Mangler løpende oversikt over støtten til USAs tenketanker

Skandalene rundt Epstein-saken og det norskstøttede International Peace Institute, gjør at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité allerede etterspør informasjon om støtten til tenketanker.

Blant spørsmålene til utenriksminister Espen Barth Eide er om informasjon om dagens avtaler og tilskudd er offentlig tilgjengelig på en måte som gjør reell demokratisk kontroll mulig.

Men foreløpig er både det aktuelle omfanget i bistandskroner og antallet støttemottakere uklart. Panorama nyheters henvendelse til Norad har kun ført til et svar med opplysninger om at aktørene og støtten kan finnes innen en rekke ulike statistikk-kategorier.

Samtidig avslører et dyp-søk i Norads statistikkportal at over 100 amerikanske forskningsinstitusjoner, tenketanker, konsulentfirmaer og interesseorganisasjoner er blitt støttet av norsk bistand de siste 15 årene (se liste i faktaboks).

Ble først offentlig ett år etter

Tilbake i 2012 fikk Norsk ressurssenter for fredsbygging (Noref) i oppdrag fra Utenriksdepartementet å lage en rapport om norsk støtte til aktiviteter i regi av amerikanske forskningsinstitusjoner og tenketanker. Hensikten var blant annet å sikre best mulig resultater av støtten.

Ved «en glipp», ifølge daværende utviklingsminister Heikki Holmås, offentliggjorde UD rapporten først året etter. Det skjedde i mai 2013 da regjeringen også sendte ut en pressemelding om funnene i rapporten. 

Hovedkonklusjonen i Noref-rapporten - som var merket «intern rapport til Utenriksdepartementet» - var den gang at Norge var en svært betydelig økonomisk giver til de amerikanske institusjonene. Kartleggingen viste at omfanget av forskningsrelatert støtte til amerikanske mottakere hadde økt kraftig på få år.

Den samlede støtten til amerikanske forskningsinstitusjoner og tenketanker var i 2010 på 250 millioner kroner. Støtten direkte til de amerikanske forsknings- og analyseaktivitetene hadde på fem år økt fra 56 millioner kroner (i 2006) til 122 millioner kroner (i 2010). 

I tillegg gikk rundt 128 millioner kroner (i 2010) – via de samme institusjonene – til prosjekter eller forskning i utviklingsland.

Ga tilgang til møtearenaer 

Viktige begrunnelser for støtten var at USA-basert rådgivning og analyse var nyttig for Utenriksdepartementets og norske politikeres tilgang til møtearenaer, samt at de bidro til kunnskap, kompetanse og kontaktnett på prioriterte områder, ifølge rapporten.

International Peace Institute – under ledelse av norske Terje Rød-Larsen - er eksempel på en institusjon som tilbød dette innenfor freds- og konfliktforskning. Global Financial Integrity, som nylig ble tatt for omfattende fusk med timelister, var en annen – innenfor anti-korrupsjon, skatt og finanstransaksjoner.

Les mer: Fikk millioner til anti-korrupsjon, sendte Norad falske timelister

Den amerikanske stiftelsen Climate Advisers Trust (CAT) og det tilknyttede selskapet Climate Advisers Inc. var et tredje. Som strategisk samarbeidspartner for Klima- og miljødepartementet, over en tiårsperiode mottok firmaet og stiftelsen, til sammen minst 177 millioner kroner fra det norske bistandsbudsjettet.

Les mer: Samarbeid med amerikansk stiftelse endte i millionkrangel

– Forvaltningen av støtten var naiv

Mens rådgivningen, dialogen og møteplassene fremstilles som viktig for norsk utenriks- og utviklingspolitikk, er kostnadssiden ved å bruke norske bistandspenger i USA mer omstridt.

– Den norske bistandsforvaltningen har hatt en altfor naiv og lemfeldig forvaltning av samarbeid med amerikanske aktører. Millionbeløp er overført uten at Norge har stilt spørsmål om resultatene har stått i forhold til kostnadsnivået hos de samme aktørene, sier samfunnsøkonomen Stein Hansen.

Som konsulent og rådgiver for internasjonale organisasjoner og regjeringer har han rundt førti års erfaring fra arbeid innen global utvikling og bistand – primært fra det anerkjente konsulentfirmaet Nordic Consulting Group.

– Nivået på lederlønninger i USA er jo ett av problemene her. Når det samtidig ikke har vært noen kontroll med hvor mange konsulenttimer som blir ført på norske prosjekter, så fører det til at mange av de amerikanske aktørene blir enormt kostbare for Norge, sier Hansen.

Konsulentveteranen er heller ikke imponert over alt konsulent- og rådgivningsarbeid som er levert av amerikanske aktører. Han mener Norge ofte hadde tjent på nordisk og europeisk kompetanse heller enn amerikansk.

– Kjøper seg politisk innflytelse 

Opposisjonspartiet Høyre var den gang kritisk til pengebruken.

