Analyse:
Ny Palestina-resolusjon i FN
Et stort flertall vil ventelig stemme for en resolusjon i FNs generalforsamling som støtter Palestinas rett til å bli et fullverdig medlem av FN.
Publisert
Oppdatert
Fredag er det ventet at FNs generalforsamling vil stemme over en resolusjon som fastslår at Palestina oppfyller kravene til å bli et fullverdig medlem av FN, og som videre ber FNs sikkerhetsråd om å behandle spørsmålet på nytt med et positivt utfall. Palestinske myndigheter leverte i april en søknad om å bli anerkjent som et medlemsland i FN, noe som først må anbefales av FNs sikkerhetsråd og deretter godkjennes i generalforsamlingen. 18. april ble søknaden behandlet i FNs sikkerhetsråd, hvor tolv av femten land stemte for. Men siden USA nedla veto, ble palestinernes ambisjoner om fullverdig medlemskap blokkert. Palestina er i dag en såkalt ikke-medlemsstat med observatørstatus i FN.
Nå forsøker den palestinske delegasjonen og de arabiske landene i FN, med støtte fra en rekke land i det globale sør, å legge et nytt press på USA. De har bedt om at generalforsamlingen innkalles til en spesialsesjon om Palestina-spørsmålet, noe forsamlingens president har sagt ja til. Dette er en mekanisme FN kan ta i bruk når Sikkerhetsrådet ikke klarer å enes om et konfliktspørsmål. Der vil det bli debatt om Palestina-spørsmålet og Israels okkupasjonspolitikk. Det er foreløpig ikke helt klart om avstemning over resolusjonen vil skje før eller etter debatten. Om det blir før alle innleggene, vil avstemningen skje fredag ettermiddag, norsk tid. Om voteringen skjer etter debattinnleggene, kan det drøye ut på lørdag før resolusjonen er vedtatt.
I tillegg til å støtte palestinsk medlemskap i FN, oppfordrer resolusjonen til fornyet internasjonal innsats for å stanse israelsk okkupasjon av palestinske områder.
Stor tilslutning
Avstemningen i generalforsamlingen vil fremstå som en slags temperaturmåler for verdens syn på Israels krigføring i Gaza og okkupasjonspolitikken i Gaza og på Vestbredden. Rundt 140 land har allerede anerkjent Palestina som en selvstendig stat, og flere land slutter seg til, senest Bahamas i en erklæring 7. mai. I løpet av få uker vil flere europeiske land, deriblant Norge, høyst sannsynlig komme med et felles utspill der det er ventet at de vil anerkjenne Palestina som en selvstendig stat.
Økende anerkjennelse i Europa av Palestina som en selvstendig stat, vil bli reflektert i FNs generalforsamling fredag. Slovenias FN-ambassadør Samuel Zbogar sa tirsdag at stemmegivningen blant europeiske land vil bli «bedre» denne gangen enn ved tidligere, tilsvarende avstemninger. Slovenia er nå medlem av FNs sikkerhetsråd, og stemte ja da rådet behandlet resolusjonen om palestinsk medlemskap 18. april.
Det er sannsynlig at også Norge vil stemme for resolusjonen, men Utenriksdepartementet hadde onsdag ingen kommentar til spørsmålet om stemmegivningen. Utenriksminister Espen Barth Eide sa imidlertid etter USAs veto i Sikkerhetsrådet mot palestinsk FN-medlemskap at Norge ville ha stemt for – derfor vil det være overraskende om ikke Norge stemmer ja i generalforsamlingen fredag.
Israels FN-ambassadør Gilad Erdan går kraftig ut mot resolusjonsforslaget til generalforsamlingen og det han kaller «det moralske forfallet i FN». Han skriver på Twitter/X at resolusjonen ikke vil endre situasjonen på bakken, og at den kun vil vise hvor «frakoblet FN er fra virkeligheten, og hvordan de [FN] belønner terrorisme». Videre skriver han at dersom resolusjonen vedtas, forventer han at USA stanser all finansiering av FN.
Resolusjoner i FNs generalforsamling er ikke folkerettslig bindende, som vedtakene i Sikkerhetsrådet. Men Erdans reaksjon tyder på at de har symbolsk betydning. Dersom opptil 160–170 av FNs 193 medlemsland stemmer for det som i realiteten er en støtte til at Palestina blir medlemsland nummer 194, vil det være en ny demonstrasjon av hvor isolert Israel og landets støttespiller USA er på den internasjonale arenaen.
Staten Israel ble opprettet langt på vei takket være en resolusjon i FNs generalforsamling 29. november 1947, hvor det ble anbefalt av det daværende britisk-kontrollerte området i Palestina skulle deles i en jødisk og arabisk stat. Israel ble erklært opprettet i mai året etter, mens arabiske ledere motsatte seg hele delingsplanen.
Våpenhvileforhandlinger
USA støtter opprettelsen av en palestinsk stat, men argumenterer for at en slik stat kun kan etableres gjennom forhandlinger mellom Israel og palestinerne. De som stemte for palestinsk FN-medlemskap i Sikkerhetsrådet, deriblant Japan og Sør-Korea, argumenterte på sin side for at en slik statusheving kan fremskynde prosessen på bakken mot en faktisk palestinsk stat.
FNs sikkerhetsråd har de siste dagene hatt møter bak lukkede dører om situasjonen på Gaza, der Israel denne uken har gjennomført militæroperasjoner i den sørlige byen Rafah, hvor over en million sivile palestinere har tatt tilflukt. Sikkerhetsrådet diskuterer blant annet et nytt resolusjonsforslag som er utarbeidet av Frankrike og som krever en våpenhvile på Gaza, samt umiddelbar løslatelse av de israelske gislene som fortsatt holdes i Gaza. En tilsvarende resolusjon ble vedtatt i rådet 25. mars.
USA har advart mot en militær offensiv i Rafah, og har nå stanset nye leveranser av bomber til Israel, ifølge rapporter i amerikanske medier. Det er første gang siden Hamas angrep Israel 7. oktober i fjor at USA protesterer mot Israels gjengjeldelsesaksjoner i Gaza ved å stanse våpenleveranser.
Det pågår nå et intenst diplomati i Kairo for å få i stand en våpenhvile i Gaza. Der forhandler Israel og representanter for Hamas, med Qatar, Egypt og USA som tilretteleggere. William Burns, som er direktør for USAs etterretningsorganisasjon CIA, deltar fra amerikansk side. Han har lang erfaring som diplomat, og amerikanske myndigheter uttrykte tirsdag forsiktig optimisme med tanke på fremgang i disse forhandlingene. Men det har talspersoner i Washington også uttrykt tidligere, så det er ingen garanti for at det blir en våpenhvile mellom Israel og Hamas med det første.
