2005 – et skjebneår for Kosovo

- Selvstendighet er en romantisk drøm som albanerne har. Serbia har legal rett til Kosovo. Uavhengighet vil være uakseptabelt for serbere over hele verden. Det er ikke selvstendighet som vil få fart på økonomien her. Sikkerhet og stabilitet er grunnleggende forutsetninger for økonomisk vekst, sier kosovoserbernes leder, Oliver Ivanovic.
Bistandsaktuelt møter han i Mitrovica - en by der franske KFOR-soldater vokter brua som deler den serbiskdominerte nordlige delen av byen fra den albanske majoriteten i sør-Mitrovica. Bare noen minutters gange fra Ivanovic' kontor i nord, over brua der bevæpnede soldater, stridsvogner og piggtrådsperringer skiller de to befolkningsgruppene fra hverandre, ligger rådhuset i Mitrovica. Der holder Mustafa Planla til. Administrasjonssjefen er aktivt medlem av kosovoalbanernes største parti, Kosovos demokratiske forbund (LDK). Han har klare tanker om Kosovos framtid.
- Det finnes ingen andre løsninger enn selvstendighet. Serberne lever i en drømmeverden dersom de tror at Kosovo skal forbli en del av Serbia. I dag er uavklart status det største hinderet for utvikling. Med selvstendighet vil vi få fart på økonomien. Får vi folket i arbeid, vil de få noe annet å tenke på enn konflikten, sier Mustafa Planla.

Hevn. Splittelsen i synet på Kosovos framtid som Ivanovic og Planla målbærer, preger hele Kosovo. Tross det internasjonale samfunnets ønske om et multietnisk Kosovo er det langt på vei et delt samfunn vi møter. Det har gått fem år siden NATOs bombefly i mars 1999 startet bombingen av Kosovo og Serbia for å hindre serbiske overgrep overfor kosovoalbanerne. Hundretusener flyktet over grensene til Albania, Makedonia og Montenegro. Flere tusen mistet livet. Da de serbiske styrkene var drevet ut sommeren 1999, overtok FN administrasjonen av provinsen.
Hevnaksjonene fra den albanske majoritetsbefolkningen lot ikke vente på seg. Minnene fra grusomhetene i 1999 er fortsatt sterke. Busser ble sprengt i lufta, gamle serbiske damer ble skutt og drept gjennom kikkehullet i utgangsdøra og hele serbiske landsbyer ble satt i brann. I junidagene 1999 var det minoritetsbefolkningen i Kosovo - som kosovoserbere, ashkali og roma, som la ut på flukt. De fleste av disse har fortsatt ikke vendt tilbake.

På ny i flammer. 17.-19. mars i år braket det igjen løs i Kosovo, og regionen sto igjen i flammer. Også denne gangen var det minoritesbefolkningen, og da særlig serberne, som var ofre. Opptøyene, som startet i Mitrovica, spredte seg raskt over hele regionen. 4500 kosovoserbere ble drevet på flukt. 19 mennesker mistet livet og nesten 900 ble skadd. Da opptøyene var slått ned, var om lag 700 bolighus, opp mot ti offentlige bygninger og 29 religiøse bygninger brent ned.
- Det var full krig, sier en internasjonal kilde til Bistandsaktuelt.
I løpet av to dager ble forsoningsprosessen i Kosovo satt langt tilbake.
Mars-hendelsene kom helt overraskende på det internasjonale samfunnet, og synliggjorde tydelig den dype frustrasjonen som preger det kosovoalbanske samfunnet. Angrepene var derfor ikke bare rettet mot minoritetene. Også det internasjonale samfunnet, som nå styrer Kosovo, var målgruppe. Budskapet fra den kosovoalbanske mobben var klart: Selvstendighet og Kosovo for albanere.

