Fortsatt sterk satsing på bistand i konflikt, men hvem tar risikoen?
Norge skal fortsatt være en ledende humanitær giver, en sterk fredsaktør og en kompromissløs forsvarer av humanitære prinsipper – i komplekse konfliktsituasjoner, framgår det av Norges nye humanitære strategi. Utviklingsministeren åpner for samtaler med partnere om deling av risiko i konfliktsituasjoner.
Dette er noen av hovedbudskapene i
regjeringens nye Strategi
for norsk humanitær politikk, som ble lansert onsdag. Det
er fem år siden den forrige.
I mellomtida har antallet kriger og konflikter i verden økt både i antall og intensitet. Det har gitt et rekordstort antall flyktninger og internt fordrevne i verden.
76 millioner mennesker i verden var ved utgangen av fjoråret fordrevet fra hjemmene sine. Og antallet fortsetter å øke.
Både konfliktbildet og klimaendringene påvirker dessuten matproduksjonen i verden. Den globale matmangelen er verre enn på mange år, og rundt 300 millioner mennesker er rammet av sultkrise.
Større satsing på matsikkerhet
Både utenriksminister Espen Barth Eide og utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim deltok under lanseringen av den nye strategien, i tillegg til FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi og Norads direktør Bård Vegar Solhjell.
– Det som er nytt i den nye strategien er en større satsing på matsikkerhet og raskere respons på kommende katastrofer, slik at folk unngår å sulte. I forlengelse av det skal vi gjøre mer for at akutt humanitær innsats, konfliktløsning og langsiktig bistand ses i sammenheng. Da vil færre trenge nødhjelp i framtida, sier utviklingsminister Kristiansen Tvinnereim.
I tillegg til en helhetlig tilnærming vektlegger hun at en viktig nysatsning er en forsterket innsats mot sult. De neste fem årene vil Norge styrke arbeidet for å avverge framtidige sultkriser, og bidra til å avhjelpe de økende konsekvensene av klimaendringene for verdens matsikkerhet.
Slik oppsummerer utenriksminister Barth Eide hva som har endret seg siden den forrige strategien i 2019:
– Vi tar utgangspunkt i en ny praksis med et tydeligere skille i hvordan vi organiserer oss. Politikken skal utformes i UD, mens den administrative oppfølgingen skal skje i Norad. For det andre tilpasser vi den humanitære støtten til en enda mer kompleks geopolitisk situasjon i verden med nye aktører og nye konfliktlinjer, sier han.
– Humanitære verdier redder liv
Utenriksministeren vektlegger samtidig viktigheten av å forsvare prinsipper som humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet i det humanitære arbeidet. Slike prinsipper utfordres i dag i en rekke konflikter verden over, blant annet i Gaza og Ukraina, men også mange andre steder.
– Krigens lover beskytter sivile i konflikt. Prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet gjør det mulig for hjelpearbeidere å hjelpe sivile selv om krigen raser. Den nye strategien slår fast at Norge skal være en tydelig og konsistent stemme internasjonalt for disse verdiene. Disse verdiene redder liv, sier Barth Eide.
FN-systemet, Røde Kors-bevegelsen og store ikke-statlige organisasjoner vil fortsette å være de viktigste kanalene for bistanden.
Flyktninghjelpens generalsekretær applauderte i innlegget sitt Norge for å være en stor, forutsigbar og prinsipiell humanitær aktør. Samtidig påpekte han utfordringer ved den norske bistanden, blant annet konsekvensene av at utenriksstasjoner er nedlagt eller flyttet.
– Trenger mer folk på bakken
– Norge må investere i mer bemanning og ekspertise i sitt eget system. Vi trenger norsk tilstedeværelse på steder som i Mali og Kabul. Det kan handle om å fronte oppgaven med å skaffe humanitære aktører tilgang, og det kan handle om konfliktforebygging eller å snakke med aktører som Tyrkia, Iran og Russland, sa Egeland.
Nødhjelpsveteranen tok også opp problemet med rigide rutiner rundt norsk humanitær bistandsinnsats som han mente var dårlig tilpasset øvrige norske prioriteringer av konfliktinnsats.
– Vi er helt avhengig av å ta risiko, og vi arbeider med lokalt personell til stede midt oppe i situasjoner med kaos, korrupsjon, vold og drap. Samtidig møter vi krav om å foreta innkjøp via anbudskonkurranser bare vi skal kjøpe inn noen solcellepaneler. Dersom noe ikke kan dokumenteres, møter vi krav om at hele støtten skal tilbakebetales. Denne praksisen er i virkeligheten avskrekkende mot å ta risiko, sa Egeland.
Han tok til orde for en større grad av risikodeling mellom organisasjonene og myndighetene.
FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi, som inntil da hadde gitt mye skryt til Norges humanitære innsats, sluttet seg til Egelands skepsis til rigid praktisering av avtalejus i høyrisikosituasjoner.
– Vi er blitt mer fleksible
Utviklingsministeren svarte i innlegget sitt at det allerede er endringer på gang i hvordan Norge forholder seg til samarbeidspartnerne sine på det humanitære området.
– Det skjer noe her allerede. Vi har mer fleksibilitet i avtalene med partnere. Samtidig er det ledd i en diskusjon med dem som skal fortsette, sier Kristiansen Tvinnereim.
– Kritikere har ment at mer makt og ressurser i den humanitære bistanden bør flyttes til lokale aktører – de som allerede er på plass på bakken og som kjenner situasjonen?
– Vi må bli bedre på å involvere lokale organisasjoner i kriseområder. De kjenner behovene best og vil kunne bidra til både raskere og bedre innsats. Samtidig må vi erkjenne at det også øker risikoen for at ikke alt skjer helt i tråd med våre avtaler og rutiner. Dette inngår også i risikodelingsdiskusjonen. Fra vår side må det være en åpenhet for risikotaking, og vi må finne måter å håndtere det på, sier hun.
