de fattigste landene er mange, og tollsatser kan være det minste problemet. Mangel på teknologi, strenge standarder for matsikkerhet i rike land og krav om leveringssikkerhet er snubletråder for eksport fra fattig til rik.

I 2012 ledet Melchior en forskningsstudie ved NUPI som endte opp med å anbefale økt tollfrihet også for de nest fattigste landene, kjent som lavere mellominntektsland (LM-land).

En stor del av verdens fattige bor i LM-land. Argumentene var så gode at den rødgrønne regjeringen endret tollreglene. Riktignok gikk den ikke så langt som forskerne anbefalte.

GSP står for Generalised Scheme of Preferences og brukes om tollregimet som alle utviklingsland omfattes av. De nye reglene er kjent som GSP+.

GSP+ innebærer at 40 nye land nå har nulltoll eller nesten nulltoll på en rekke varer til Norge: full tollfrihet på industrivarer som klær og tekstiler, og redusert toll på en del landbruksvarer. Ghana, Irak, Marokko, Sri Lanka og Nicaragua er eksempler på GSP+-land.

Eksportevne øker med BNP

– Det blir nok ikke verdensrevolusjon av dette heller, medgir Melchior med et smil.

Han peker imidlertid på at disse landene har større evne til å dra nytte av fordelene med lettere tilgang til eksportmarkeder enn det de aller fattigste har.

NUPI-forskeren sier det er stor forskjell på hvilken kapasitet fattige land har, men i gjennomsnitt øker evnen til å eksportere med økt BNP per innbygger.

– Det er bare å se på eksportstatistikken for verdenshandelen, så ser man at eksporten øker med inntektsnivå, sier Melchior.

Land som er litt mer velstående har gjerne litt bedre utdanningsnivå, mer velfungerende infrastruktur og mer effektive private og offentlige institusjoner. Et fungerende tollvesen og en troverdig veterinærkontroll kan for eksempel være helt avgjørende for noen typer eksport.

På linje med EU

Rike EU-land har lenge hatt de samme fordelene som det LM-landene nå får. Et land som Marokko skal for eksempel nå kunne konkurrere på like fot med Spania om å selge tomater eller appelsiner til Norge.

Fortsatt beskyttes norsk landbruksproduksjon på områder som melk, ost og kjøtt. Også frukt og grønt har omfattende tollvern i sommer halvåret.

Mot anbefalingene i NUPI-studien til Melchior og hans medforfattere, valgte den rødgrønne regjeringen å utelukke land med mer enn 75 millioner innbyggere fra den nye ordningen. Det innebærer at Filippinene, India, Pakistan, Vietnam, Nigeria og Indonesia ikke er omfattet av GSP+.

NUPI-forskerne har pekt på den kraftige veksten i import av råvarer til norsk oppdrettsnæring som et eksempel på en suksesshistorie.

En voksende norsk oppdrettsnæring har sett seg rundt i verden etter fôr til laksen, og fant sine leverandører i Sør-Amerika. Etterspørselen fra Norge har ført til en voldsom vekst i eksport av proteiner i form av fiskemel fra Peru og soya fra Brasil.

Brasil og Peru er allerede for rike til å være omfattet av tollfrihet gjennom GSP+. Importen skjer likevel delvis gjennom unntaksbestemmelser som gir tollfrihet fra de ordinære tolltariffene. Årsaken er at det er i Norges interesse å sikre at oppdrettsnæringa kan fortsette å vokse.

Ikke bastkurver

Verdien av denne eksporten utgjorde allerede i 2010 til sammen godt over to milliarder kroner for de to søramerikanske landene, og veksten har bare fortsatt. I Norges handel med utviklingsland er det få varer som kan matche slike volumer.

Handelsstrømmer av denne størrelsen kan være nødvendig dersom målet er å løfte mange mennesker ut av fattigdom.

– Det er viktig å ikke bli for fokusert på bastkurver, sier Melchior.

Forskeren skynder seg å legge til at også håndverksprodukter i liten skala kan være viktige, men at Norge er et lite marked. For utviklingslandenes del er det å kunne kobles opp mot store økonomiske sektorer som oppdrettsnæringa av stor betydning.

– Det er først når det kommer store varestrømmer at det virkelig blir penger i kassen, sier Melchior.