Trumps «America First»-helseplan: Afrikanske land får bistand i bytte mot helsedata

USA har foreløpig avtale med 15 afrikanske land som innebærer at landene får helsebistand fra USA mot at USA får tilgang til helsedata. Det henger sammen med lanseringen av Donald Trump sin nye helse-strategi fra september i fjor. Den kom med mål om å effektivisere det myndighetene i USA mener var ineffektive bistandsløsninger. 

Mer enn 16 milliarder dollar skal allerede være satt av til strategien fra Washington. 

«Våre utenlandske bistandsprogrammer er dypt dysfunksjonelle. Særlig våre helserelaterte bistandsprogrammer har blitt ineffektive og sløsete, og de skaper altfor ofte parallelle helsetjenestesystemer og en avhengighetskultur hos mottakerlandene.»

Det skriver Marco Rubio i forordet i strategien.

Nå skal avtalen være på plass i 15 afrikanske land, med nyheten om at Malawi har skrevet under på en intensjonsavtale 14.januar (se faktaboks nederst i saken). Av disse er det fire avtaler som er ferdigstilt, én som er under diskusjon og de resterende ikke offentliggjort.

– Var effektivt før  

Strategien, kalt America First Global Health Strategy, går i hovedsak ut på bilaterale avtaler mellom USA og mottakerland. Dette innebærer en utfasing av de fleste ikke-statlige aktører, som før var sentrale i forvaltningen av bistandspenger. 

– Historisk sett har sivilsamfunnet spilt en viktig rolle i å forme helseinvesteringer, forbedre dem og gjøre dem mer målrettede for større effekt, sier David Bryden. 

Han er seniorrådgiver i politikk ved IntraHealth International, og tidligere direktør for Frontline Health Workers Coalition.

Med lang fartstid i internasjonal bistandssektor mener han at den nye strategien er et klart brudd med tidligere praksis.

Tidligere hadde PEPFAR løsninger som gjorde det mulig for nasjonale og lokale organisasjoner, som National Empowerment Network of People Living with HIV/AIDS in Kenya (NEPHAK), å delta med bistandsarbeid. 

Bryden forsvarer PEPFARs effektivitet og viser til forskning fra Center for Global Development.

Charles Kenny, en forsker ved senteret med særskilt fokus på utviklingsprogrammer, omtaler PEPFAR som en amerikansk suksesshistorie. Blant annet ved å omgjøre AIDS-epidemien fra en internasjonal krise, særlig sør for Sahara, til en håndterbar kronisk sykdom.

Marganaliserer sivilsamfunnet

For å motta amerikansk finansiering må mottakerlandene oppfylle bestemte krav, med hensikten å øke nasjonale myndigheters egen pengebruk på helse.

I avtalen med Malawi har de blitt enige om en femårsplan hvor USA har til hensikt å gi 792 millioner dollar, og hvor Malawi skal øke summen de bruker på helsetjenester med 143. 8 millioner dollar årlig. 

For å motta amerikansk finansiering må mottakerlandene også oppfylle bestemte krav. USA ber for eksempel om helsedata og patogener.

Bryden mener at USA søker tidlig tilgang for å fremskynde forskning på ulike sykdommer.

– I en helsekrise ønsker USA rask tilgang for å beskytte sin egen befolkning. 

Men forhandlingene blir ofte samkjørt med andre forhandlinger, slik at USA kan bruke andre avtaler som pressmiddel mot landene. I praksis må landene altså gå med på flere andre krav for å motta pengestøtte. 

– Støtte kan bli kuttet 

Bryden trekker frem Zambia som eksempel, hvor tilgang til mineraler ble forhandlet samtidig som den nye helsestrategien.

– Mønsteret virker å være geopolitiske interesser hvor handels‑ og bistandsavtaler brukes som pressmiddel for å få land til å akseptere betingelsene, sier Laila Løchting, seniorrådgiver i politikk og kommunikasjon ved LHL International. 

De samarbeider med flere organisasjoner i land som nå har avtale med USA. 

Mona Drage, direktør i samme organisasjon, sier at USA sine høye krav til egenfinansiering og måloppnåelse i mottakerlandene, skaper store prioriterings- og ansvarsspørsmål. 

– Hvis målene i avtalen ikke nås, kan støtten bli kuttet. Dette kan føre til at midler som landene for eksempel skulle bruke på seksuell og reproduktiv helse, blir omprioritert til tiltak for å nå målene i avtalen med USA, sier hun.

Lyspunkter 

Utover å ikke få delta i selve arbeidet, har ikke-statlige aktører hatt utfordringer med å overvåke de bilaterale avtalene på grunn av begrenset åpenhet og manglende innsyn i avtalene.

Det kan komme til å endre seg.

– Ny lovgivning vil kreve at administrasjonen oversender hele avtaleteksten til Kongressen innen 15 dager og en detaljert rapport om enigheter. Vi forventer at dette vil bli vedtatt, fordi det er innarbeidet i budsjettet som skal vedtas innen 30. januar.

Lovgivningen inkluderer også finansiering av flere internasjonale partnerskap, som Global Fund to Fight AIDS, TB and Malaria. Lovgivningen har allerede blitt godkjent av Representantenes hus, ett av de to kamrene i Kongressen. 

Kongressen har tidligere spilt en avgjørende rolle i mange av Donald Trumps nylige og omfattende politiske gjennomslag, dette fordi republikanerne er majoriteten i begge kamrene i Kongressen.

Det betyr likevel ikke at han vil nyte denne støtten gjennom hele presidentperioden.

Bryden mener at det allerede har sprukket opp, ved siden av det nye lovforslaget. Blant annet var fengslingen av Venezuelas president, Maduro, upopulært i Kongressen. Han forventer derfor at Kongressen vil få gjennom lovendringen. 

For konsekvensene hvis Trump bestemmer seg for å stoppe Kongressens budsjett, er at Regjeringen stenger ned. Lik det som skjedde da Regjeringen i fjor stengte ned i 43 dager. 1,4 millioner offentlig ansatte måtte gå ulønnet i flere uker, og matforsyningsordninger til lavinntektfamilier ble satt på pause. 

Dette er særdeles upopulært politisk, og noe Bryden tror Trump etter alle solemerker vil unngå.