Milliardløfte til regnskogen – halvparten tas fra bistandsbudsjettet

– Å treffe mennesker som risikerer mye for å ta vare på skogen og lokalsamfunnet sitt, er sterke møter. 

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) forteller om et av øyeblikkene som gjorde størst inntrykk på ham fra feltturen til regnskogområder utenfor Manaus, en by som ligger en to timers flytur fra Belém der klimatoppmøtet (COP30) nå foregår.

Panorama snakker med ham tirsdag, dagen etter at han returnerte til Belém etter tre dager i regnskogen.

– Vi har truffet folk som har et nært forhold til skogen og som har et ønske om å ta vare på den, samtidig som de ønsker jobber og helsetjenester i lokalsamfunnet sitt. Mennesker som hele tiden jobber for å finne balansen mellom å skape inntekter og fremdeles forsikre at skogen står i fremtiden, sier klimaministeren.

Blant de sterkeste øyeblikkene var da han møtte regnskogvoktere som jobber for å ta vare på skogen.

– De fortalte at de har blitt både ranet og tatt som gisler mens de stod på vakt. Det er mennesker som blir utsatt for organisert kriminalitet mens de gjør jobben sin med å beskytte skogen. Å treffe dem og se hvordan de jobber med utfordringene, men samtidig er fylt med optimisme, gjorde stort inntrykk.  

Hadde med 30 lånemilliarder

Med seg til Belém tok klimaminister Bjelland Eriksen og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) med seg en stor sum til regnskogen. 

Sist torsdag, uken før klimatoppmøtet gikk av stabelen, kunne regjeringen sole seg i glansen av overskrifter fra hele verden om at den Norge vil gi 30 milliarder kroner til det nyopprettede fondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF) for bevaring av regnskog. 

Fondet regnes som Brasils hovedsatsing i forbindelse med klimatoppmøtet som de har lagt til regnskogbyen Belém.

Regnskogfondet har advart om at regnskogmidler til det nye fondet, ikke må gå på bekostning av allerede eksisterende ordninger, som  Klima- og skoginitiativ (KOS) 

– Er dette friske midler eller er det penger som tas fra andre steder i budsjettet?

– En andel av pengene må vi finansiere gjennom regnskogbudsjettet, men en god del av det vil også komme i tillegg som lån. Og det har vært viktig for oss.

Bjelland Eriksen forklarer at regjeringen har foreslått en avsetning fra KOS-budsjettet tilsvarende halvparten av lånebeløpet på 30 milliarder kroner de neste ti årene. Denne delen, 15 milliarder kroner, vil derfor bli finansiert gjennom KOS og gå over bistandsbudsjettet.

Den andre halvparten kommer i tillegg, og vil ikke finansieres via bistandsbudsjettet, men tas som en såkalt investering «under streken», en ren statlig lånetransaksjon.

– Vi legger til grunn at lånet er tilbakebetalt innen 2075, sier Bjelland Eriksen.

Skal ikke erstatte KOS

Som Panorama nylig skrev om, har regjeringen for neste år foreslått å kutte 166 millioner kroner i sitt eget Klima- og skoginitiativ, på engelsk kalt Norway's International Climate and Forest Initiative (NICFI).

Men dette har ingenting med TFFF-utgiftene å gjøre, sier Bjelland Eriksen.

– Nei. Utgifter til TFFF vil dekkes innenfor regjeringens forslag til KOS-budsjettet for 2026.

Ministeren avviser også at TFFF skal erstatte KOS.

– Jeg vil ikke si at det er over for KOS i sin helhet. Men den delen av KOS som driver med resultatbaserte utbetalinger, kan TFFF ta mer over for i fremtiden. 

KOS-ordningen er forlenget frem til 2035, minner ministeren om. En stor del av pengene til regnskogsatsingen går til støtte til organisasjoner, urfolk og arbeid for å forebygge miljøkriminalitet. De resultatbaserte utbetalingene for redusert avskoging tilsvarer 38 prosent av KOS-budsjettet. 

– Det er fremdeles behov for langsiktig arbeid. Det KOS gjør med kapasitetsbygging og urfolks rettigheter, det vil det være behov for også fremover, sier Bjelland Eriksen.

