Odesa – ferieperlen som ble et bombemål

Kveldssolen skinner vakkert over Potemkin-trappen og Stambulsky-parken denne kvelden i september. Under de skyggefulle kastanjetrærne har lokalbefolkning og turister samlet seg for å nyte varmen, hvile og prate sammen.

– Vi kom fra Kyiv i dag for å slappe av noen dager. Sammenlignet med hovedstaden er det så fredelig her, sier Andrew Myzuchenko.

Andrew og ektefellen Olha Dumanovska er klare for en langhelg i den vakre byen ved Svartehavet. 

Hun har tatt fri fra psykologjobben, han fra sin stilling som ingeniør innen telekom.

Pustepause fra alarmene

I ukene i forveien har drone- og rakettangrepene mot Kyiv tiltatt i styrke, også mot sivile mål. De to helgeturistene gleder seg til et avbrekk. De sender varme blikk til hverandre der de sitter på en benk.

– Det skal bli deilig å slippe alle flyalarmene og få seg et bad i havet, sier Olha.

Men de to vet ennå ikke hva nettene i Odesa vil kunne bringe.

Der det en gang i tiden var en gresk bosetting, er det anlagt en park. Her sitter Andrew og Olha sammen med forelskede, ukrainsktalende ungdommer – og godmodige eldre som spiser kake og snakker med hverandre på russisk.

Mens dette tidligere i hovedsak var en russisktalende by, der man skrev bynavnet Одесса (Odessa), blir Одеса (Odesa) – etter Russlands fullskalainvasjon – mer og mer ukrainsk. 

Særlig unge og middelaldrende har tatt et valg om å snakke ukrainsk, i hvert fall i det offentlige rom. Mange av de eldre – ofte preget av Sovjet-nostalgi – skal det mer til å omvende til et ukrainsk tankesett, forteller vår ukrainske medfølger. 

Synger i protest mot krigen

Blant mange ukrainere har Odesa tradisjonelt blitt regnet som en ganske russiskvennlig by. Men det var før. Blant byens unge i 2025 er det definitivt nye toner som gjelder.

Under kveldssolens myke og varme stråler samles de hver dag ved toppen av den berømte Potemkin-trappen, mens lokale popmusikere rigger opp sine instrumenter. De ser ut som byungdommer flest, på en trapp eller park i Oslo, København eller Berlin. 

Men der, med utsikt mot Svartehavet og et utbombet hotell, har de et mer alvorlig og dyptfølt budskap – de synger om fred, kjærlighet og en lysere framtid.

En sang fra 2005 laget av den ukrainske gruppa Okean Elzy, er blant sangene som lyder ut over den historiske trappen. Det er opprinnelig en kjærlighetssang, men etter den russiske invasjonen av Krym, for 11 år siden, fikk innholdet i sangen en ny betydning.

«Hvem er du – du tok mitt liv,

Og ga det aldri tilbake, hvem er du?

Du drakk mitt blod og falt i rus,

Dine øyne lokker, de kaller på meg.»

For de syngende ungdommene er det en måte å vise ukrainsk samhold og solidaritet med soldatene ved fronten. Det er en protest mot krigen de er påført av et brutalt autoritært regime i Moskva, en krig som har preget hele deres ungdomstid og som har skadet og drept mange av deres venner og familiemedlemmer.

Om ikke annet føler de seg sterkere sammen.

Hvert eneste vers avsluttes med de samme ordene:

«Jeg gir meg ikke uten kamp,

Jeg gir meg ikke uten kamp.»

Kontrastenes by

Odesa er kontrastenes by. To-tre timer etter at vi ser helgeturistene nyte solen ved Potemkin, er millionbyens gater allerede tomme for folk. Folk skynder seg hjem før portforbudet, som inntrer ved midnatt og varer frem til klokken fem om morgenen.

«Finn dere et hotell langt unna havnen», «velg rom i de lavere etasjene», «helst med utsikt mot bakgården», lød rådene fra sikkerhetseksperter. Vi finner et tre-etasjers hotell, det ligger delvis skjermet av høyere bygninger rundt og med et tilfluktsrom med oppredde flatsenger i kjelleren. 

