80 år siden Stalins folkemord, på Krim tør ingen markere dagen

Sovjetunionens diktator Josef Stalin begrunnet massedeportasjonene fra Krim med en påstand om at folkegruppen krimtatarer hadde samarbeidet med nazi-Tyskland under 2. verdenskrig. Historikere har senere fastslått at det var flere tatarer som var soldater i sovjethæren enn som allierte seg med tyskerne mot Sovjet-makten. 

Omlag 200.000 krimtatarer ble deportert til Sentral-Asia og Sibir. Av disse døde om lag 40 prosent under transporten eller som følge av sult og sykdommer i løpet av det første året. Mange døde i fengsler og interneringsleirer. 

Det var først på slutten av 1980-tallet, i tida før Sovjetunionens sammenbrudd, at de som hadde levd i eksil fikk lov å vende tilbake til Krim-halvøya.

– Minnedagen var det første som ble forbudt

– Deportasjonsdagen 18. mai var i mange år en svært viktig dag å markere. Hvert år hadde krimtatarene samlet seg i sentrum av Simferopol til en stor minneseremoni, men det tok slutt i 2014 på ordre fra okkupasjonsmakten, sier redaktøren Sevgil Musaieva.

Den kjente og prisbelønte redaktøren er selv tatar og oppvokst på Krim, men i dag bosatt i Ukrainas hovedstad Kyiv. 

– Minnemarkeringen 18. mai var det aller første Russland forbød, rett etter okkupasjonen, sier Musaieva.

Som en motvekt til den russiske holdningen markerer Ukraina nå dagen enda tydeligere enn før. I 2016 vedtok det ukrainske parlamentet å anerkjenne Stalins deportasjon av folkegruppen som et folkemord. Samtidig ble det bestemt å gjøre 18. mai til en nasjonal minnedag.

– Sterke følelser 

– For krimtatatarene er det minnedag som vekker sterke følelser. Både på grunn av det som skjedde og fordi historien gjentar seg. Vi tatarer er fortsatt utsatt for forfølgelse. De ansvarlige for deportasjonen derimot ble aldri straffet og det ble aldri utbetalt noen erstatning til ofrene, sier Musaieva.

– Hva vet du om rettighetssituasjonen på Krim i dag, for krimtatarene og andre?

– Ti år med russisk okkupasjon har gjort Krim til en fryktens halvøy. Folk er redde for å snakke med deg. Selv det å trykke «like» på bildene dine på Facebook eller Instagram er farlig. De unngår enhver form for politiske samtaler over telefon eller i sosiale medier.

Musaieva forklarer at okkupasjonsmaktens profilering av krim-tatarene skyldes at deres organisasjon sto fremst blant de som har demonstrert mot Putin-regimets annektering av Krim i 2014. 

Det ledet til både massearrestasjoner av demonstranter og trakassering og tiltaler mot krimtatarenes representanter. Blant de mest kjente er Nariman Dzhelyalov (hovedbildet). I 2021 ble han arrestert og dømt til 17 år i fengsel i en russiskdominert domstol på Krim. To andre krimtatariske aktivister ble dømt til 15 års fengsel i samme rettssak. 

EUs delegasjon til Ukraina har uttrykt bekymring for Dzhelyalovs helsetilstand og etterlyser samtidig informasjon om situasjonen hans i fengselet.