Ukrainske droner ryster Putins oljeøkonomi

Mens Ukraina selv sliter med vinterkulde og strømbrudd etter russiske angrep, mener analytikere at 2026 kan bli året da også Russland og den russiske befolkningen virkelig vil merke kostnadene ved krigen.

Ukrainske militære ødela i løpet av fjoråret russiske luftvernsystemer til en verdi av 4 milliarder dollar (tilsvarende 40 mrd. kroner), skrev Kyiv Independent denne uka - U basert på anslag fra den ukrainske etterretningstjenesten. 

Mens troverdigheten til de ukrainske kostnadsanslagene for ødeleggelser er vanskelig å vurdere, er listen over større angrep med treff mot viktige russiske mål enklere å få bekreftet - via åpne kilder.

– Vises tydelig på video og satellitt-bilder

– Det finnes massevis av video som viser konkrete anslag mot russiske mål og det finnes satellitt-bilder. Når en oljeplattform eller et oljeraffineri blir truffet, er det godt synlig på lang avstand, sier militæranalytiker Glib Volosky i organisasjonen Come Back Alive, som driver egen forskning på Russland.

Han viser også til at det finnes en rekke åpne kilder og et NASA-program som monitorer branner.

Panorama nyheter har gjennomgått en rekke nyhetsmeldinger om ukrainske angrep siden sommeren 2025, basert på ulike kilder – og ofte dokumentert med bilder. Denne listen (se nederst) viser et kraftig økende antall angrep de siste seks og en halv månedene.

En sammenstilling av nyhetsmeldinger gir en svært lang liste over det som ser ut som vellykkede ukrainske angrep – mot viktige økonomiske og militære mål.

Institute for the Study of War (ISW) har flere ganger slått fast at ukrainske langtrekkende angrep «fortsetter å svekke» Russlands oljeraffineringskapasitet og forverre bensin- og dieselmangelen i Russland og det okkuperte Ukraina.

Bare i desember 2025 utførte Ukraina minst 24 angrep på russiske oljeraffinerier, tankskip og rørledningsinfrastruktur, det høyeste månedlige antallet i krigen.

To hovedårsaker til opptrapping

Det er i hovedsak to årsaker til den opptrappede krigen mot russiske mål, mener Volosky. Han viser til at Ukraina de siste månedene har vært involvert i en kontinuerlig dialog med USA om en mulig våpenhvile i krigen. 

– Forhandlingene er den ene viktige forklaringen. Den andre er at det er flere og flere tegn til at den russiske økonomien begynner å merke kostnadene ved krigen. Dette er noe Ukraina ønsker å forverre ytterligere, blant annet gjennom angrep på olje- og gassinstallasjoner, sier den ukrainske militæranalytikeren.

Han minner om at olje- og gassinntekter er en hovedinntektskilde for den russiske staten.

– Så det hele må ses i lys av forhandlingene. Ukraina forsøker på denne måten – på tross av russisk overmakt innen våpen og mannskaper - å vise at landet fortsatt har evne til å slå tilbake. Vi skaffer oss et sterkere forhandlingskort.

46 prosent nedgang på ett år 

Analytikere mener 2026 kan bli året da Russland og den russiske befolkningen – etter snart 12 års krig i Ukraina (krigen startet i 2014), virkelig vil merke de økonomiske kostnadene.

Skatteinntektene fra olje og gass i det russiske statsbudsjettet forventes å synke med 46 prosent denne måneden sammenlignet med januar 2025, rapporterte Reuters 19. januar, med henvisning til sine beregninger.

Olje- og gassinntektene utgjør omtrent en fjerdedel av Russlands føderale budsjett, og spiller en nøkkelrolle i å opprettholde Moskvas fullskala krig mot Ukraina.

Ifølge Reuters vil inntektene sannsynligvis falle til omtrent 420 milliarder rubler (5,42 milliarder dollar), det laveste nivået siden august 2020.

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at ukrainske droneangrep alene vil dempe russisk raffineriproduksjon med rundt 500 000 fat i gjennomsnitt per dag det neste halvåret, og advarer om at dette vil forverre bensinmangelen og begrense eksportinntektene.

Ren stagnasjon?

Det uavhengige mediet Moscow Times' økonomiske utsikter for 2026 beskriver hvordan Russland beveger seg fra «styrt nedkjøling» til ren stagnasjon i 2026, med lavere vekst, svakere olje- og gassinntekter og høyere skatter ettersom krigsrelaterte utgifter holder seg høye.

Artikkelen understreker at krigsutgifter på omtrent 7 prosent av bruttonasjonalproduktet og økende skattenivåer, vil hemme veksten i 2026, og legge press på midler til sivil utvikling og levestandarden .

Det internasjonale pengefondet (IMF) har på sin side kuttet Russlands vekstprognose for 2026 til omtrent 0,8 prosent, med henvisning til høye renter, mangel på arbeidskraft, skatteøkninger og fallende olje- og gassinntekter – alt knyttet til den langvarige krigen og sanksjonene.