Allerede i 23-tiden hører vi den første flyalarmen, men i «bomberommet» er vi de eneste. Lokale ukrainere, som har levd med opptrappingen av krigen i tre og et halvt lange år, orker ikke lenger å få søvnen ødelagt hvis det «bare» er snakk om droner.

I denne byen, hvor ukrainske turister kommer reisende fra Kyiv, Kharkiv og andre krigsherjede byer, er krigens sår mindre dype enn i deres hjembyer. Likevel er de mange og synlige nok, og tydeligere enn da Panorama sist besøkte byen i 2023.

Fødselssykehus under angrep

Natten mellom 9. og 10. juni i år ble Odesas Fødselssykehus nummer 1 en del av krigsdramaet. 

Det skjedde klokken halv to om natten. Da raste en Shahed-drone, fullastet med sprengstoff, inn i sykehusets administrasjonsbygg. 

Det var den tredje av tre eksplosjoner i nærområdet denne natten. 

– Jeg bor ikke så langt unna. Da jeg hørte smellet og skjønte at sykehuset var truffet, kom jeg umiddelbart hit, forteller sykehusdirektør Iryna Holovatyuk-Yuzefpolska.

– Jeg så flammene stå tjue meter opp i luften, sier hun. 

I ettertid priser hun seg lykkelig over at gassrørene ikke ble rammet  og antent av eksplosjonen. 

– Det kunne endt i en katastrofe, sier hun. 

I de to bomberommene i kjelleren satt rundt 100 kvinner, høygravide eller nybakte mødre med sine spebarn. De var rutinemessig evakuert fra de øvre etasjene da alarmen gikk, få minutter før de russiske dronene eksploderte. 

– De hørte smellet og følte rystelsene, men det var likevel ingen tegn til panikk, og ingen ble skadet, sier sykehusdirektøren. 

Hun forteller at administrasjonsdelen av sykehuset fikk store ødeleggelser. I tillegg ble panelplater, elektriske anlegg og 72 vinduer knust, samt sykehusets nyanskaffede buss.

Dagen etter var 35 familier invitert til en sykehusfest på uteområdet. 

– Den ble gjennomført som planlagt, forteller sykehusdirektøren.

«Vår russiske, russiske by»

Det sies at Putin-regimet ved starten av fullskalainvasjonen i februar-mars 2022 sparte Odesa for bombing fordi de regnet med å ta den historisk og økonomisk viktige byen i løpet av få dager. Bilder og videoer av russiske militære kart fra fullskalainvasjonen har vist at russerne så for seg å ta kontroll over et belte av landområder langs hele Svartehavet. 

Men på deres blodige vei vestover gikk det ikke som planlagt. Det ble full stopp for russiske stridsvogner og soldater ved utkanten av byen Mykolaiv, noen mil øst for Odesa.

De møtte uventet hard motstand fra den ukrainske hæren og en fiendtlig innstilt lokalbefolkning som laget molotovcocktails og kamuflasjenett til støtte for sine egne.

Senest i februar 2024 gjentok Putins nære rådgiver, tidligere president og statsminister Dmitrij Medvedev, at Russland hadde som mål å ta havnebyen Odesa. 

«Kom hjem, Odessa! På grunn av byens historie og hvilket språk som snakkes der, har vi i den russiske føderasjonen ventet på Odessa. Den er vår russiske, russiske by», sa Medvedev i en tale.

Omstridte symboler

Men færre og færre Odesa-beboere er enige med ham. 

Like ved der vi traff helgeturistene Andrew og Olha fra Kyiv står statuen av den verdenskjente russiske dikteren og dramatikeren Alexander Pushkin (1799–1837).

Monumentet over den kjente poeten har etter fullskala-invasjonen blitt et symbol på den splittede byen. Splittelsen går mellom de som er stolte over russiske kulturtradisjoner og vil bevare statuen og alle de Odesa-beboere som vil fjerne den fordi de hater Putins russiske regime.

