1,5 mill. liv gikk tapt

Av rapporten «Reducing Disaster Risk: A Challenge for Development.» framgår det også at naturkatastrofer kostet verden utrolige 660 milliarder dollar på 1990-tallet. Det er noe av bakgrunnen for at FNs utviklingsprogram (UNDP) nå lanserer en strategi for forebyggende arbeid.
Rapporten tar utgangspunkt i hvordan land står ulikt rustet til å møte trusler som tørke og oversvømmelse fra naturen. Bare 11 prosent av alle dem som de siste to tiårene er blitt rammet av naturkatastrofer bodde i verdens fattigste land (MUL-landene), men de utgjorde over halvparten av dødsfallene. Det vil si at det er kombinasjonen av fattigdom og naturkatastrofe som er den største faren.
Det er likevel ingen automatisk sammenheng mellom økonomisk vekst og større sikkerhet ved naturkatastrofer. Økonomisk vekst kan sette et land i stand til å bygge flere jordskjelvsikre hus, men økonomisk vekst kan også medføre urbanisering og folkevandring til slumområder rundt storbyer. Slike slumområder regnes som spesielt hardt utsatt for naturkatastrofer.

Omfattende studie. Ifølge FNs utviklingsprogram er rapporten den mest omfattende studien som noensinne er utført av risikoen for og sårbarheten ved naturkatastrofer. Rapporten konkluderer med at skadevirkninger og tap av menneskeliv ved naturkatastrofer kan reduseres betraktelig - det er snakk om at millioner av mennesker reddes - dersom utsatte land setter av mer tid og ressurser til systematiske risikoanalyser.
- Ødeleggelsene som katastrofene medfører er ikke naturgitte, sier Andrew Maskre, som er en av rapportens forfattere og leder for UNDPs kontor for katastrofehjelp i Geneve. Han mener at ødeleggelsene kan begrenses kraftig hvis statlige myndigheter forsøker å redusere risikoen for katastrofer før de inntreffer - i stedet for bare å foreta seg noe i etterkant.

Statistikk og analyse. Slik lyder rapportens viktigste råd:
• Benytte det beste som finnes av statistikk og risikoanalyse for å kunne være bedre forberedt til å møte en naturkatastrofe.
• Inkorporere risikoen for katastrofe i de øvrige politiske prosessene, og planlegge med tanke på de faktorer som øker sårbarheten for katastrofer (som for eksempel svært tett befolkede bydeler og jordskjelvutsatte områder).
• Integrere katastrofeanalyse som en del av utviklingsplanleggingen etter katastrofer.

Rapporten påpeker også at det nesten ikke er mulig å forestille seg hva tapet av menneskeliv og sammenbruddet i infrastruktur koster fattige land som rammes av naturkatastrofer. På 1960-tallet ble verdens økonomiske tap som følge av naturkatastrofer anslått til 76 milliarder dollar, på 1970-tallet til 138 milliarder dollar, på 1980-tallet til 214 milliarder dollar og på 1990-tallet til 660 milliarder dollar.

Dystre tall. Rapporten presenterer også dystre tall: 75 prosent av verdens befolkning lever i områder som ble rammet av jordskjelv, flom, tropisk syklon eller tørke minst én gang i løpet av perioden 1980-2000. I samme tidsrom ble 130 millioner mennesker utsatt for jordskjelv, og 130.000 mennesker omkom. I årene 1980-2000 ble 119 millioner mennesker utsatt for tropiske sykloner, noen hele fire ganger i året, og 250.000 mennesker mistet livet. I samme periode ble nesten 200 millioner mennesker i mer enn 90 land rammet av flom hvert eneste år - 170.000 omkom.
UNDP-rapporten presenterer også en indeks som sammenlikner hvor utsatte og sårbare ulike land er for katastrofer. Indeksen viser den gjennomsnittlige risikoen for å dø i ulike typer katastrofer i hvert enkelt land, basert på statistikk fra årene 1980-2000.
Ikke uventet viser indeksen at rike land klarer seg best - selv om 15 prosent av dem som utsettes for naturkatastrofer bor i rike land, utgjør de bare 1,8 prosent av dødsfallene.