– Det vi ser er en kombinasjon av ulike faktorer, som til sammen blir til en økende økonomisk krise. Det er effekter av krigskostnader, internasjonale sanksjoner og lavere oljepriser. Budsjettunderskuddet er betydelig og gjør det samtidig vanskeligere å finansiere sosial velferd og det blir vanskeligere for landet å få tilgang til lån internasjonalt, sier Volosky.

Han forteller at inflasjonen i Russland er betydelig, mens skattene øker og det kuttes i sosiale velferdsprogrammer.

– Russland har et strukturproblem  

De russiske militærutgiftene anslås – av flere analytikere - til 30-40 prosent av statsbudsjettet. I tillegg dekkes også enkelte militærutgifter over regionale budsjetter. 

– Russland har et strukturproblem. De har gjort store investeringer i militærindustrien og binder opp en veldig stor del av arbeidsstokken – med svært høye lønninger - til den, eller til tjeneste ved fronten. Samtidig skjer det ikke noen tilsvarende utvikling i privat sektor, sier Volosky.

– Er det, som følge av alt dette, tegn til at den vanlige russer blir mer kritiske til krigen?

– Ferske opinionsmålinger viser en synkende oppslutning om Putins krig og økt støtte til våpenhvile og fredsavtale. Samtidig er det grunn til å tro at protest-potensialet i befolkningen – mot russiske myndigheter – er lavt.

Bygget og utviklet i Ukraina

Det er i hovedsak droner som står bak de fleste angrepene på den okkuperte Krym-halvøya eller dypt inne i Russland, forteller han. 

Dronene har de siste par årene blitt stadig raskere, mer presise og i stand til å bære stadig større ladninger. Samtidig har Ukraina gjort mye for å svekke det russiske luftvernet, slik at de ukrainske langtrekkende dronene når igjennom til sine mål inne i Russland.

– Det er droner bygget og utviklet og i Ukraina, men finansiert med utenlandske givermidler, blant annet fra Norge, sier Volosky.

Han forteller at det også er utviklet ukrainske raketter som har lengre rekkevidde og at et nytt ballistisk missil er på vei.

– Det er den ukrainske produsenten Firepoint som utvikler denne. Etter det jeg har fått vite sliter den ennå med presisjonen, men den er under stadig utprøving og forbedring, sier han.

Også luftmaktekspert  Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen har latt seg imponere over Ukrainas raske utbygging av sitt droneforsvar. 

– Ukraina har bygget opp betydelig større volum på sine massive droneangrep langt inne i Russland. De sender ukentlig skyer på 100 til 200 droner mot olje- og gassinstallasjoner og annen infrastruktur, sier Haga til Aftenposten 16. januar.

Listen under viser ti eksempler på ukrainske angrep. Det reelle antallet er betydelig større. Mange angrep på spesifikke flybaser, verft eller individuelle skip sent i 2025 vil ikke vises i listen under, i tilfeller der åpne kilder er sparsomme eller omtalen er tvetydig. 

TI VIKTIGE UKRAINSKE ANGREP SISTE HALVÅR

1. Bølger av droner mot russiske raffinerier og energiinfrastruktur (august–desember 2025)

Fra og med sensommeren 2025 har Ukrainas langtrekkende droner gjentatte ganger angrepet russiske raffinerier. Angrep er rapportert i byer som Ukhta, Samara, Rjazan, Saratov, Volgograd, Ufa, Tuapse, Ilsky, Afipsky, Primorsk, Kirisji og flere andre steder.

En analyse gjort av Reuters i oktober 2025 konkluderte med at Ukraina på det tidspunktet hadde iverksatt minst 58 angrep på viktige russiske energianlegg (raffinerier, terminaler, depoter) siden tidlig i august, og at de - på det meste - hadde nådd mål 2000 km inn i Russland.

Angrepene har redusert tilbudet av bensin og diesel, tvunget frem midlertidige nedstengninger av bensinstasjoner og fjernet en betydelig andel av raffineringskapasiteten flere ganger i løpet av 2025. Bensinprisene i Russland var i slutten av september 40-50 prosent høyere enn ved starten på året, meldte Moscow Times.  

Analytikere mener angrepene bidrar til å forsterke Russlands problemer med innenlandsk drivstofforsyning og begrenser inntektene fra olje- og gasseksporten.  

2. Rekordmåned med energiangrep (desember 2025)

Bare i desember 2025 utførte Ukraina minst 24 angrep på russiske oljeraffinerier, tankskip og rørledningsinfrastruktur, det høyeste månedlige antallet i krigen, skriver nyhetsbyrået Bloomberg.

Listen de utarbeidet var basert på offentlige uttalelser fra begge parter i krigen. Til Bloomberg sier analytikere at «desemberbølgen» økte presset på russiske oljeeksportinntekter, en viktig finansieringskilde for fullskala-invasjonen.  

3. Koordinert angrep på Syzran-raffineriet og Temryuk-havnen (5. desember 2025)

Langtrekkende droner angrep Rosnefts Syzran-raffineri ved Volga og infrastrukturen ved Temryuk-havnen ved Svartehavet, noe som tvang fram en stopp for råoljeforedlingen ved Syzrans hovedenhet. 