Serbisk boikott. - Stemningen i Kosovo endret seg etter mars. Folk stoler ikke lenger på de offentlige institusjonene. Derfor ble det lettere å få folk til ikke å stemme enn å bruke stemmeseddelen sin, sier kosovoserbernes leder, Oliver Ivanovic, på spørsmålet om serbernes boikott av valget, der under én prosent stemte.
Også Serbias politiske ledelse var delt. Mens Serbias president Boris Tadic oppfordret kosovoserbernes til å stemme, var statsminister Vojislav Kostunicas oppfordring boikott.
- Presidentens oppfordring kom for sent. Selv beklager jeg resultatet. Jeg tror ikke folk er klar over rekkevidden av dette utfallet, sier Ivanovic.
Han viser til at kosovoserberne nå vil få 10 seter i parlamentet mot tidligere 22.
- Vi vil derfor i enda sterkere grad bli en minoritet, også der. Dermed vil vi heller ikke bli noen sterk forhandlingspartner i de sluttforhandlingene om framtidig status som skal starte neste år. Dialogen vil i sterkere grad bli ført med Beograd, og ikke med oss. Dette beklager jeg. Vi kosovoserbere er nærmere folket og vet mer om hva som rører seg på grasrota enn myndighetene i Beograd, sier Ivanovic.
Han mener imidlertid at det internasjonale samfunnet ikke må klandre serberne for boikotten av valget.
- De må tenke på hva som har forårsaket dette resultatet. Folk er redde og frustrerte. De frykter at det som skjedde i mars kan skje igjen. De albanske lederne burde i langt større grad ha fordømt opptøyene, og sørget for sikkerhet for serbere og gjenoppbygging av ødelagte hus, sier Ivanovic.

Desentralisering. Serberlederen Ivanovic anklager det internasjonale samfunnet for ikke å synliggjøre andre løsninger på spørsmålet om status enn selvstendighet.
- Det internasjonale samfunnet gir inntrykk av at det nå går mot selvstendighet for Kosovo. Dette skaper spenninger. Det burde tydeliggjøres hva som er deres intensjoner, mener Ivanovic.
Han mener det internasjonale samfunnet lar seg presse av kosovoalbanerne.
- De er redde for hva kosovoalbanerne vil gjøre dersom de ikke får selvstendighet. Men bare vent, nesten gang går de til angrep på det internasjonale samfunnet. I dette samfunnet må en sette seg i respekt, sier Ivanovic, før han advarer mot de konsekvensene selvstendighet i Kosovo vil kunne få regionalt. Han nevner spesielt Republika Srpska i Bosnia, der serberne vil kunne forlange selvstendighet samt Makedonia der spørsmålet om økt grad av selvstyre for serbere kan bli aktualisert.
Ivanovic mener i stedet at økt grad av desentralisering er løsningen for Kosovo.
- Det er 6-7 områder i dag hvor vi kosovoserbere er i majoritet, og der det bør bli gitt mer selvstyre til lokale myndigheter innen områder som helse, sosiale spørsmål, urbanisering, lokalt politi og rettsvesen, sier han.

Multietnisk. - Det er ikke sant at serberne ikke har bevegelsesfrihet og er trygge her i Kosovo, sier Mustafa Planla, og nevner flere eksempler på hvordan serbere kjører trygt fra Mitrovica til hovedstaden Pristina.
Planla mener mange serbere ønsker å leve side om side med albanerne, men at de kontrolleres av ytterliggående serbiske politikere.
- Mange av dem er under sterkt press, blant annet fra Beograd, sier Planla.
Han beklager den serbiske boikotten av valget.
- Det er i vår interesse at alle parter skal delta i de viktige forhandlingene som skal finne sted i 2005, sier han.
Mustafa Planla ser for seg et multietnisk framtidig Kosovo.
- Som majoritet er vi nødt til å ta vare på minoritetsgruppene og skape grunnlag for et multietnisk samfunn. I dag bor det for få serbere i de store byene, som Pristina. Vi må sørge for at de vil flytte tilbake til byene og delta aktivt i å bygge opp et selvstendig Kosovo, sier Planla.

Mitrovica. Om de to politikerne har totalt ulikt syn når det gjelder Kosovos framtidige status, er de begge enige om at det vil ta lang tid før Mitrovica igjen kan være samlet.
- Jeg tror det vil ta tid. Spørsmålet om Mitrovica er noe som må inn i forhandlingene om status. Klarer vi å løse problemene her i Mitrovica, vil vi kunne løse Kosovos problemer, mener Planla.
- Mitrovica-spørsmålet vil bli løst når en klarer å håndtere årsakene til delingen. Dette vil ta tid og må komme som resultat av at begge samfunnene har interesse av igjen å ha en samlet by, sier Ivanovic.