Diskusjonene har gått: Er den opprørske dikteren fra tsar-tiden - ofte omtalt som Russlands fremste poet - en viktig del av en flerkulturell ukrainsk kulturarv, eller et uttrykk for russisk imperialisme?

Siden krigen startet i 2014 har tusener av russiske symboler blitt fjernet fra det offentlige rom i Ùkraina. 

I desember 2022 ble statuen av en av byens grunnleggere, keiserinne «Katarina den store», flyttet fra et av Odesas sentrale torg, etter opphetede diskusjoner. 

Tross protester fra de yngre, men takket være støtten fra byens omstridte ordfører Gennadiy Trukhanov har den omstridte Pushkin-statuen utenfor Odesas bystyrebygning likevel fått lov å stå. Fram til nå. Men når den samme Trukhanov nå har fått sparken - (etter påstander om at ordføreren har hatt flere russiske pass) - er det likevel bare et spørsmål om tid før også Pushkin følger med i dragsuget, skriver avisen Kyiv Independent.  

– Sykelig opptatt av Odesa

I nabolandet Moldova har Odesa også nylig vært et tema i den lokale valgkampen, der Russland brukte millioner av rubler – men mislyktes – i sitt forsøk på å innsette et russiskvennlig styre i landet.

Les mer: Slik opererer Putins påvirkere

– Alle her vet at Russland er sykelig opptatt av Odesa, sier redaktør Alina Radu i den moldovske avisen Ziarul de Gardá. 

Den kjente redaktøren mener en hovedgrunn til at Putin-regimet ønsker kontroll over Moldova er for å kunne sikre seg en ny front, for å ta Odesa.

Radu forklarer at de russiske lederne har en historisk forkjærlighet for den ukrainske svartehavsbyen, som både er en viktig havneby, en kulturby av historisk betydning og som i over 200 år var en russisk feriedestinasjon.

Byen ligger kun 60 kilometer fra Moldovas grenser.

Den opprinnelige russiske planen om å spare turist- og havnebyen Odesa for militære angrep har endret seg siden de naive russiske framstøtene i invasjonens første måneder.

Millionbyen ved Svartehavet har stadig oftere blitt en del av krigens brutale realiteter.

Både i 2023 og 2024 var det et jevnlige russiske rakett- og droneangrep, særlig mot kommersielt viktige havneanlegg. Og det fortsetter i 2025. 

Fikk missil gjennom taket

Odesas innbygger har lært seg til å leve med krigen. Så langt i år har Odesa hatt over 600 alarmer, mens det er rapportert om 113 eksplosjoner. 

Det fasjonable hotell Bristol, nær havnen, som Panoramas team fikk anbefalt og bodde på da vi besøkte byen høsten 2023, er ett av mange bevis for opptrappingen. 

31. januar i år gikk et russisk ballistisk missil nærmest tvers igjennom det berømte hotellet. Ballistiske raketter er blant de aller sterkeste og farligste av alle missilene den russiske militærmakten bruker i krigen. 

En drone-video viser et stort hull i taket og flere etasjer nedover, mens alle vinduer både på hotellet og bygningene rundt er knust. Nabobygningen, som huset Odesa filharmoniske orkester, fikk også skader.

– Den første raketten traff gaten og blåste ut alle vinduene. Den andre traff havnen. Men den tredje raketten gikk gjennom taket og ødela bygningen, sier Iryna Holosna til Panorama.

På grunn av tidspunktet, 19:30 på kvelden, var det få gjester til stede, forklarer hotellets kommunikasjonsmedarbeider. Blant de som var i hotellet, hadde både ansatte og gjester umiddelbart gått ned til «bomberommet» i kjelleren etter det første smellet, forteller hun.

Det reddet trolig livene til flere av dem. Norske diplomater bodde også på hotellet denne dagen, men de var et annet sted i byen og slapp uskadet fra hendelsen. 

– Takk Gud, det var heldigvis kun to som ble skadet, to ansatte. De hadde gått oppover i etasjene for å sjekke skadene etter den første raketten. Det var da den siste raketten rammet, sier Holosna.

Ifølge henne var det kun lettere skader og begge var på jobb igjen dagen etter.