Rapporter tyder på omfattende branner og ødeleggelse av lagringstanker og lasteinfrastruktur. Anlegget, som ligger 700 kilometer fra den ukrainske grensen, er en viktig drivstoffkilde for russiske styrker og eksportstrømmer.  

Også den ukrainske droneprodusenten Fire Point offentliggjorde i november en liste over vellykkede droneangrep utført med egenproduserte droner på russiske mål. Angrepsmålene inkluderte raffinerier og depoter.

4. Ukrainske angrep på russiske «skyggeflåte»-tankskip i Svartehavet (28.–30. november)

Marinedroner av typen «Sea Baby» fra SBU og den ukrainske marinen traff to skyggeflåtetankskip, Kairos og Virat. Begge var underlagt vestlige sanksjoner. Angrepene skjedde nær den tyrkiske Svartehavskysten mens de seilte tomme mot Novorossijsk.

Angrepene mot de to skipene førte til eksplosjoner og branner, og skipene var i ettertid ubrukelige, ifølge ukrainske sikkerhetskilder. Angrepene ble omtalt som åpningen av en ny fase som retter seg mot logistikken rundt Russlands forsøk på å unngå sanksjoner mot egen oljeeksport.  

5. Oppfølgingsangrep på et annet skyggeflåtetankskip utenfor Tyrkia (11. januar 2026)

Et Russland-tilknyttet tankskip, Elbus, ble skadet utenfor Tyrkias svartehavskyst. Lokale og maritime kilder beskriver det som et ukrainsk sjødroneangrep i internasjonalt farvann. 

Naval News bemerker at angrepet fortsatte novembermønsteret med å være målrettet mot skyggeflåtefartøy som nærmet seg russiske oljeterminaler i Svartehavet.

Også andre skip fra skyggeflåten er angrepet og uskadeliggjort i Svartehavet de siste par månedene. Analytikere sier operasjonene har som mål å avskrekke andre skyggeflåteskip fra å anløpe russiske oljehavner og øke forsikrings- og transittrisikoen. 

6. Angrep på oljeterminal i Novorossijsk og tilknyttet infrastruktur (november 2025)

Den ukrainske marinen har rapportert om flere vellykkede ukrainske sjødrone-angrep. Disse skadet infrastrukturen ved Caspian Pipeline Consortiums oljeterminal i Novorossijsk, en viktig utskipingshavn for russisk og spesielt kasakhstansk råoljeeksport.

Kasakhstan kritiserte angrepene, og understreket negative påvirkninger av regional økonomi og sikkerhet ved å treffe eksportterminaler.

7. Angrep på oljehavnene i Primorsk og Tuapse (2025)

FirePoint-seriedroner og andre ukrainske langtrekkende systemer traff oljehavnen Primorsk i Østersjøen, som er Russlands viktigste havn for eksport av råolje og produkter. Også oljehavnen i Tuapse ble angrepet. 

Rapporter om skadeomfanget varierer.

8. Diverse energi-infrastruktur, industriområder og luftforsvarsanlegg truffet av ukrainske FirePoint-missiler og -droner (2025)

Ukrainske United24 listet  22. november opp en rekke ukrainske angrep mot russiske luftforsvarsområder, radarstasjoner og industrianlegg i løpet av 2025. Dronene hadde angrepet på avstander over 500 km. Alle var gjennomført av  Ukrainas egenutviklede FP-1- og FP-2-droner, produsert av den store produsenten FirePoint. 

Denne fabrikken, som ble startet i 2022, produserer også kryssermissilet FP-5 Flamingo. 

Til sammen inneholdt listen åtte bekreftede treff på energianlegg, 15 bekreftede treff på luftforsvar, radarer og militært utstyr. Seks bekreftede treff på industrianlegg og fabrikker, 28 treff mot oljeraffinerier og gassanlegg og sju treff mot flyplasser og flyplasslagre.

9. Droneangrep i Moskva og andre regioner skader kraft-infrastruktur (4. og 17. juli 2025)

Les mer:

Ukraina: Dronefabrikker skyter opp overalt i landet

Ukrainske droner ble brukt i angrep rundt Moskva og flere andre regioner 4. og 17. juli, ifølge russiske og internasjonale kilder. Angrepene skadet minst én kraftstasjon og etterlot titusener av mennesker kortvarig uten strøm.

Flyplasser rundt Moskva og i andre storbyer stoppet i løpet av året en rekke ganger flyvninger midlertidig på grunn av dronetrusler.

10. Angrep mot dronelager i Luhansk (19. januar)

Angrepene fortsetter på nyåret, samtidig russiske dronesvermer raser inn over ukrainske storbyer i en periode med ekstrem kulde. Ukrainske styrker gjennomførte et vellykket angrep mot et russisk dronelager i det okkuperte Luhansk 19. januar, rapporterte generalstaben i Ukrainas væpnede styrker. 

I løpet av det siste året er det gjennomført en rekke slike angrep mot dronelagre. Militæranalytikere, som ISW, sier angrepene er viktige for å begrense russisk krigføring.