15 år og familieforsørger
Grace Banda er 15 år og hushjelp i Lusakas forstad Kabulonga. Hun får 20 dollar i måneden i lønn, og for denne lille summen må hun forsørge både seg selv, sin mor og foreldreløse søskenbarn. Tre av Graces voksne søstre er døde av aids, og det er deres barn Grace nå jobber for å forsørge.
Hun måtte slutte på skolen da hun var 14 for å ta en dårlig betalt huspost. Grace er en av mellom 600.000 og 800.000 zambiske barnearbeidere - i et land med rundt 10 millioner innbyggere. Selv om Zambia har underskrevet internasjonale konvensjoner mot barnearbeid, fortsetter barnearbeidet som før. Staten har ikke kapasitet til å håndheve noe forbud.
Grace blir utnyttet slik barn og unge blir det over hele verden. Barnearbeidere er føyelige, har lite kunnskap og utdanning, og blir sett på som spesielt godt egnet til en del typer arbeid. Og som mange andre barnearbeidere jobber Grace under ekstreme forhold, hun har lange arbeidsdager og lav lønn. Ofte får hun arbeidsbyrder og ansvar på linje med det voksne får.
Det er UNICEF som anslår antallet barnearbeidere i Zambia til å ligge mellom 600.000 og 800.000. Og ifølge den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er en stadig større andel av barna på arbeidsmarkedet «i nød». I praksis vil det ofte si at de er foreldreløse på grunn av aids.
Zambiske barn har alltid deltatt i foreldrenes arbeid som en del av oppdragelse og sosialisering. Det er en del av kulturen, noe som kan gjøre det vanskelig å få øye på barnearbeid som utnytter barna. Men barna som tvinges ut i arbeidslivet blir stadig yngre.
Ifølge UNICEF tar 37 prosent av alle husholdninger seg av foreldreløse barn, og hele syv prosent av husholdningene styres av barn, fordi begge foreldrene er døde og storfamilien ikke lenger kan ta seg av flere foreldreløse.
Det er forbudt å ansette barn under 15 år i Zambia, unntatt i bedrifter som kun drives av familien. Loven krever også at bedriftene skal føre egne statistikker over arbeidstakere under 16.
Vi har ratifisert konvensjoner mot barnearbeid, men å stoppe barnearbeidet har vist seg vanskelig. Dette handler om holdninger, og de må endres i hvert enkelt hjem, sa Lavu Mulimba i Zambias menneskerettighetskommisjon i Millennium Forum i Lusaka. Han påpekte også at det skal ressurser til å integrere antibarnearbeidskonvensjonen i landets eget lovverk, fordi det krever at noen overvåker og håndhever forbudet.
- Dessuten krever det politisk vilje når budsjettene vedtas, og det krever at folk flest sier fra at nok er nok, påpekte han.
ILOs barnearbeidsprogramleder Annie Sampa-Kamwendo sier at det er vanskelig å utrydde barnearbeid i fattige land.
- Men noen former for barnearbeid er utilgivelig. De fire mest skadelige formene for barnearbeid må bort, sier hun. De fire hun tenker på er prostitusjon, gruvedrift, husarbeid og barnearbeid på gata.
Barneprostitusjon er en form for utnytting av barn som øker, fordi menn antar at sjansen for at barn har fått aids er mindre enn om de går til voksne prostituerte. Gatebarn er billig arbeidskraft som lett kan utnyttes, særlig av små enmannsbedrifter.
Et program mot barnearbeid er på trappene i Zambia, støttet av frivillige organisasjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, kirken og statlige organer som arbeider med barn. I første fase av dette programmet skal 1400 barnearbeidere fra de fire verste sektorene tas ut av arbeid og gis skoleplasser.
Arbeidsminister Edith Nawakwi har erklært at hennes departement vil arbeide for redusere barnearbeidet gjennom fattigdomsbekjempelse, og at målgruppa spesielt er fattige kvinner.
Barnearbeid er et tema som har fått økt plass i det zambiske samfunnet, både gjennom media og gjennom statlige tiltak og kampanjer.
Newton Sibanda er journalist i Zambia Daily Mail. Han er med i det internasjonale journalistnettverket til Sørvis Presse & Informasjon.