– Kommisjonen bør se bredt, ikke bare på forvaltning

Panorama omtalte i går mandatet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har skissert for å etablere en uavhengig granskingskommisjon.

Tildeling og bruk av bistandsmidler og andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner er blant temaene som skal undersøkes – men også kultur, praksis, styringssystemer og kontrollmekanismer i utenrikstjenesten.

Sending, som har tittel forsker 1, ser positivt på at en uavhengig kommisjon skal ha et kritisk blikk på norsk bistand og bistandsforvaltning.

– Helhetlig fokus

– I utgangspunktet er det en god ting med en politisk debatt med basis i fakta og solide bistandsfaglige argumenter. Om det blir et konstruktivt innspill til debatt vil likevel avhenge av at kommisjonen ser på dette i et helhetlig perspektiv, ikke bare med fokus på forvaltningsmessige spørsmål som bindinger, habilitetsregler og kontrollmekanismer, sier Sending.

I 2023 ledet han et regjeringsoppnevnt utvalg som kom med anbefalinger om innrettingen av norsk utviklingspolitikk. Nå spør han seg om mandatet den nye kommisjonen har fått kan være både for dypt og for bredt.

– Innstillingen fra kontrollkomiteen ser ut som et svært omfattende mandat, som både tar opp høyst ulike temaer og skal ta for seg en periode helt tilbake til 1990-tallet. Jeg tror det vil ta lang tid før dette arbeidet blir ferdig, sier Sending.

– Også et verktøy for norske interesser

Han mener det er viktig at i den grad kommisjonen også skal se på resultater av bistand via for eksempel FN, så er det naturlig å se på det også som et verktøy for å fremme norske utenrikspolitiske interesser. 

Som eksempel trekker Nupi-forskeren fram at det å støtte en FN-organisasjon kan ha et videre formål enn bare det å støtte opp om arbeidet rundt det temaet organisasjonen arbeider for.

– Støtte til en slik organisasjon skaper også en viktig plattform for å fremme norske interesser i FN-systemet, sier han.