– Viser at folkeretten vakler

– Det er et av de styggeste eksemplene på at den rettsordenen som verdenssamfunnet bygget etter annen verdenskrig, vakler, sier Erik Hagen, leder i Støttekomiteen for Vest-Sahara. 

1. november tok FNs Sikkerhetsråd en dramatisk avgjørelse for den 50 år gamle konflikten i Vest-Sahara. De la Marokkos autonomiforslag til grunn for veien videre mot en politisk løsning.

Marokkos forslag innebærer at territoriet skal innlemmes i Marokko som en autonom region, men uten mulighet for full uavhengighet. 

– Det har i en årrekke vært et stort paradoks i Sikkerhetsrådets tilnærming til konflikten ved at man både påpeker Vest-Saharas folks rett til å bestemme selv, og samtidig gir en slags forrang til Marokkos tilnærming, som er å ignorere selvbestemmelsesretten.  Den nye resolusjonen gjør konflikten enda vanskeligere å løse. I Vest-Sahara velger vestlige regjeringer nå å lukke øynene fullstendig for de prinsippene som man forsvarer andre steder, mener Hagen.

– Lukker øynene når de vil

Konflikten i Vest-Sahara handler om territoriets status etter at Spania trakk seg ut i 1975. Marokko har siden den gang okkupert mesteparten av området, mens frigjøringsbevegelsen Polisario, som representerer saharawiene, krever full selvstendighet for Vest-Sahara som Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR).

Marokko kontrollerer i dag omtrent to tredjedeler av territoriet, inkludert de mest verdifulle områdene med naturressurser. Våpenhvilen mellom de to partene brøt i 2020 og de har siden da vært i en lavintensitetskrig langs frontlinjen.

I praksis setter resolusjonen i Sikkerhetsrådet, ført i pennen av USA, en strek for selvbestemmelse for Vest-Saharas folk, mener Hagen. 

– Fra i dag gir det ingen mening at Danmark snakker om selvbestemmelsesretten på Grønland, eller at britene snakke om en selvbestemmelsesrett på Falklandsøyene, når de samtidig sier at det er realistisk at Marokko skal ha Vest-Sahara. Disse statene som prater om folkerett, de framhever det bare når de vil, og så lukker de øynene når de ikke vil. De skyter seg selv i foten.

Migrasjon, business og allianser

Sikkerhetsrådet oppfordrer sharawiene og Marokko til forhandlinger uten forhåndsbetingelser, men "legger autonomiforslaget fra Marokko til grunn for veien videre mot en politisk løsning".

USA skrev resolusjonsforslaget som ble lagt frem i Sikkerhetsrådet, og så fikk flertall.

– Med andre ord: Vi har en stat som allerede anerkjenner Vest-Sahara som en del av Marokko, i strid med FN-charteret, som skriver uttalelsene til Sikkerhetsrådet. Så får de da støtte fra Frankrike som også sier at Vest-Sahara er en del av Marokko.

FN har gjentatte ganger fordømt Marokkos okkupasjon. Internasjonale domstoler fastslår at avtaler i og ressursutnyttelse med territoriet forutsetter samtykke fra det saharawiske folket. og det er bred enighet i folkeretten om at det saharawiske folket har permanent suverenitet over sine egne ressurser. 

Men i 2020, i Trumps første presidentperiode, ble USA det første landet som anerkjente Marokkos krav om suverenitet i Vest-Sahara. 

Siden har også Israel og Frankrike (i 2024) støttet Marokkos suverenitetskrav. Storbritannia og Portugal (i 2025) har offentlig støttet Marokkos forslag på løsning på konflikten, noe som har styrket Marokkos internasjonale posisjon.

Erik Hagen ser FNs nye resolusjon som en videreføring av Trumps anerkjennelse i 2020.

– Hvorfor mener du at USA, Frankrike og Israel har interesse av denne resolusjonen? Hvorfor skjedde det nå?

– For europeiske stater handler dette mest om at man ønsker å få kontroll på flyktningstrømmene fra Afrika gjennom Marokko. Frankrikes posisjon er lett å forstå ut ifra forretningshensyn i Marokko og historiske bånd. Den amerikanske posisjonen er litt mer kompleks. Marokkansk-israelske interesser er ofte overlappende.

Ikke bærekraftig fred

Uansett motivasjoner blant stormaktene, tviler mange på sjansen for en bærekraftig fred hvis saharawienes rettigheter nå blir satt strek over. 

– Er det ikke noe i at dette er den mest realistiske veien fremover etter 50 års konflikt? 

– Hvis vi av hensyn til realisme skal la Vest-Sahara bli Marokko, da kan vi av hensyn til realisme også la Ukraina bli en del av Russland. Så realpolitikk handler om hvor kort perspektiv du skal gidde å lese verden i. Men de fleste av oss ønsker en fredelig verden inn i framtiden, og at alles interesser ivaretas over tid. Da må kjørereglene mellom stater gjelde.

Erik Hagen berømmer den prinsipielle norske holdningen til konflikten. Men han etterlyser at regjeringen tar det opp med våre europeiske allierte. 

– I november 2024 sa Espen Barth Eide sier noe vakkert. Og det er at hvis en okkupasjon, en anneksjon, vedvarer over tid, så endrer ikke det legitimiteten ved den. Det vedvarer å være folkerettsstridig selv om det går tid. Det syns jeg er viktig poeng, og i tråd med den tverrpolitiske norske posisjonen.