Kvinner og barn i Rusayo-leiren for internt fordrevne i utkanten av Goma i Øst-Kongo oktober 2023. De har flyktet fra kamper lenger nord mellom den kongolesiske hæren og den tutsiledede M23-militsen.

Det høyeste antallet internt fordrevne noensinne

Antallet på flukt i eget land har økt med 50 prosent de siste fem årene, og er nå det høyeste noensinne, konstaterer Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Publisert

– Vi har aldri tidligere opplevd en så dramatisk kollaps i beskyttelsen av sivile i krig som det vi har opplevd de siste fem årene, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland til NTB.

75,9 millioner mennesker var på flukt i eget land ved årsskiftet. Til sammenligning levde 68,3 millioner i fjor på flukt i eget land etter å ha blitt fordrevet som følge av krig, vold og undertrykkelse, går det fram av en ny rapport fra organisasjonen.

Nesten to tredeler av de interne fordrivelsene i fjor skjedde i Sudan, Kongo og Palestina.

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Vanskelige å nå

Internt fordrevne er ofte langt vanskelige å bistå enn flyktninger som krysser landegrenser.

– De befinner seg ofte i krigssoner og er kontinuerlig på flukt. Gaza er det fremste eksempelet på dette. Siden 7. oktober har mange av mine kolleger i Flyktninghjelpen der måttet flykte både fem, seks, sju og opptil åtte ganger, forteller Egeland.

1,7 millioner palestinere, 75 prosent av innbyggerne i Gaza, lever nå som internt fordrevne, de fleste av dem i provisoriske telt og ruiner etter israelsk bombing.

Flyktninghjelpens rapport:

  • 75,9 millioner mennesker var ved inngangen til 2024 flyktninger i eget land, en økning på 4,8 millioner fra året før.
  • 68,3 millioner var internt fordrevet som følge av krig og konflikt, en økning på 49 prosent de siste fem årene.
  • 46 prosent av alle internflyktninger er å finne i Afrika sør for Sahara.
  • Nesten to tredeler av de interne fordrivelsene i fjor fant sted i Palestina, Sudan og Kongo.
  • 7,7 millioner mennesker var ved årsskiftet internflyktninger som følge av naturkatastrofer.

Kilde: Flyktninghjelpens «Global Report on Internal Displacement»

Brudd på folkeretten

Mange av de internt fordrevne i Gaza befinner seg i Rafah-området lengst i sør, der Israel tidligere har bedt dem om å søke tilflukt. Nå har Israel bedt mange av dem om å «evakuere».

– Dette er ikke evakuering, det er tvungen fordrivelse og brudd på folkeretten, slår Egeland fast.

– Mange av dem som nå er internt fordrevne i Gaza, kom dit som flyktninger fra Israel og er anerkjent av FN som dette. Det er derfor himmelropende urettferdig at Israel som fordriver dem, ikke gir dem mulighet til å søke beskyttelse i det som er deres forfedres hjem, sier han.

Lettere å overse

Nærmere halvparten av alle internflyktninger befinner seg i Afrika sør for Sahara. De får ofte liten oppmerksomhet.

– Er det slik at flyktninger vekker bekymring i Vesten, fordi de banker på våre dører, mens internt fordrevne er lettere å overse?

– Ja, de er lettere å overse, men det er kortsiktig tankegang. Mange internt fordrevne ender til slutt ofte opp som flyktninger, sier Egeland.

– Sudan har nå flest internt fordrevne i verden, over 9 millioner. Hver eneste dag krysser en del av dem grensa til naboland. Mange av dem som tar seg til Tsjad, er på vei til Libya og vil forsøke å krysse Middelhavet til Europa, sier han.

Hudfarge

Kongo har hatt millioner av internt fordrevne i årevis, men de er i stor grad glemt av verdenssamfunnet.

– Vier Vesten mindre oppmerksomhet til internt fordrevne jo mørkere hudfarge de har?

– Jeg tror dessverre at det er en viss sannhet i det. De mest neglisjerte fluktkrisene finner vi i Afrika, målt i oppmerksomhet, politiske initiativ og hjelp. Det samme kan sies om Latin-Amerika, sier Egeland.

– Det er langt mer oppmerksomhet om det som skjer i Midtøsten og Asia, for ikke å snakke om Europa, konstaterer han.

– FN svikter

Verdenssamfunnet griper i altfor liten grad inn for å hindre at konflikter og kriger driver mennesker på flukt, mener Egeland.

– Det må bli mer forebyggende diplomati. FN gjør ikke jobben sin. FN ble opprettet for å forebygge krig, men både Sikkerhetsrådet og FNs øvrige organer svikter, konstaterer han.

Verdenssamfunnet svikter også når det gjelder å hjelpe mange av dem som er drevet på flukt, mener Egeland.

– Der svikter vi også mer enn før. Gapet mellom antall mennesker på flukt og penger som er tilgjengelig for å hjelpe dem, øker.

At flere av de største fluktkrisene, som Syria, Afghanistan og Jemen, nærmest er evigvarende, viser også at det er et skrikende behov for diplomati, ifølge ham.

– Det må lages planer for varige løsninger, noe vi i dag dessverre ikke ser, sier Egeland.

Naturkatastrofer

Mens antallet internt fordrevne som følge av krig og konflikt øker, falt antallet som var på flukt i eget land som følge av naturkatastrofer, med rundt 30 prosent i fjor.

Dette skyldes delvis endringen fra værfenomener som La Niña og El Niño, konstaterer Flyktninghjelpen.

Klimaendringer fører til mer ekstremvær, som syklonen Mocha i Indiahavet, orkanen Otis i Mexico, stormen Daniel i Middelhavet og skogbrannene i Canada og Hellas sist sommer.

I mange land kommer slike naturkatastrofer ofte på toppen av væpnede konflikter.

– Mennesker ble drevet på flukt fra krig og konflikt i 45 land i fjor, og i 43 av disse landene måtte folk også flykte som følge av naturkatastrofer, konstaterer Egeland.

Powered by Labrador CMS