Hotellkjeden som driver hotellet ga ikke opp, tross rakett-sjokket i januar. I september ble ærverdige Bristol delvis gjenåpnet for hotellgjester. Da var de viktigste fellesarealene og én fløy av hotellet fullt restaurert.

Lang liste over skadd kulturarv

Det Unesco-verdensarv-vernede hotellet fra 1899 er bare en av flere kulturhistorisk viktige bygninger i Odesa som er blitt helt eller delvis ødelagt. 

Listen er lang over bygninger med skader fra de tre siste årenes stadig heftigere rakett- og droneangrep: Litteraturmuseet, Arkeologimuseet, Maritimt museum, Kunstmuseet, Filharmonien og den russiskortodokse Transfigurasjonskatedralen. Blant annet.

I tillegg er en rekke gamle bygninger i privat eie samt skoler og helseinstitusjoner skadet.

Vi besøker også «Vitenskapsmennenes hus», en gammel ærverdig bygning bygget i 1830, som i mange år har vært et slags «Litteraturhuset» – med arbeidsplasser for et tyvetall ulike fagområder, samt kulturopptredener og seminarer av ulikt slag.

Akkurat denne kvelden arrangerer en lokal popstjerne en konsert i hagen for å feire sin egen bursdag og samtidig samle inn penger til en ukrainsk militærenhet. 

– Mange jeg kjenner slåss for landet vårt ved fronten. Selv prøver jeg å gjøre en innsats i den kulturelle hæren, sier sangeren Anastasia Andrieieva. 

Bygningen, som i tsar-tiden tilhørte Tolstoj-grevskapet, er blant kulturbyggene i byen som har størst skader fra krigen. Også dette bygget står på Unescos verdensarvliste.

Store skader, ingen penger

– 90 vinduer ble blåst ut. Tak og vegger fikk brister. Det mest bekymringsfulle er at bærevegger fikk så store skader at de kan gi etter, sier institusjonens leder Svitlana Zhekova og viser vei gjennom et dusin gedigne saler proppfulle av adelshistorie.

På gulvet ligger det sammen-teipede sponplater, mens over 150 år gamle møbler, klaverer, rokokkospeil og malerier står dekket av laken og plastpresenninger. 

Takene har store, åpne sår, etter vann som har seget gjennom, mens veggene har tydelige sprekker som gradvis blir større.

Den ulykksalige hendelsen skjedde om natten 23. juli 2023, da en rakett landet i bakhagen. Kafeen i hagen var stengt, men en vaktmann som var til stede ble drept.

– I Sør-Ukraina finnes det kun to slike bygninger, det er Operahuset og denne, sier Zhekova som viser oss rundt i de store salene fulle av kunst og vakre møbler.

Nå aner ikke direktør Zhekova hvordan bygningen skal kunne reddes.

Budsjett-estimatet for gjenoppbygging ble for to år siden satt til 53 millioner hryvnjas, tilsvarende rundt 13 millioner kroner, men summen er langt høyere nå, anslår direktøren. Uansett er det langt mer enn hva institusjonen kan bære økonomisk. Statsapparatet i det krigsherjede landet har på sin side sagt nei til å prioritere oppussing av bygningen. 

Der hun går mellom 150 år gamle overklassemøbler dekket av laken og plast drømmer direktøren både om fred og om en utenlandsk velgjører.

En «oase av fred» i et land i krig

Mens stemningen er laber hos de ansvarlige for «Vitenskapsmennenes hus», er den langt høyere på nattklubben «Gjemmestedet» som vi oppsøker samme kveld. 

Stedet, som ligger i et stille strøk og uten prangende skilt, er nærmest skjult for omgivelsene, men diskomusikken er hørbar på lang avstand. Stedet tiltrekker seg unge som vil ha et avbrekk fra krigens hverdag, forklarer innehaveren Leonid.

.

«Gjemmestedet» ble startet for ett år siden. Det fungerer som hippe utesteder flest i Europa, men med den forskjellen at festen starter i god tid før portforbudet trer inn. På dansegulvet er det full fest når vi er innom i 21-tida på kvelden, mens bartenderne heller opp shots og en DJ sørger for lys-puls og hip-hop dundrende ut av høyttalerne.

