– Vi må stramme inn livreima

Landet, som i mange år hadde en sterk og ekspansiv eksportøkonomi og en relativt god levestandard, kjemper fortsatt med ettervirkningene av sammenbruddet i landets gruveindustri og flere tiår med økonomisk vanstyre. Mens nasjonaløkonomene rapporterer om en begynnende økonomisk vekst, vektlegger mange zambiere at utviklingen går for tregt og at de har langt mindre å rutte med i dag enn de hadde for 10-15 årene.
Og nå skal man stramme inn livreima enda mer, forsikrer landets president Levy Mwanawasa.

«...misforståelser». «Kjære landsmenn, året som ligger foran oss kommer ikke til å bli enkelt», fastslo presidenten i en nyttårstale som i vel så stor grad var adressert til det internasjonale samfunnet som til eget folk.
Presidenten lovte stram budsjettdisiplin, kutt i mindre viktige utgiftsposter og enkelte nye tiltak på inntektssiden i budsjettet for 2004 som vil bli lagt fram i slutten av januar.
«Dette har vært nødvendig som følge av enkelte misforståelser med våre samarbeidspartnere knyttet til hvordan vi skal videreføre våre privatiseringsprogrammer», sa han. Mwanawasa viste også til «enkelte budsjettmessige uheldige episoder» som hadde tvunget det internasjonale samfunnet til å utsette videreføringen av gjeldssletteinitiativet HIPC for Zambias vedkommende. En slik videreføring kunne ha gitt landet et gjeldskutt på 3,8 mrd. dollar per desember 2003.
Ifølge presidenten har Zambia - med en gjeld på om lag 7 mrd. dollar - ikke råd til å la være å følge opp kravene om budsjettdisiplin dersom landet skal bli en del av den videre oppfølgingen av gjeldssletteinitiativet. Om man klarer dette vil ventelig bli avklart i løpet av første halvår 2004.

IMF utsatte lån. Zambisk økonomi har de siste årene vist tegn til bedring. Nasjonalproduktet har vokst med 17 prosent i perioden 1999-2003, noe som innebærer en vekst per capita på om lag det halve. Veksten har kommet i ulike næringer, blant annet i gruveindustrien, men landet har store problemer i forhold til finanspolitisk planlegging og budsjettstyring, mener internasjonale observatører.
Det internasjonale pengefondet (IMF) utsatte i juni 2003 inntil videre utbetalingen av et lån på 100 millioner dollar til Zambia, etter at landet rapporterte om et uventet anslått budsjettunderskudd på omlag 125 millioner dollar (omlag 875 millioner kroner). En hovedårsak var et «kostbart lønnsoppgjør» for drøyt 120.000 ansatte i offentlig sektor. Myndighetene fulgte senere opp et krav fra IMF om reforhandling av avtalen med fagforeningene. I dag befinner saken seg på venteliste i rettsvesenet, etter at fagforeningene først hadde reagert med omfattende streiker og protestaksjoner.
Budsjettunderskuddet ble ytterligere forverret seinere på året, da myndighetene ble enige med fagforeningene i gruveindustrien om å utbetale 45 millioner dollar i sluttvederlag til oppsagte arbeidere etter privatiseringen for tre år siden.

Må i retten. Mens Zambia ved årets begynnelse beregnet et underskudd på statsbudsjettet tilsvarende 1,5 prosent av brutto nasjonalproduktet, anslår man nå rundt 5 prosent. Det tilsvarer om lag 130 millioner dollar. Pengefondet er bekymret for at det store underskuddet på budsjettet skal bidra til svekket betalingsevne i forhold til utenlandsgjelden som i dag er på omlag 7 milliarder dollar (ca. 46 mrd. kroner), økt innenlandsk opplåning, rentepress og økt inflasjon.

Låner opp innenlands. - De store budsjettunderskuddene er i øyeblikket det største faremomentet for zambisk økonomi, sier Norges ambassadør Halvard Lesteberg.
I fravær av en påfylling av midler fra IMF «løses» budsjettunderskuddene ved at regjeringen låner opp betydelige summer i det zambiske finansmarkedet.
- Dette kan gi uheldige virkninger, både fordi det tar tilgjengelig kapital fra bankene som kunne vært utlånt til andre formål og fordi det legger et press på rentenivået, sier Lesteberg.
Rentenivået er i øyeblikket på omlag 35 prosent og prisstigningen på omlag 17 prosent i året (per desember 2003).

46 viseministre. Ulike observatører Bistandsaktuelt har snakket med påpeker at størrelsen på det zambiske statsapparatet, antallet ministerposter og politiske lederes ekstravaganse i seg selv er et stort problem for økonomien.
- Dette landet er for lite til å bli ledet av et så stort antall viseministre og toppembetsmenn som det vi har i dag, sa parlamentsmedlemmet David Matongo fra UNDP nylig til radiostasjonen Radio Phoenix.
Landet, som har et statsbudsjett på 10 mrd. kroner (tilsvarende om lag 35 pst. av driftsbudsjettet i Oslo kommune), tar seg råd til å ha 23 ulike departementer som hver og en ledes av en minister og to viseministre, samt godt betalte departementsråder - gjerne utpekt fra egne partikadre.

300 biler på statens regning. Samtlige nyter godt av betydelige frynsegoder i tillegg til den lønna de hever, blant annet gratis bil og bolig. Av den grunn måtte den zambiske staten kjøpe inn 300 nye biler til ledere i regjering og statsforvaltning .
Fra lokale organisasjoner reageres det også på at presidenten selv utøver en usedvanlig omfattende og kostbare reisevirksomhet. Med store delegasjoner har han de to siste årene blant annet besøkt USA, Kina, osv. Driften av et eget jetfly og innkjøp av en ny Mercedes til en million dollar hører også inn under de utgifter presidenten utgiftsfører over statsregnskapet.

FAKTA:
• Befolkning: 10,8 mill. (FN, 2003)
• Brutto nasjonalprodukt: 3,7 mrd. dollar (Verdensbanken, 2002)
• Utenlandsgjeld: 6,8 mrd. dollar (Verdensbanken, 2002)
• Gjennomsnittsinntekt: 330 dollar (Verdensbanken, 2001)
• Bistand per capita: 36,3 dollar (Verdensbanken, 2002)
• Viktigste eksport: Kopper og andre mineraler.
• Eksport som andel av BNP: 30% (Verdensbanken, 2002)

Norsk bistand:
• Zambia er et av Norges syv hovedsamarbeidsland for bistand.
• Total norsk bistand var omlag 230 millioner kroner i 2003.
• Norsk bistand går blant annet til utdanning, veisektor, godt styresett og viltforvaltning.