Vest-Kina henger etter
BEIJING (b-a): Økte krav om utdanning er i ferd med å bli en ny årsak til fattigdom i Kina, og mange klager over kostnadene. Årlige utgifter for en elev i høyere utdanning utgjør i snitt omlag 74 prosent av inntekten for en gjennomsnittshusholdning i Vest-Kina.
Mens utdanning skulle være en vei ut av fattigdom, kan det altså være tvert om for en del familier i den svulmende superøkonomien i Øst. Dette er ett av en rekke interessante funn i en omfattende levekårsundersøkelse som er finansiert av det norske Utenriksdepartementet.
Levekårsundersøkelsen omfatter 11 provinser og autonome regioner i Vest-Kina - med en samlet befolkning på 368 millioner mennesker. Flere av disse provinsene og regionene er blant de fattigste i Kina, og levekårsmessig er avstanden enorm til den rike og velutdannede befolkningen i østkinesiske storbyer som Shanghai og Beijing.
- Det har vært en ubalanse i utviklingen mellom regioner i Kina, og det vil kreve store anstrengelser i framtida skal vi få rettet på dette, innrømmet viseminister for vitenskap og teknologi Shang Yong under framleggelsen av rapporten i Folkets store hall i Beijing.
Endringsprosessene i samfunnet og den raske velstandsutviklingen i landet kommer tydelig til syne også i studien fra Vest-Kina. Mens 86 prosent av befolkningen i aldersgruppen 15-24 år kan lese og skrive, er tallet bare 44 prosent for aldersgruppen 45-54 år. Og blant de eldste - de over 65 år - halveres tallet enda en gang. Blant disse er det bare én av fem mennesker som ikke er analfabeter.
Ikke råd til skole. Nesten 40 prosent av husholdningene i Sør-Vest og 24 prosent av husholdningene i Nord-Vest-Kina oppgir at de ikke har råd til å sende barna på ungdomsskole. Selv i husholdninger der foreldrene selv har videregående skole eller høyere, er det enkelte som oppgir at de ikke har råd til å sende barna på ungdomsskolen. For helse er det lignende funn som for utdanning. Tross økte gjennomsnittsinntekter er det mange som faller utenfor, og som ikke har råd til å oppsøke lege.
- Dette er ikke et problem bare for den fattige landsbygdsbefolkningen. Selv blant relativt velstående mennesker i byene oppfattes utdannings- og helseutgifter som et alvorlig problem, sier Zhong Yuanjun som er instituttleder ved Nankai-universitetet i Yunnan-provinsen til Bistandsaktuelt.
Dårlig ernæring. 70 prosent av befolkningen i Vest-Kina bor på landsbygda. Levekårene for disse er betydelig dårligere enn for befolkningen i byene. 74 prosent oppgir at de ikke har råd til å spise kjøtt, kylling eller fisk mer enn tre ganger i uka - mot 31 prosent i byene. Én av tre husholdninger på landsbygda oppgir at de ikke har råd til å kjøpe noen nye klær i løpet av året.
Tross dystre tall er det samtidig både framgang og optimisme i vestkinesiske provinser, både på landet og i byen - og folk flest har tiltro til myndighetenes evne og vilje til å styre landet i riktig retning. Til sammen 55 prosent av befolkningen i byene og 65 prosent på landsbygda oppgir at deres økonomiske situasjon er blitt forbedret i løpet av de siste fem årene. Samtidig forventer 42 prosent i byene og 44 prosent på landsbygda at situasjonen vil være enda bedre om nye fem år, mens om lag 16 prosent mener den vil være som i dag. Bare 9 prosent mener den vil bli verre.
Forskerne bak rapporten mener svarene kan være et utslag av at kinesiske myndigheter de siste årene har klart å få til merkbare resultater i sin satsing for å gjøre noe med levekårene på landsbygda.
- Undersøkelsen frambringer noen slående fakta om et land i rivende utvikling, sier utviklingsminister Erik Solheim som var til stede under lanseringen i Beijing.
Han viser blant annet til den optimismen som preger mange av svarene som er gitt.
- Det er flott å se at så mange tror at morgendagen vil bli bedre enn dagen i dag, sier utviklingsministeren.
Han karakteriserer den økonomiske utviklingen i Kina de siste årene som den viktigste historiske begivenheten i vår tid.