Ny klimaminister jakter støtte til gigantisk regnskog­fond i New York

– Vi vil få med flere, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap) til Panorama.

Hun overtok som klima- og miljøminister 11. september. Mindre enn to uker senere er hun i New York, der ett av hennes viktigste oppdrag er Tropical Forest Forever Facility (TFFF), en finansieringsmekanisme som bruker avkastning fra finansmarkedene til å belønne land som bevarer tropisk skog.

– Det er et løfterikt fond. Det er en evighetsmekanisme. Man skal investere penger med avkastning og bruke avkastningen på å bevare regnskog, sier Aasland.

Må få flere land med

Norge har varslet bidrag med et lån på inntil 30 milliarder kroner over ti år. Men det norske bidraget kommer med flere betingelser. Flere land må bidra, og fondet må ha bærekraftig finansieringsmodell med akseptabel risiko.

Så langt er det mobilisert over sju milliarder dollar. Målet er minst ti milliarder dollar innen utgangen av året.

– For å få med flere må man sørge for at mekanismen har troverdighet, at det er sunn finansiell forvaltning og at risikoen er liten eller håndterbar. Vi har gjort vurderinger både i Norge og internasjonalt av risikobildet, sier Aasland.

Samtidig bruker den ferske statsråden de bilaterale møtene i New York til å lokke flere inn.

– Det å bli med nå betyr også at man kan påvirke hvordan mekanismen skal settes opp. Hvor lange lån eller innskudd skal det være, og hvilken profil ønsker man å ha? Det er lurt å være med tidlig og påvirke innretningen.

Blant landene Norge er i dialog med, trekker Aasland fram Storbritannia, Canada og Frankrike.

– Jeg opplever at det er ganske stor begeistring og interesse.

Møter kritikken

Regjeringens regnskogsatsing har fått kritikk for pengebruk og konsulentbruk. TFFF er blitt møtt med spørsmål om både risikoen i den finansielle konstruksjonen og hvor mye penger som faktisk vil ende opp med å beskytte skog.

Aasland mener resultatmålingen er en styrke ved både den eksisterende norske regnskogsatsingen og den nye mekanismen.

– Det som er så fint med regnskogsatsingen Norge har, og med dette, er at det er veldig målbart. Det er resultatbaserte utbetalinger på bakgrunn av satellittdata, hvor du må kunne dokumentere at du faktisk har fått resultater – at man har tatt vare på regnskog.

Hun viser til at norske myndigheter mener regnskogsatsingen har bidratt til svært store utslippsreduksjoner.

Aasland understreker samtidig at poenget også er å belønne land som unngår avskoging.

Denne uka har hun blant annet møtt representanter for Gabon.

– Gabon er et av landene som har enormt mye regnskog og gjør en fantastisk innsats for å ta vare på den. Det er en tjeneste de gjør for verden, og det er viktig at vi setter pris på det.

Plastavtale og to toppmøter

Regnskogfondet er bare ett av tre hovedområder Aasland trekker fram for høynivåuka. Det andre er arbeidet med en global plastavtale. Forhandlingene har gått tregt, men Aasland håper fortsatt på en avtale i mars neste år.

– Da må mange land bli enige om en helhetlig tilnærming til plast. Vi må klare å samle både de aller mest ambisiøse og de som har vært litt skeptiske så langt. Jeg tror det er mulig.

Norge leder sammen med Rwanda High Ambition Coalition, som arbeider for en ambisiøs global avtale mot plastforurensning. Det tredje hovedpunktet er forberedelsene til høstens natur- og klimatoppmøter. Naturtoppmøtet COP17 arrangeres i Armenia i oktober, mens klimatoppmøtet COP31 følger i Antalya i Tyrkia i november.

– Der trenger vi å forsterke arbeidet med å ta vare på natur, sier Aasland.

I New York har hun allerede møtt Armenias klimaminister. Hun deltar også i møter om hvordan utviklingsland kan få bedre tilgang til fornybar energi.

– Det er viktig for å klare den grønne omstillingen.

– Bilaterale møter er noe av det beste

For en statsråd som har vært i jobben i under to uker, har høynivåuka også en annen funksjon.

– Jeg synes de bilaterale møtene kanskje er noe av det beste her. Det er mange store rundebordskonferanser hvor viktige temaer er oppe, men fordi så mange er her, kan du også ha mange bilaterale møter og få ryddet unna og oppklart ting.

Og, legger hun til:

– For min del handler det også om å bli kjent med nye kollegaer.

På spørsmål om fordelingen mellom klima og andre formål i bistandsbudsjettet som kommer i oktober, vil hun ikke røpe noe.

– Jeg tror ikke jeg skal si noe om budsjettet før det kommer. Men klima er viktig.