Betaler for å la skogen stå

Det norske KOS fungerer i stor grad ved at Norge inngår avtaler med regnskogland som deretter forplikter seg til å redusere avskoging i fremtiden. Norge utbetaler deretter for resultatene når avskogingen er bekreftet.

Med TFFF er idéen at fondet skal bidra til at skogen får stå. Fondet skal også operere på global skala og ikke inngå avtaler direkte med land, slik den resultatbaserte ordningen til KOS har fungert. 

Avkastningen fra fondet skal brukes til å betale land og lokalsamfunn der skogen står. Regnskogland som har bidratt til avskoging på mer enn 0,5 prosent, vil ikke få utbetaling.

– Det er et sterkt insentiv for å la skogen stå over tid. Det er også hele poenget med denne mekanismen og hvordan den er satt opp, sier klimaministeren.

– Formålet er null i avskoging. Vi ser på TFFF som en struktur som kan ta over den for den resultatbaserte betalingsformen på sikt. 

– Hvordan skal Norge bidra til å garantere at regnskog faktisk bevares med det nye initiativet?

– For det første må vi ha overvåkning og uavhengig gjennomgang fra år til år. Her har vi allerede gode tall å bygge på. Både Norge og Brasil har mye erfaring og kompetanse på dette feltet. 

Kommer med krav

De norske pengene til det nye TFFF-fondet kommer som et lånebeløp som gradvis skal utbetales frem mot 2035 og etter planen være tilbakebetalt innen 2075. Norge kommer også med en del krav til lånebeløpet:

• Minst 100 milliarder kroner må være sikret fra andre givere innen neste år
• Norge skal ikke stå for mer enn 20 prosent av totalbeløpet til fondet
• Det skal være en bærekraftig finansieringsmodell med akseptabel risiko for det norske bidraget

Planen for fondet er at de offentlige midlene skal fungere som startkapital og stimulere til private penger. Målet er at fondet klarer å hente inn rundt 125 billioner kroner (125 milliarder dollar) totalt. 

Fra før har regnskoglandene Brasil og Indonesia gitt 10 milliarder kroner (én milliard dollar) hver til fondet. 

– Det som er viktig nå, er å få dette på beina. Det å få offentlige penger er mer krevende enn før og det er viktigere å finne innovative metoder og få mer ut av de pengene som er der. Mye av poenget er at ved å gjøre dette til en låneinvestering, kan vi mobilisere mer penger enn ellers til regnskogbevaring, sier Bjelland Eriksen.

Storbritannia nøler, Norge viser vei

Dagen før Norge annonserte sitt bidrag, ble det klart at Storbritannia ikke ville legge penger til fondet på bordet nå.  Det ble tolket som et stort nederlag for brasilianerne, ikke minst fordi Storbritannia har bidratt økonomisk til opprettelsen og utviklingen av fondet. 

Storbritannia har også, i likhet med Norge, tradisjonelt sett vært en viktig giver til prosjekter som bevarer regnskog. 

Årsaken til at britene ikke vil gi penger nå, handler ifølge The Guardian blant annet om at de mener at for TFFF ikke ferdig utviklet og at spørsmål rundt hvordan fondet skal fungere i praksis, fremdeles står.

– Gir britenes holdning grunn til skepsis?

– Man skal alltid gå skikkelig gjennom risiko for å gjøre en investeringsbeslutning. Det er også derfor Norge har lagt inn en del forbehold. Så må vi ha respekt for at andre land vurderer annerledes. Men dette er grundig arbeid. Verdensbanken har støttet opp om fondet.

– Så er det alltid en risiko med nye ting. Også med KOS tok det i sin tid lang tid før andre land kom inn i ordningen, sier Bjelland Eriksen.

Klimaministeren mener den største risikoen er om vi slutter å tenke stort og nytt om klimaløsninger. 

– TFFF har potensial til å få til noe som er skikkelig bra. Man er godt i gang og vi følte det var viktig å bidra til å skape det, med de forbeholdene vi har tatt. 

Han mener også at Norge har inspirert andre ved å gå foran med sitt bidrag til fondet.

– Vi merker at holdningen har endret seg litt etter vår lansering, flere er interessert. Storbritannia sa jo heller ikke at de aldri vil gi penger til fondet og de støtter også opp om det. Jeg håper vi ser at flere gir. Vi må få flere med.