Aukrust lover et «vendepunkt» i norsk bistand
Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) varsler store endringer i Norges utviklingspolitikk. Fredag gikk startskuddet for «Prosjekt Vendepunkt», som han selv er initiativtaker til.
Publisert
Sist oppdatert
Bistands-Norge fyller Universitetsaulaen i Oslo fredag ettermiddag. I salen sitter ledere i norske bistandsorganisasjoner, UD-topper, Norads direktør og kjente profiler som global helse-nestor Tore Godal.
Alle er samlet til åpningsmøtet for regjeringens «Prosjekt Vendepunkt», der de varsler en helt ny norsk utviklingspolitikk – som skal legges fram i en stortingsmelding våren 2027.
Men hvorfor trenger vi egentlig en slik stortingsmelding? spør Panorama utviklingsminister Åsmund Aukrust før han går på scenen.
– Det skjer enorme endringer på hele bistandsfeltet med mer krig og konflikt, økende forskjeller, store bistandskutt fra nær sagt alle andre land og klare angrep på internasjonalt samarbeid. Med så store endringer må vi spørre oss selv om vi har de riktige svarene, sier Aukrust.
– Er svarene våre tilpasset en dramatisk endret verden? Det tror jeg svaret er nei på. Derfor trenger vi å stille alle spørsmålene, se oss i speilet, dra opp dilemmaene og meisle ut en ny utviklingspolitikk for en ny tid, fortsetter han.
Ap-ministeren forteller at han har ønsket seg en ny politikk på bistandsfeltet i lang tid.
– Etter at vi vant valget, tenkte vi: Hva er veien videre nå? Da fant vi raskt ut at vi må ha en helhetlig gjennomgang av norsk bistand når så mye har endret seg, og det skal vi gjennom denne stortingsmeldingen. Men vi ønsker ikke bare en stortingsmelding, vi ønsker en skikkelig politisk prosess der vi lytter til så mange som mulig i Norge og ute i verden.
Prosjektets fem utgangspunkter
– Kan vi få en smakebit på innholdet i stortingsmeldingen?
– Vi starter prosessen med å utvikle stortingsmeldingen i dag. Vi kommer ikke med ferdige svar. Det er hele poenget med å ha debatt og diskusjon, svarer Aukrust.
Det skal nemlig gjennomføres en innspillsprosess med organisasjoner, akademia, næringsliv og myndigheter det kommende året før stortingsmeldingen legges frem.
– Noe vi allerede har pekt på, er imidlertid at det må bli mindre fragmentering, at vi må gjøre tøffere prioriteringer og at utviklingspolitikken er en del av utenriks- og sikkerhetspolitikken vår, sier Aukrust.
UD hadde i fjor rundt 800 mottakere og 1500 avtaler. Det er for mye, sier ministeren fra scenen. Dette er også ett av fem utgangspunkter for «Prosjekt Vendepunkt». Ifølge Aukrust er disse:
- Bistand virker, det er ikke sløsing.
- Utviklingspolitikk er mer enn bistand. Bistand er en liten – og stadig mindre – del av løsningen. Private investeringer må øke, og land må styrke egne inntekter gjennom skatter og avgifter.
- All bistand virker ikke like godt. Det trengs en mer kritisk og kunnskapsbasert debatt om hva som gir best resultater.
- Dagens bistand er for fragmentert.
- Utviklingspolitikk er en del av utenrikspolitikken. Solidaritet handler også om felles interesser – og det er i vår egen interesse å hjelpe.
Vil se på innholdet i bistanden, ikke nivået
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier fra scenen at dette ikke er utviklingsministerens prosjekt, men et «regjeringsprosjekt».
– Det er også et vendepunkt i hvordan vi driver vår utviklingspolitikk, sier han.
Kritikere har vært bekymret for at regjeringen vil se på størrelsen på bistandsbudsjettet og ikke innholdet. Dette avviser imidlertid utviklingsminister Åsmund Aukrust:
– Dette handler om innholdet. Målet vårt er også at stortingsmeldingen skal stå seg uavhengig av hvor høyt bistandsbudsjettet er. Jeg mener at bistandsdebatten i for stor grad handler om nivå. Vi har dem som sier at vi skal kutte uansett, og så har vi de som ønsker mer bistand uansett. Men dette skal handle om innholdet og hva som er god bistand. Det ønsker jeg mer debatt om.
– Men når andre land kutter i bistanden, er det ikke sannsynlig at Norge også vil kutte?
– Denne regjeringen fortsetter å stå opp for et høyt bistandsbudsjett, som i år er på 57 milliarder kroner. Det er et stort budsjett for Norge, men et lite budsjett for å løse alle verdensproblemer. Derfor må vi gjøre tøffe prioriteringer, og se på hvor Norge kan bidra mest og gjøre størst mulig forskjell.
Næringslivet bekymret
«Regjeringen varsler en stortingsmelding med en ny kurs i norsk utviklingspolitikk, med mer vekt på arbeidsplasser og private investeringer. Likevel får næringsutvikling stadig lavere prioritet i norsk bistand», skrev Petter Tollefsen, internasjonal direktør i NHO, nylig i Panorama.
– Hva vil du svare på denne kritikken?
– Vi ønsker mer private investeringer, så der er det bare å spille ballen tilbake til næringslivet. Det er næringslivet som gjør investeringene. Men jeg ønsker diskusjon med næringslivet, om det er noe vi kan gjøre politisk for å legge til rette for investeringer.
Det kan blant annet være å se på garantiordninger, komme med faglige råd og kunnskap om de forskjellige landene som de vurderer, forteller Aukrust.
– Jeg etterlyser at næringslivet er mer offensivt. De må engasjere seg mer i utviklingspolitikk og ha utvikling som del av sin agenda. Ikke som veldedighet eller noe du gjør på siden, men som business.
Aukrust sier at han «håper at norsk næringsliv kjenner sin besøkelsestid og bidrar til investeringer».
– Har du noen konkrete ønsker til norsk næringsliv?
– Det er å tørre mer, jobbe mer, engasjere seg mer og se de fantastiske mulighetene som ligger der. Og så skal vi spille på lag med dem.
Han understreker at han vil ha egne møter med næringslivet det neste året fram mot stortingsmeldingen, og holde et eget seminar om private investeringer.
