Vil granske konsulentbruken i bistanden

– Norsk bistand står i en tillitskrise, og da kan ikke UD toe sine hender når det ser ut til at bistandsmidler brukes ineffektivt. Når eiere i Abyrint kan ta ut titalls millioner i utbytte fra bistandsfinansierte oppdrag, er det et tydelig tegn på at systemet ikke fungerer som det skal, sier Arild Hermstad fra Miljøpartiet de Grønne til Panorama.

Konsulentselskapet han snakker om, er det norske firmaet Abyrint som Panorama har skrevet en rekke saker om siden 2015. Disse sakene har handlet om den uvanlig høye fortjenesten til firmaets to eiere, Ivar Strand og Ian Hawley. 

Etter Panoramas beregninger har de to til sammen tatt ut knappe 67 millioner kroner i utbytte før skatt, samt årlig millionlønn siden 2014. Det betydelige overskuddet kommer i all hovedsak fra bistandsfinansierte oppdrag i Somalia, først betalt av Norge og senere av det norskstøttede Verdensbank-fondet for Somalia.

Saken fikk ytterligere oppmerksomhet etter at Document.no skrev en sak hvor de påpekte at Abyrint-eier Ivar Strand er gift med statsråd Sigrun Aasland (Ap).

Svært lønnsomt firma

Like før jul, rundt ti år etter at Abyrint fikk sin første kontrakt med Verdensbanken, sa statssekretær Stine Håheim (Ap) til Panorama at UD vil ta opp saken med banken. I februar sa Åsmund Aukrust i Stortingets muntlige spørretime at «den profitten vi har sett hos noen konsulentselskaper mener jeg det er all grunn til å stille spørsmål om». 

– Som aktivt styremedlem i Verdensbanken, er Norge opptatt av at banken skal driftes kostnadseffektivt. Dette er noe vi tar opp jevnlig med Verdensbanken. Jeg erkjenner behovet for tettere oppfølging av kostnader i dette fondet, og vil derfor be om mer informasjon fra Verdensbanken om kostnader ved konsulentbruk, sa Håheim.

Helene Sandbu Ryeng, som er underdirektør i kommunikasjonsenheten i UD, opplyser til Panorama at departementet nå har diskutert kostnader knyttet til kontroll og monitorering med Verdensbanken på styrenivå. Direktøren for Verdensbankens Somalia-fond har også gitt UD en redegjørelse for fondets bruk av Abyrint.

– Ingenting å utsette på kostnadsnivå

– Verdensbanken opplyser til Utenriksdepartementet at de ikke har noe å utsette på samarbeidet med Abyrint, ei heller kostnadsnivå, og understreker at Verdensbankens regler om anskaffelser er fulgt, skriver Ryeng i en e-post til Panorama.

Ryeng skriver videre at Verdensbanken understreket at den typen arbeid som Abyrint gjør, er en «sentral del av kvalitetssikringen av arbeidet i Somalia, et risikoavbøtende tiltak for å forhindre at midler kommer på avveie og muliggjør tilgang i områder i Somalia hvor Verdensbanken, grunnet høy risiko, ikke selv har mulighet for tilstedeværelse».

– Utenriksdepartementet erkjenner at det i særlig krevende kontekster, som Somalia, ofte er få tilbydere av kritiske tjenester som tredjepartsmonitorering. I tillegg er det ofte høye utgifter til blant annet sikkerhet og logistikk. Dette påvirker prisbildet for de nevnte tjenestene, og alternativet er at det ikke føres tilsyn med prosjekter – noe som er svært problematisk, skriver Ryeng. 

Hun poengterer at en naturlig oppfølging fra norsk side er å følge opp tematikken på styrenivå i Verdensbanken.

– Dette er i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger og ny strategi for Norges samarbeid med Verdensbankens fond, skriver Ryeng.

Vil ha egen granskning

MDG-leder Hermstad mener imidlertid at dette er for lite og for sent. Han vil at man fra norsk side gjennomfører en egen gransking av hvordan norske penger er blitt brukt i ulike fond.

