Organisasjoner reagerer på endrede vilkår – frykter tapte inntekter

– Bistanden er i krise og mange, inkludert utviklingsminister Åsmund Aukrust, har påpekt behovet for å mobilisere mer kapital til bistand, og så skjer dette. Det er en ekstremt paradoksal situasjon, sier Sigurd Skjefstad i SOS-barnebyer.

Skjefstad reagerer sterkt på Lotteritilsynets behandling av lisenstildelingen for den nye lisensperioden som går fra mars 2026 til februar 2035.

I den perioden som utløper nå i februar, har SOS-barnebyer hatt lotterilisens sammen med WWF, med Postkodelotteriet som operatør. Den andre lotterilisensen i Norge har Røde Kors hatt, med Pantelotteriet som operatør.

Skjefstad forteller at ordningen tidligere har fungert godt.

– Takket være lotteriet fikk vi mange flere midler enn før, understreker han.

Gikk sammen om lisenssøknad

Lisensperioden for disse lotteriene utløper imidlertid i februar 2026, og for den neste lisensperioden har 23 organisasjoner, inkludert WWF, Redd Barna, SOS-barnebyer, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp, gått sammen om å søke om lisens til å drive lotterivirksomhet med Postkodelotteriet.

Det gjorde de for å unngå konkurranse seg imellom.

– Det å gå sammen om søknaden betyr at vi får noe mindre inntjening, men at vi slipper å konkurrere med hverandre, samtidig som vi sørger for å oppfylle det som opprinnelig var politikernes intensjon med hele ordningen, nemlig at norske loddkjøpere kan støtte flere gode formål ute i verden, forklarer Skjefstad.

Organisasjonene fikk tillatelse til loddsalget, men ble overrasket da de så vilkårene, som de mener var endret i forhold til det som stod i den opprinnelige utlysningen.

Spesielt gjelder det reglene for hvor mye av omsetningen som kan brukes til markedsføring.

– Fra å skrive at markedsføringen skal være «moderat» i utlysningen, har de spesifisert dette til ti prosent av omsetningen. Det gjør det veldig vanskelig for oss å selge nok lodd til faktisk å få et overskudd som kan fordeles på formålene, sier Skjefstad oppgitt.

– Med så store behov som det er nå, og så store bistandskutt, er det et paradoks at tilsynet gjør det så unødvendig vanskelig for oss å få inn penger på denne måten, understreker han.

Moderat markedsføring

Han forklarer at Lotteritilsynet begrunnet de endrede vilkårene med at Postkodelotteriet er godt kjent i markedet og ikke har behov for å markedsføres ytterligere.

Det er noe Skjefstad avviser.

– Etter at markedsføringsreglene ble endret fra 15 prosent til å si at «markedsføringen må være moderat», kom tilsynet med tolkninger av dette som gjorde at Postkodelotteriet skrudde markedsføringen kraftig ned av redsel for å bryte reglene. Resultatet så vi umiddelbart, og det var at loddsalget stupte, sier Skjefstad.

Han sier at organisasjonene nå har lagt inn en formell klage på de endrede vilkårene.

Ifølge Skjefstad inngår alle utgifter, inkludert til det personalet og den tiden man bruker på å lage reklamemateriell, i de 10 prosentene man får lov til å bruke på markedsføring.

Det er derfor langt fra nok ressurser.

– Det er grunn til å stille spørsmål ved om tilsynet forstår konsekvensen av ti-prosentsregelen. For oss betyr det at vi i praksis fratas muligheten til å selge de loddene vi egentlig har fått lov til. Og dette kommer de med etter at vi som organisasjoner allerede har sørget for mindre markedsføring ved å gå sammen i stedet for å konkurrere mot hverandre med forskjellige lotterier, sier Skjefstad.

– Helhetsvurderinger

Jurist i Lotteritilsynet, Frank Hoff Hana, sier at Lotteritilsynet nå jobber med å behandle klagen fra de 23 organisasjonene. Hana er imidlertid ikke enig i at vilkårene er endret i lisensen i forhold til det som stod i utlysningen.

– Vilkåret er at markedsføringen skal ha et moderat omfang. Hva som er moderat omfang, beror på en helhetsvurdering der mange momenter kan være relevante, understreker Hana.

Han forklarer at etter et tilsyn med Postkodelotteriet i 2025, har Lotteritilsynet i lisenstildelingen valgt å gi uttrykk for deres vurdering av hvor mye av nettoinntektene i dagens situasjon som kan brukes til markedsføring – og at dette er ti prosent.

Hana sier at det er riktig at det skjedde en endring i vilkårene i lisensen i forrige periode, da markedsføringsandelen ble endret fra 15 prosent, til å si at markedsføringen skal ha et moderat omfang. Han understreker likevel at det skjedde som følge av en forskriftsendring.

– Det absolutte kravet til 15 prosent ved forrige utlysning ble tatt ut da ny lovgivning kom i 2023. Det er grunnen til at det ikke fremkommer i denne utlysningen. Denne utlysningen beskriver bare dagens krav, altså at markedsføringen skal ha et moderat omfang, sier Hana.

Etterlyser klare regler

For SOS-barnebyer og de andre 22 organisasjonene, er dette imidlertid ikke en god nok presisering. De etterlyser klare regler.

– Problemet for oss som har fått tillatelsen er at vi må forholde oss til det som står i den, sier Skjefstad.

Han påpeker at under overskriften «Særlige vilkår for gjennomføringen av postkodelotteriet», er det ramset opp flere punkter, inkludert om markedsføring, der det står at «tilsynet vurderer moderat» til å tilsvare 10 prosent.

– Hvordan skal vi som vil gjøre dette etter boka forholde oss til at noe av det som skriftlig står oppført under vilkår, sies i ettertid at ikke er et vilkår, mens andre ting er det?, spør Skjefstad.

Nederlandsk firma bak

Lotterivirksomhet er en viktig alternativ inntektskilde for norske bistandsorganisasjoner, men organisasjoner som i hovedsak har virke utenfor Norge, kan ikke søke om tippemidler. De kan imidlertid søke om lisens til lotterivirksomhet, med hjelp av eksterne operatører.

I Norge er det nå to slike lotterioperatører, nemlig Pantelotteriet og Postkodelotteriet.

I 2024 hadde Postkodelotteriet en omsetning på 358 millioner kroner (i Norge). I overkant av 120 millioner av disse pengene, gikk til humanitære organisasjoner, mens 116,5 millioner ble delt ut som gevinst til spillerne. 

Postkodelotteriet drives på lisens fra det nederlandske firmaet Novamedia B.V. Selskapet opererer også under navnet Postcode Lottery Group og driver veldedighetsloterier i fem land: Nederland, Sverige, Storbritannia, Tyskland og Norge. 

Selskapet ble grunnlagt i 1983 av Boudewijn Poelmann og Annemiek Hoogenboom som et markedsførings- og medieselskap. Siden oppstart har lotteriene samlet inn over 14,5 milliarder euro til veldedighet. Grunnleggeren Boudewijn Poelmann har blitt svært velstående, og formuen hans ble i 2018 anslått til rundt 85 millioner euro.