– Jeg elsker dette stedet. Det har blitt mitt andre hjem, og folka som vanker her er min andre familie. Det er her jeg klarer å slappe av, sier Kristina som er musikkprodusent.

Nattklubb-gründer Leonid forsikrer om at stedet hans er en «oase av fred» i et land i krig.

– Det har ikke vært en eneste slåsskamp eller annen vold her på et helt år, sier han.

Et annet problem har han foreløpig også klart å styre unna. For utesteder kan nemlig det å ha den ukrainske hærens kontrollører tett på være dårlig reklame, siden det vil skremme bort de av  gjestene som frykter å bli rekruttert til tjeneste ved fronten. 

Diskotek-eieren sier at hærens rekrutteringsteam flere ganger har vært på døren, men at de foreløpig har latt stedet «være i fred».

– En venn av meg opplevde nylig å bli stoppet for å få papirene sine sjekket tre ganger på én dag, forteller han.

Strandliv, tross nattlige alarmer

Neste morgen – etter enda en natt med flyalarmer – er det nok en gang kontrastenes by som åpenbarer seg for oss når vi besøker de lange sandstrendene og hotellene sør for byens krigsutsatte og økonomisk viktige havneanlegg.

Gradestokken er på vei mot 30 grader i skyggen når vi parkerer bilen på parkeringsplassen på en høyde over stranden. Et vaktlag på fem soldater er akkurat ferdig med nattens forsvar mot russiske droner. De er i ferd med å dekke til maskingeværet de har stående på lasteplanet av en Toyota pickup.

Kafeene ligger tett i tett og tilbyr alle slags retter. Skoleferien er nettopp over og det er de eldre som dominerer blant badegjestene. På stranden høres glade rop, der en gruppe voksne, både kvinner og menn, er godt i gang med en humørfylt volleyball-kamp. 

Vi passerer nybygget til hotellkjeden Hilton, som «av ukjente årsaker» har stanset utbyggingen av et hotellprosjekt påbegynt i 2019. I samme retning går også flere solhungrige sjeler og et eldre par med ferdigpakket nistekurv. Det er som om vi skulle ha vært på Mallorca-ferie og ikke i en hardt prøvet storby i det krigsherjede Ukraina.

En halvtime senere oppsøker vi et boligstrøk nær jernbanestasjonen i Odesa sentrum, et par kvartaler fra havnen. Tvers overfor en leiegård med store skader i toppetasjen etter enda et russisk droneangrep treffer vi 75 år gamle Svitlana på vei ut av gårdsrommet.

– Jeg kjente han som bodde der, en hyggelig mann i 50-årene. Kona og barna hans hadde dratt noen dager før. Trolig ble han drept momentant, sier hun.

Skadene stammer fra et russisk angrep med Shahed-droner i juni 2025. Mens nabobygget ble truffet direkte, førte trykkbølgen til at også vinduene i hennes bygg ble blåst ut. Ifølge Svitlana var det flere angrep over to dager.

Setter seg i kjøleskapet

Naboen Igor (49) vil også gjerne fortelle og viser oss inn i leiligheten sin i gårdens første etasje. Vinduene i den slitne og støvete leiligheten er tildekket med plast.

– Trykket var så kraftig at alle vinduene knuste og dørene ble slått inn. Tv-en og kjøleskapet ble også ødelagt, forteller han.

Uføretrygdede Igor, som bor der alene sammen med katten sin, sier at han nå har seks uker på seg til å søke kommunen om støtte til reparasjoner. 

Han har håp om at kommunen i hvert fall vil gi penger til å sette inn nye vinduer. På egenhånd har han skaffet seg en ny tv og et nytt kjøleskap.

– Hva gjør du når alarmene går, spør vi ham.

Den funksjonsnedsatte mannen har allerede fortalt oss at det er for langt for ham å gå til det nærmeste bomberommet.

