Svarer på Trumps kutt – vil doble støtten til FNs klima­sekretariat

Regjeringen vil bevilge 20 millioner kroner til FNs klimasekretariat – United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) – på neste års statsbudsjett.

Forslaget om et ekstraordinært, frivillig bidrag fra Norge, kommer i tillegg til fast kontingent. Det samlede bidraget vil i forslaget til statsbudsjett for 2027 bli på om lag 23 millioner kroner. Klima- og miljøminister Sigrun Aasland sier til Panorama at påplusningen er et svar på Trump-administrasjonens massive kutt i klimafinansieringen.

– En viktig grunn til at panelet er underfinansiert, er at USA har redusert støtten betydelig. Da er det viktig at Norge og andre land tar ansvar og bidrar mer, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland når vi møter henne i den norske FN-delegasjonens lokaler på Dag Hammarskjölds plass, et par kvartaler fra FN-hovedkvarteret på Manhattan.

– Så dette er rett og slett et svar på USAs kutt?

– Ja, det kan du godt si. Det er et svar på et behov, men en grunn til at behovet er der, er at det kommer mindre penger fra USA nå. Derfor mener jeg det er viktig at Norge tar et større ansvar, sier Aasland.

Vil gjøre økningen varig

Ministeren sier hun ser for seg at dette blir en varig økning av støtten til UNFCCC.

– Vi dobler finansieringen fordi FNs klimapanel er underfinansiert og har enormt store oppgaver foran seg med å følge opp alle lands forpliktelse.

Aasland tok nylig over som klima- og miljøminister, etter halvannet år som forsknings- og høyere utdanningsminister i Kunnskapsdepartementet.

– Jeg har også i min tidligere jobb engasjert meg sterkt i internasjonal klimaforskning.

Landenes bidrag til Klimakonvensjonens budsjett er via kontingenter og frivillige bidrag. Norges kontingent, som er basert på en sentralt bestemt fordelingsnøkkel, har vært på om lag tre millioner kroner årlig. I tillegg har Norge hatt et fast frivillig bidrag på 10 millioner som det nå legges opp til vil dobles for 2027 – til 20 millioner kroner.

– Vi tok også i fjor ansvar for lagring av klimadata. Dette ble tatt opp som en stor bekymring blant klimaforskere: at lange tidsserier ikke nødvendigvis blir godt nok tatt vare på. De er nå trygt lagret i et fjell på Vestlandet, sier hun.

– Forslaget om en økning av støtten til FNs klimapanel, signaliserer at vi støtter opp om FNs klimapanel og det viktige arbeidet de gjør, uavhengig av hva andre land gjør.

– Skal jobbe veldig hardt

Bidraget fra Norge vil, ifølge ministeren, gjøre FNs klimasekretariat bedre i stand til å opprettholde kjernefunksjoner som blant annet lagring og kontroll av informasjon fra landene om utslipp, mål, måloppnåelse og markedsbasert samarbeid.

FN drifter også alle forhandlingsmøter og en rekke ekspertgrupper på blant annet tilpasning, teknologi og finansiering som skal støtte opp under landenes klimaarbeid.

Panorama spør om hun er bekymret for finansiering av klima-arbeidet, globalt.

– Jeg tror vi skal jobbe veldig hardt for å få tilstrekkelig klimafinansiering. Det er helt åpenbart. For alle internasjonale forpliktelser som er inngått, trengs det fortsatt mer penger, både til klimaomstilling og klimatilpasning.

Samtidig opplever den ferske ministeren det hun omtaler som et momentum.

– Vi har nettopp hatt møte om Tropical Forest Forever Facility (TFFF) her i FN-delegasjonen.

Hun forklarer at regnskogen er et utrolig viktig kollektivt gode å ta vare på – både for karbonopptak i verden, biologisk mangfold og bærekraftige levekår for svært mange befolkningsgrupper i land med mye skog.

– Dette kommer ikke til å gå av seg selv. Vi må jobbe veldig hardt med det. Det viktigste vi kan gjøre, er å gå foran med et godt eksempel, både når det gjelder generell bistand og klimafinansiering, sier hun.