– Det er åpenbart at utenriksdepartementet bruker bistandsbudsjettet for å kjøpe seg politisk innflytelse i USA, sa partiets daværende utviklingspolitiske talsperson Peter S. Gitmark i Stortinget. 

Høyres talsperson kritiserte at «store deler av ordningen med støtte til amerikanske tenketanker er skjult».

– Pengene hentes fra en rekke ulike budsjettposter for å gjøre innsyn vanskelig, og Høyre har hittil ikke funnet noe om denne omfattende ordningen i noe dokument til Stortinget, sa han.

Gitmark stilte spørsmål ved om bevilgningene til de amerikanske tenketankene var en god måte å bidra til fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og demokrati, og fikk svar fra utviklingsminister Heikki Holmås fra SV.

SV-statsråden avviste at ordningen primært handlet om «å kjøpe seg politisk innflytelse» i Washington, og framstilte støtten som et virkemiddel for å få mer kunnskap og oppmerksomhet om temaer Norge er særlig opptatt av. Blant disse var skog/­klima, global helse og kamp mot ulovlig kapitalflyt.

Holmås varslet samtidig, på vegne av den rødgrønne regjeringen, en mer helhetlig strategi for forskningsstøtten, med bedre koordinering og større åpenhet.

Mangler oversikt over samlet støtte 

Tretten år senere er aggregerte oversikter over denne typen støtte fortsatt vanskelig tilgjengelig i norsk bistandsstatistikk. Statistikken, som Norad har ansvaret for å utarbeide, omfatter bistand gitt av Utenriksdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Norad selv.

Panorama spurte sist helg Norad om dagens omfang av støtte til amerikanske forskningsinstitusjoner og tenketanker – og ba samtidig om en liste over hvilke aktører som mottar tilskudd. Onsdag forelå svaret:

«Utenriksdepartementet er i gang med å lage en oversikt til Stortinget over de tenketanker og ulike utenrikspolitiske institutter som har mottatt støtte fra UD eller underliggende etater. Det vil ta noe tid blant annet fordi det ikke finnes noen entydig definisjon av hva en tenketank er.», opplyser Norad til Panorama.

Norad opplyste videre at grensedragningene mellom forskningsinstitusjoner, tenketanker og konsulentselskaper kan være uklare.

– UD og KLD har ikke bedt om dette 

Bistandsdirektoratets kunnskapsdirektør Håvard Mokleiv Nygård forklarer at Norad rapporterer til eierdepartementene (UD og KLD, red.anm.) innen prioriterte områder i henhold til statsbudsjettet og andre styrende dokumenter.

– Vi har derfor ikke hatt behov for løpende oversikt over denne kategorien partnere, som går på tvers av etablerte partnerkategorier innenfor norsk bistandsstatistikk, sier han.

– Betyr dette at Utenriksdepartementet og KLD aldri har etterspurt denne typen informasjon, som Stortinget nå etterspør?

– Det er full åpenhet om alle partnere i norsk bistand, denne informasjonen er offentlig tilgjengelig. Tenketanker og forskningsinstitusjoner er ikke en egen kategori i Norads statistikk. Så vidt vi kan se har ikke UD eller KLD bedt Norad særskilt rapportere støtte til denne kategorien partnere, sier han.

Avdelingsdirektøren viser til at Norge i tillegg rapporterer til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) på kategorien «Universities, colleges and other teaching institutions, research institutes, think-tanks», og at informasjonen er tilgjengelig i årlige detaljerte databaser publisert av OECD. Han påpeker samtidig at dette er en bredere kategori enn det Panorama spør om.

Listhaug: – Sjokkerende

– Dette er sjokkerende, sier Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug i en kommentar til at det mangler en samlet oppdatert oversikt over støtte til amerikanske forskningsinstitusjoner og tenketanker betalt av Utenriksdepartementet, Norad og Klima- og miljødepartementet.

Hun mener dette bidrar ytterligere til å tegne et bilde av «et system som deler raust ut penger, men uten å ha en oversikt over omfang og resultater».

– Vi i Fremskrittspartiet stiller oss helhjertet bak norsk humanitær bistand. Å sørge for at sultrammede får mat, å yte nødhjelp til mennesker under naturkatastrofer og at flyktninger får hjelp i sine nærområder, den type formål er noe vi støtter. Men å utbetale store beløp til tenketanker i New York og ellers i verden synes jeg ikke noe om. Desto viktigere er det at alt dette nå kommer på bordet.

– Vil de ikke møte Norge uten å få penger?

Listhaug sier at ulike rapporter har vært kritiske til effektene av slik bistand, og hun mener at en bred og grundig undersøkelse må til for å gjenopprette tilliten til norsk utenrikstjeneste.

– Dette er også viktig av hensyn til de mange hederlige og flinke folkene i UD, som dermed kan slippe å ha et mistenksomhetens lys hengende over seg.

– Ledelsen i Utenriksdepartementet har tidligere ment at støtte til forskningsinstitusjoner og tenketanker har vært viktig for å skape møtearenaer, fremme norske syn og bidra til dialog med viktige utenrikspolitiske miljøer i USA?

