2 av 3 kan ikke lese

Med et nivå for lese- og skrivedyktighet på bare 37 prosent for kvinner har Sør-Asia trådt inn i det 21. århundre med den laveste alfabetiseringsgrad blant kvinner av alle verdens regioner.
«I løpet av de siste 20 årene er det gjort betydelige framskritt innenfor utdanning i Sør-Asia, men fortsatt eksisterer det enorme gap mellom de utdanningsmessige nivåer for menn og kvinner og gutter og jenter», heter det i rapporten som er utgitt av det anerkjente Mahbub ul Haq Development Centre i Islamabad.
Det eksakte nivået for lese- og skrivedyktige i Nepal er oppgitt til 21 prosent for kvinner - mot 56 prosent for menn. I Pakistan er forholdet 25 pst. - 55 pst., i Bangladesh 27 - 50 og i India 39 - 67. Unntakene i regionen er Sri Lanka der 88 prosent av kvinnene og 94 prosent av mennene kan lese og skrive og Maldivene der tallet er 96 prosent for begge kjønn.
Den systematiske diskrimineringen av jenter og kvinner framkommer i forhold til en rekke indikatorer. For eksempel er mer enn to tredeler av de barn som dropper ut av skolen jenter. Nesten to femdeler av alle jenter har avbrudt skolegangen før de er ferdige med sitt femte skoleår. Av de to prosent av alle elever som kommer seg videre og begynner på en eller annen form for fagutdanning utgjør kvinnene bare omlag en kvart prosent.

79 mill. kvinner er «borte». Også innenfor helse er forskjellsbehandlingen mellom kjønnene tydelig. Fra fødsel til død må Sør-Asias kvinner leve med et dårligere helsetilbud enn menn, både som følge av at helsetilbudet er dårligere og at kulturelle normer forhindrer mange fra å oppsøke lege.
Rapporten gir et sjokkerende bilde av kvinners helse i Sør-Asia:
• Omlag 208.000 kvinner i regionen dør hvert år som følge av svangerskap og komplikasjoner knyttet til fødsel.
• Mens gjennomsnittlig antall mødre som dør under fødsel er 480 per 100.000 fødsler i Sør-Asia - er tilsvarende tall for rike industriland 13 per 100.000.
• Diskrimineringen av kvinner er så omfattende og systematiske at den til og med gir seg klare utslag i den befolkningsmessige kjønnssammensetning i regionen som helhet. Mens det for verden som helhet finnes 106 kvinner for hver 100 menn, er forholdet i Sør-Asia 94 kvinner for menn. Ifølge rapporten innebærer dette at 79 millioner kvinner i Sør-Asia er «forsvunnet», trolig som følge av barnedrap, abort og dårlig ernæring.
Blant de forhold som trekkes fram i rapporten er - alt fra at gutter prioriteres framfor jenter både ernæringsmessig og i forhold til helsestell - til at jenter og kvinner er mer utsatt for voldtekt, barnedrap og vold i ekteskapet.
• Barnedødeligheten er mye høyere for jenter enn gutter i Sør-Asia. I India er det 18 prosent flere jenter enn gutter som dør før de er fylt fem år, og i Maldivene er sannsynligheten 51 prosent høyere for dødsfall blant jenter enn gutter.

Lovløst lovverk? Lovverk og domsstoler er et annet samfunnsområde med sterk diskriminering av Sør-Asias kvinner. Årsaken er kulturelle tradisjoner, manglende kunnskaper om lovverket, huller og motsigelser i lovverket - og manglende vilje til handling fra politi og domsstoler.
Diskrimineringen kommer tydeligst til uttrykk innenfor familie- og eiendomsrett - lover knyttet til ekteskap og skilsmisse, formynderskap og adopsjon, arv og eiendom, men den er også meget synlig innenfor strafferett, spørsmål om nasjonalitet og statsborgerskap og arbeidsrett.
Rapporten forteller i detalj hvordan jenter og kvinner misbrukes fysisk, psykisk og seksuelt i sine hjem og på arbeidssteder, på offentlig sted og i fengsler, og hvordan de juridiske systemene i Sør-Asia er ute av stand til å tilby kvinner beskyttelse. Blant overgrepene er ulike former for vold i ekteskapet, blant dem at kvinner brennes levende, utsettes for syreangrep, voldtekt og æresdrap («karo kari»), seksuell trakassering på arbeidsplassen og tvungen prostitusjon.

Få kvinner i parlamentet. På tross av at fire av syv sørasiatiske land har hatt kvinnelige statsoverhoder, er kvinner uhyre svakt representert i de organer som fatter beslutninger i samfunnet, både i domsstoler, embetsverk og politiske institusjoner. Kvinnelig representasjon i nasjonale parlamenter var blant de laveste i verden, der Bhutans 2 prosent og Pakistans 2,6 prosent kvinner utgjorde det absolutte bunnivå.
«Patriarkalske holdninger og fordommer hindrer kvinner både i å stemme og å stille til valg. Mange kvinner må av denne grunn stille opp som uavhengige kandidater, noe som reduserer deres muligheter til å vinne i valg», heter det i rapporten.
På tross av dette er ikke situasjonen helt svart. Det er registrert en langsom utvikling mot mer likebehandling på flere områder, eksempelvis innenfor utdanning. Dessuten bidrar ulike grasrot-initiativer til å bevisstgjøre kvinner rundt egne rettigheter og rolle i samfunnet, heter det i rapporten. I India bidrar kvinners deltakelse i lokaldemokratiet til å legge grunnlaget for resultater på lengre sikt. Tilsvarende er det forventninger om en betydelig økning i kvinners representasjon som følge av egne kvinnekvoter (se artikkel i denne utgave, side 12-13, red, anm.) under de kommende valgene på kommune- og distriktsnivå i Pakistan.