– Norge bør gjennomføre en selvstendig gransking. Når store summer går gjennom kompliserte fondsmekanismer og videre til konsulentselskaper som Abyrint, kan vi ikke være sikre på at pengene brukes slik Stortinget har ment.

– Kommer du til å foreta deg noe?

– Jeg kommer til å spørre Åsmund Aukrust om han vil ta initiativ til en grundig og selvstendig gjennomgang av bruken av konsulenttjenester i bistanden, eller om planen er å lene seg på Verdensbankens vurderinger.

Hermstad mener det er helt nødvendig med større åpenhet og mer kontroll.

– Norge kan ikke fortsette å sende store summer inn i slike fond uten strengere krav til åpenhet og rapportering. Samtidig må kontrollen med konsulentselskaper strammes kraftig inn, slik at bistandspenger går til formålet og ikke til urimelig høy profitt.

Også Himanshu Gulati, stortingsrepresentant for Frp, er kritisk.

– For FrP er dette kun en av flere saker som illustrerer at store mengder bistandspenger går til konsulenter, mellommenn eller til å berike tidligere politikere og byråkrater. Det er oppsiktsvekkende at ikke UD er opptatt av å gå nøyere inn i denne problematikken, sier han. 

Gulati sier det er for tidlig å si om Frp vil foreslå endringer når det gjelder bidrag til fondsmekanismer som Verdensbanken.

– Men vi kommer definitivt til å foreslå store endringer og en omlegging av norsk bistandspolitikk generelt, sier han. 

– Grelt eksempel

Cindy Robles er seniorrådgiver i tankesmien Langsikt. Hun har blant annet tidligere jobbet i Verdensbanken og PwC, i likhet med Abyrint-eierne Strand og Hawley.

Robles er heller ikke imponert over UDs oppfølging av saken.

– Ved å akseptere at alt er «etter boka», velger UD i praksis å se bort fra at bistandskroner ender som privat millionprofitt i stedet for å maksimere resultatene for hver krone som sendes ut. Det bryter kanskje ikke med noen retningslinjer, men er et ganske grelt eksempel på ineffektiv bruk av knappe ressurser, sier hun.

Robles mener saken et talende eksempel på manglende kostnadskontroll i Verdensbanken.

– Når en leverandør kan ta ut 60–70 millioner kroner i utbytte på denne typen kontrakter, er det et tydelig tegn på at systemet mangler mekanismer for å sikre kostnadseffektivitet. At regelverket er fulgt formelt, betyr ikke nødvendigvis at det er god bruk av bistandspenger, sier hun.

– Kostnader skyter i været

Langsikt-rådgiveren poengterer at Abyrint-saken er problematisk i seg selv, men også er et symptom på et større problem: At norsk bistand til Verdensbanken i stor grad kanaliseres gjennom mange spesialfond. Hun mener det er problematisk fordi disse fondene fungerer som parallelle budsjetter på siden av bankens vanlige kontrollsystemer, noe som skaper uklare ansvarsforhold fordi fondene faller utenfor bankens sentrale styring og prioritering.

– Selv Verdensbankens eget evalueringsorgan, IEG, har gjentatte ganger pekt på utfordringene med denne fragmenteringen, der sentral kontroll forsvinner og kostnadene skyter i været, sier Robles.

Hun mener Verdensbanken ville utøvd en helt annen økonomisk disiplin med kjernefinansiering, hvor de må prioritere mellom ulike land og formål, noe som tvinger frem en strengere kostnadskontroll.

– Når pengene i disse fondene er låst til Somalia eller andre øremerkede formål, mister Verdensbanken sitt viktigste verktøy som innkjøper: muligheten til å flytte midlene dersom prisen blir for høy, sier Robles.

Hun viser blant annet til at Mopan, som måler hvor effektive multilaterale organisasjoner er, har påpekt at øremerking fra givere minsker Verdensbankens evne til å være kostnadseffektiv.

– Dette skaper et marked med begrenset konkurranse og svakt prispress, der leverandører i praksis får stor innflytelse over prisnivået fordi banken føler seg avhengig av dem for å få jobben gjort.

Panorama har forelagt kritikken fra Hermstad til Utenriksdepartementet, men de har ikke svart innen publisering av denne saken.