– Det er veldig trist om vi må dele ut massevis av penger for å få til det, og det er dette vi nå må komme til bunns i. Jeg vil mene at det må være fullt mulig å oppnå slike møter uten å dele ut alle disse pengene.

Skeptisk MDG-leder ønsker klarhet

Også MDGs partileder Arild Hermstad er skeptisk til at mye bistandspenger har funnet veien til amerikanske tenketanker.

– Dette må vi finne ut mer om. Har vi vært for naive, har vi bare slukt fortellingene fra tenketankene, fra superrike folk med en politisk agenda? Noen av disse tenketankene har åpenbart jobbet på en måte som ikke har vært i tråd med norske interesser og heller ikke FNs, sier han.

Hermstad understreker at en gransking av utenrikstjenesten bør fokusere på maktpersoner som ferdes i politikkens øvre sjikt, ikke på bistanden som sådan.

– Vi henger igjen i gamle mønstre 

Rådgiver i tenketanken Langsikt, tidligere Norad-direktør og veteran i utenrikstjenesten Jon Lomøy er blant de som har vært skeptisk til at en stor del av bistandsbudsjettet skulle finansiere utenriks- og sikkerhetspolitikk snarere enn bistand og fattigdomsbekjempelse.

– Det har alltid vært en diskusjon om bistandsmidler burde finansiere denne typen virksomhet eller om bistanden i all hovedsak skulle konsentrere seg om tiltak som kom fattigfolk mer direkte til gode, sier Lomøy.

Også han er skeptisk til om de norskstøttede amerikanske aktørene alltid har den særlige spisskompetansen som Norge etterspør.

– Innenfor skatt var jo Global Financial Integrity interessant for tjue år siden, da de utviklet en metodikk som var nyttig i diskusjonene rundt internasjonal handel, skatteflukt og skatteparadiser. Tilsvarende var det fagmiljøer Norge støttet innenfor skogsatsing som har vært viktige, men nå har det altså gått tjue år. Vi henger igjen i gamle mønstre, sier Lomøy.

Han mener at norsk bistand og utenrikstjeneste i dag – i mye større grad – burde knytte seg opp til samarbeid med forskningsmiljøer i utviklingsregioner som Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika.

Noref: «Bør evalueres grundig»

På samme måte som Høyres Peter Gitmark i 2013 var kritisk til den norske støtten, var også NOREF og rapportforfatter Tove Bjørgaas (også kjent som NRK-korrespondent) kritisk i sine merknader da rapporten kom året før. Forskningssenteret anbefalte blant annet at man skulle finansiere færre partnere, og at de utvalgte skulle være «strategisk viktige» for Norge.

«Fornyet finansiering bør ikke være automatisk, og alle partnerskap bør evalueres grundig. Dobbeltfinansiering bør unngås», het det videre i rapportens anbefalinger.

Les mer om NOREF: Mye av det vi gjør forblir kjent for offentligheten

Norges betydelige innsats som finansieringskilde av sektoren ble også framhevet i rapporten.

«Det norske Utenriksdepartementet (UD) er en av de største utenlandske statlige økonomiske bidragsyterne til utenrikspolitisk forskning/gjennomføring i USA. Bare Qatar og De forente arabiske emirater gir mer penger enn Norge til utenrikspolitisk forskning utført av tenketanker og forskningsinstitutter, men Norge fordeler midler til et bredere spekter av støttemottakere», skriver rapportforfatteren.

I selskap med Qatar og Emiratene

Dette poenget ble senere gjenstand for kritisk mediedekning i store amerikanske medier. «Foreign Powers Buy Influence at Think Tanks», lød overskriften i New York Times 7. september 2014. 

Avisen rapporterte om at Norge, Qatar og De forente arabiske emirater var de største bidragsyterne til amerikanske tankesmier. Videre mente storavisen å kunne påvise at norskstøttede Center for Global Development hadde fått i oppgave av Norge å drive lobbyarbeid for å påvirke USA til å øke volumet på sin bistand. I artikkelen ble også norsk støtte til konsulentfirmaet. Climate Advisers, som Panorama har skrevet om flere ganger, omtalt.

Også Center for Strategic and International Studies (CSIS) og Brookings ble knyttet til spesifikke «norske» lobbyoppgaver.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har i februar 2026 vedtatt å gjennomføre åpne høringer om Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten i kjølvannet av avsløringene knyttet til Epstein-saken. Komiteen har sendt en rekke spørsmål til UD og planlegger å gjennomføre høringer i tillegg til en ekstern granskning. 

Det er ennå ikke publisert en konkret dato for når selve høringsmøtene starter, men det er uttalt at høringene skal skje snarlig.

(For ordens skyld: Avdelingsdirektør Håvard Mokleiv Nygaard, som uttaler seg på vegne av Norad i artikkelen, er også styremedlem i Panorama nyheter.)

HAR DU TIPS ELLER SYNSPUNKTER PÅ ARTIKKELEN – SEND EN E-POST TIL gz@panoramanyheter.no