Flere afrikanske land tar grep etter bistandskutt:
– Historisk investering i menneskelig kapital
Etter omfattende kutt i internasjonal bistand til familieplanlegging og reproduktiv helse øker flere afrikanske regjeringer nå egne budsjetter for å fylle tomrommet.
Publisert
Sist oppdatert
Zambia, Zimbabwe og Den demokratiske republikken Kongo (DRC) har nylig annonsert betydelige økninger i nasjonale budsjetter til prevensjonsmidler og familieplanleggingstjenester, skriver The Guardian.
Ifølge en rapport fra det globale partnerskapet Family Planning 2030 (FP2030), et globalt partnerskap som arbeider for å sikre bedre tilgang til familieplanlegging, kommer mer enn 80 prosent av finansieringen til familieplanlegging fra land som har varslet kraftige kutt i bistandsbudsjettene sine.
Store kutt
USA har vært den største bidragsyteren, med 41 prosent av den samlede støtten mellom 2020 og 2024. Kutt i finansieringen har allerede ført til stengte helsetjenester med alvorlige konsekvenser i flere land som tidligere var avhengige av støtte fra blant annet USAID. Dette har blant annet rammet Malawi hardt.
I lav- og mellominntektsland mangler 78 millioner kvinner og jenter tilgang til ønsket prevensjon, og det anslås at det trengs rundt 14 milliarder dollar for å møte alle behovene for familieplanlegging i disse landene.
– Kutt i finansieringen har avdekket hvor sårbare de bistandsavhengige helsesystemene er. Bærekraftig, nasjonal finansiering er nøkkelen til veien videre, sier Samukeliso Dube som er direktør for FP2030 til The Guardian.
Tar ansvar
Flere land ser nå ut til å ta det ansvaret Dube etterlyser. På en internasjonal konferanse om familieplanlegging i Bogotá nylig annonserte Zambias helseminister Elijah Julaki Muchima at landets budsjett til familieplanlegging vil øke fra 4,5 millioner dollar i 2025 til 7,5 millioner dollar i 2026.
Han beskriver dette som en historisk investering i landets menneskelige kapital, og fremhevet at satsingen blant annet har bidratt til færre dødsfall blant mødre og nyfødte.
Siden oppstarten av Zambias eget program i 2022, har antall dødsfall relatert til fødsler falt, og 20 000 nye helsearbeidere – hovedsakelig jordmødre – har kommet til systemet.
Zimbabwe har også besluttet å bruke ytterligere 2,25 millioner dollar årlig på prevensjonsmidler de neste to årene, blant annet finansiert gjennom økte avgifter på alkohol, tobakk og mobilbruk. Landets helseminister Douglas Mombeshora understreker at Zimbabwe tidligere har mottatt nesten 40 prosent av ressursene fra bistand, men har nå tatt grep for å dekke gapet etter donorutmattelse.
Også et av verdens fattigste og mest urolige land tar grep. Den demokratiske republikken Kongo går fra ingen nasjonal finansiering til prevensjonsmidler til å sette av fem millioner dollar årlig de neste fire årene. Landet står overfor særlige utfordringer, som konflikt og utbredt behov blant unge, men satser på å styrke innsatsen kraftig fremover.
– Et kraftfullt skifte
Ifølge FNs befolkningsfond (UNFPA) har 44 land – hvorav 35 i Afrika – nå inngått avtaler om nasjonal finansiering sammen med UNFPA, mot åtte land i 2022.
– Disse nye forpliktelsene representerer et kraftfullt skifte fra avhengighet til eierskap. Bærekraftig finansiering betyr at landene tar kontroll over sin egen framtid, og bygger systemer som varer, sier Diene Keita, ny leder for UNFPA.
Samtidig forhandler USAs myndigheter nå om nye bilaterale helseavtaler, men uten involvering fra sivilsamfunnsorganisasjoner. Dette skjer i tråd med landets «America First Global Health Strategy».
Disse endringene peker mot en fremtid der flere afrikanske land tar styring over egen helseutvikling, til tross for et utfordrende økonomisk landskap og mindre bistand fra tradisjonelle givere.
