Vietnams blinde får eget senter

De to første årene ble driften finansiert av Norges Blindeforbund, med støtte fra NORAD og norsk næringsliv, men fra januar i år er finansieringen overtatt av vietnamesiske myndigheter.
Gunnar Espenes, som har vært stedlig representant for Norges Blindeforbund siden 1995, har vært direkte involvert i selve byggingen. Hans bidrag har vært av uvurderlig betydning, understreker direktør Le Tiep, som overtok da Espenes og Blindeforbundet overlot ansvaret for all videre drift til vietnameserne selv.
Senteret, som ligger 20 minutter fra Hanoi sentrum, er det første av sitt slag i Vietnam. Det omfatter både undervisning, yrkesopplæring og rehabilitering. I forhold til behovene til landets 600.000 blinde og halvparten så mange svaksynte, er tilbudet bare som en dråpe i havet. Men det er en meget god begynnelse.

Dialog nødvendig. Det er en vakker og funksjonell bygningsmasse vi blir vist rundt i. Det er ikke å ta for hardt i at senteret skiller seg ut fra nabobygningene både i estetikk og kvalitet.
- Konseptet ble utarbeidet av myndighetene. Det hadde stor fasade og lite innhold, og det ble nødvendig med en dialog, for det var problemer med å få et spesialtilpasset bygg inn i det, sier Gunnar Espenes.
Den opprinnelige modellen var tre ganger dyrere enn det som ble resultatet. - I dag er det et holdbart og funksjonelt senter, ikke noe overdådig, men med kvalitet på det som er i bruk. Det skal fungere for de blinde, og vi skal kunne slippe for store utgifter til vedlikehold, sier Espenes.

Kontrastfarger. Det har vært mange detaljer å passe på. I det fuktige klimaet gjaldt det blant annet å finne spesielle fliser som de blinde ikke ville gli på. Det er også sørget for kontrastfarger slik at svaksynte skal kunne skille ut farlige områder.
I senteret finnes det også et computer-rom, og det er etablert et blindeskrift-trykkeri.
Generelt er det stor mangel på bøker med blindeskrift i Vietnam.
Vietnamesiske myndigheter ga tomten og opparbeidet infrastrukturen, og fra norsk side har Blindeforbundet, i tillegg til statlige NORAD-penger, fått støtte fra Jotun, Statoil og Norsk Hydro.
I arbeidet i Vietnam har det vært viktig å skape et gjensidig tillitsforhold til myndighetene, og få gjennomslag for at det nasjonale blindeforbundet fikk anledning til å ta ansvar, framhever Espenes. Det unike skjedde at myndighetene ga det nasjonale blindeforbundet ansvaret for spesialutdanningen av blinde. Med bistand fra Blindeforbundet arbeider vietnameserne nå med å videreutbygge denne undervisningen.

Studietur til naboland. Før han dro sørget Espenes for å ta med seg lærerne på en studietur til fem sentre i nabolandet Thailand. Den nye direktøren, Le Tiep, har også vært i Japan og Indonesia for å studere erfaringene der. Det er alle land med forhold ikke ulike Vietnams, og erfaringene derfra er derfor nyttig å ta med seg.
Blindeforbundet i Vietnam ble opprettet allerede i 1969. Det var Ho Chi Minh selv som bestemte at de blinde skulle få en egen organisasjon. Forbundet var sterkt på papiret, men i praksis hadde det liten service og operativ virksomhet. Arbeidet skjøt ikke fart før på 1990-tallet, etter at dørene ble åpnet for utenlandsk samarbeid og investeringer.

Opplæring til 125 blindelærere. I de to første årene etter at senteret ble ferdigstilt, har 300 blinde og svaksynte fra provinsen gjennomgått yrkesopplæring. Av disse er 125 blindelærere.
Yrkesopplæringskursene omfatter administrasjon og massasje (erfaring viser at blinde har utviklet mer følelse i hendene enn andre og derfor er spesielt godt egnet til å massere).
Blindeforbundet har for øvrig en enestående posisjon blant likesinnede i verden, i og med at forbundet har en årlig bistandsportefølje på 15 millioner kroner.

Erik Selmer er journalist i Dagsavisens
utenriksredaksjon.