Uten demokrati, intet «vendepunkt»

John Inge Løvdal John Inge Løvdal

Daglig leder ved Oslosenteret, som jobber for demokratisk utvikling, dialog og inkluderende politiske prosesser

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

V-Dems demokratirapport 2026 er ikke bare dyster statistikk. Det er et varsel om et globalt systemskifte.

Rapporten viser at 74 prosent av verdens befolkning nå lever i autokratier, mens kun 7 prosent lever i liberale demokratier.

Når etablerte stormakter som USA nedgraderes, er det alvor. Samtidig er det en tydelig oppfordring til handling.

Hvis demokratiet svekkes gjennom polarisering og mistillit, må det styrkes med det motsatte – nemlig gjennom å bygge tillit, inkludere flere stemmer og skape rom for reell dialog på tvers av uenighet.

Når den norske regjeringen skal meisle ut en ny utviklingspolitikk i sitt «Prosjekt Vendepunkt», må det bli startpunktet for en bred diskusjon om hvordan Norge kan etablere et langsiktig og helhetlig demokratiprogram.

En satsing som samler innsatsen på tvers av utenrikspolitikk, utviklingspolitikk, internasjonalt samarbeid og innsatsen til norske organisasjoner som arbeider for demokrati og menneskerettigheter, vil gjøre oss mer målrettet og effektive.

Å styrke demokratiet ute er viktig for Norge

Norge er helt avhengig av en regelstyrt verdensorden.

Historien er tydelig: Demokratier går sjelden til krig mot hverandre, de overholder internasjonale avtaler i større grad og de er mer forutsigbare handelspartnere.

V-Dems rapport gir oss en pekepinn på mulige konsekvenser for globalt samarbeid. Når flere land med betydelig økonomisk og militær makt beveger seg i autoritær retning, og når autoritære stater i økende grad får definere spillereglene for handel, teknologi og internasjonalt samarbeid, blir Norge mer sårbart.

Autokratiske regimer og regimer som går i antidemokraitsk-retning er ofte mer ustabile, og tilbøyelige til å bruke desinformasjon og økonomisk tvang som utenrikspolitiske virkemidler, i stedet for regler og normer.

Å styrke demokratiske prosesser og samarbeid med land og aktører som ønsker å utvikle og styrke demokratiske institusjoner og demokratisk styresett, er derfor ikke bare idealisme. Det er i vår egen interesse.

Unge demonstrerer

V-Dems rapport viser at ytringsfrihet og det sivile og digitale rommet er under økende press. Samtidig har vi de siste årene sett hvordan unge mobiliserer når nettopp disse rommene snevres inn.

Gen Z-protestene i 2024 og 2025 illustrerte hvordan unge reagerte raskt når handlingsrommet begrenses og myndighetene ikke møter deres behov.

Der V‑Dem-rapporten dokumenterer en global tilbakegang i demokratiske rettigheter, viser ungdoms mobilisering at unge borgere er villige til å forsvare disse rettighetene og presse frem politiske kursendringer.

Gen Zs evne til å mobilisere digitalt, utfordre maktmisbruk og kreve åpenhet viser at de er en demokratisk drivkraft. Det blir derfor sentralt å prioritere ungdom i demokratiarbeidet og inkludering av ungdom er viktig i demokratisk fornyelse og å styrke demokratiske prosesser.

Det holder ikke å invitere til deltakelse. Unge må inn der beslutningene tas. For at dette kan skje, må ungdom inn i beslutningsrommene der makten faktisk utøves – i politiske organer, i forvaltningen og i utviklingen av regelverkene som former samfunnet.

Når flere får reell innflytelse, styrkes også demokratiets motstandskraft. Et system flere opplever eierskap til, er vanskeligere å undergrave.

Mulig å snu utviklingen

Utviklingen er alvorlig. Samtidig er det eksempler som viser at den kan snus.

Polen viser at en demokratisk kursendring er mulig, selv etter flere år med tilbakegang. Det skjedde fordi institusjoner holdt stand, og fordi politiske krefter klarte å samle seg om et felles mål om å gjenopprette demokratiet.

Det gir en viktig lærdom. Demokratiet kan bygges ned raskt, men det kan også bygges opp igjen når institusjoner, sivilsamfunn og politiske aktører trekker i samme retning.

Det må handles

Rapporten fra V-Dem viser at verden står i et globalt systemskifte. Ytringsfrihet, rettssikkerhet og sivilsamfunnets handlingsrom svekkes. Autokratiseringen skjer både i etablerte og yngre demokratier.

Denne utviklingen viser at demokrati ikke lenger kan tas for gitt verken nasjonalt eller internasjonalt; det må prioriteres som et politisk kjerneområde.

For Norge betyr det at vi må styrke vår egen demokratiske infrastruktur. Samtidig må vi bidra enda mer internasjonalt, gjennom å støtte frie medier og sivilsamfunn, bistå land, politiske og sivile aktører som ønsker å styrke institusjoner og prosesser, sikre genuine valg og støtte prosesser som kan gi unge mennesker reell innflytelse.

«Prosjekt Vendepunkt» må derfor bidra til diskusjon, også med sivilsamfunnet, om hvordan Norge kan etablere et langsiktig og helhetlig demokratiprogram.

Demokratiets fremtid avgjøres av valgene vi tar nå. Derfor må styrking av demokrati bli en hovedsak.