– Jeg setter meg inn i det gamle, ubrukelige kjøleskapet. Da har jeg litt ekstra beskyttelse mot glasskår, dersom vi skulle oppleve et nytt angrep.

Tre droner, på få minutter

Drosjesjåføren Andrej i nabobygget gir oss ytterligere detaljer om det dramatiske droneangrepet beboerne gjennomlevde.

– Det var tre eksplosjoner i løpet av bare et par minutter. 

– Først var det en drone som slo ned 50 meter unna, så var det dronen som braste inn og drepte mannen i topp-leiligheten, deretter kom det også en tredje.

Han forteller at klokken var rundt ett på natten den 10. juni. Først hørte de den velkjente lyden av summende droner, deretter lyden av eksplosjonene.

– Da den kraftigste eksplosjonen skjedde, sto jeg nær vinduet.

Han viser oss et sår i hånden etter glasskår og myggnetting som ble blåst inn i leiligheten.

Da familien hans – kona, datteren og han selv – fikk summet seg etter sjokket, kom de seg ut av den raserte leiligheten og ut på gaten. Datteren Irene opplevde skrekkslagen dramaet. 

– Det var kjempeskummelt, sier ti-åringen som en kommentar til farens beretning. Nå er hun i gang med å sykle seg noen runder i gaten akkurat der hvor dramaet pågikk.

På gaten hersket det kaos av høye rop, flyktende mennesker og redningsmenn.

– En 14 år gammel gutt vi kjenner lå blødende på fortauet, forteller faren. 

Gutten hadde løpt ut på gaten allerede etter det første treffet, forklarer han. 

– En Mercedes varebil som sto mellom ham og eksplosjonen kan ha reddet livet hans. Han fikk bilen delvis over seg, men fikk hjelp og klarte å krabbe seg ut.

I ettertid har det heldigvis gått bra med gutten, legger Andrej til.

54-åringen forteller at familien flyttet fra Slovjansk i Donetsk-regionen for ti år siden, da byen var utsatt for harde angrep og okkupert av russiske styrker i tre måneder, men at kona hans er fra Odesa.

– Vi blir her. Vi har blitt vant til å leve under angrep. Tidligere holdt vi oss i leiligheten, men nå har vi blitt mer observante for alarmene og vurderer å dra til et tilfluktsrom.

Ber om å få sove påkledd

Senere samme dag oppsøker vi en av høyblokkene i utkanten av byen, som ble utsatt for et angrep 28. juni i år. Et stort svart hull midt på den 19 etasjer høye bygningen vitner om det som skjedde. To mennesker ble drept under drone-angrepet, ifølge myndighetene.

– Alarmen gikk et kvarter før midnatt og jeg sjekket raskt Telegram og så at det kunne være alvorlig. På vei ned trappene til garasjen hørte vi eksplosjonen, sier den 29-årige kvinnen som bor i 16. etasje. Hun vil ikke la seg avbilde, men forteller at hun har to barn, en gutt på ti og ei jente på fem.

– Tidligere gikk vi bare i bomberommet noen ganger. Nå gjør vi det hver gang.

To-barnsmoren, som har flyttet til «trygge» Odesa fra krigsutsatte Kherson tett på fronten, forteller at sønnen har blitt veldig redd etter det som skjedde.

– Han ber meg om å få sove påkledd. Slik at vi kan komme oss raskt ut og rekke å gå ned til bomberommet, sier hun.

Samme natt, mellom lørdag 6. og søndag 7. oktober, har Panoramas team sin siste overnatting i den kontrastfylte byen. 

Både for Ukraina og Odesa skal det bli en av de verste nettene så langt i krigen. Der vi ligger på hotellet og hører på motorduren fra sirklende russiske droner og den kontinuerlige beskytningen fra ukrainsk luftvern, sender vi varme tanker til ekteparet fra Kyiv som dro på kjærlighetsferie til Odesa – og til alle foreldrene som sitter i sine bomberom og trøster redde barn. Mens vi reiser – over grensa til Moldova – blir de igjen, i en stadig hardere virkelighet.

Den ukrainske researcheren og tolken Hlib Yehorov har bidratt til denne reportasjen.