Aukrust i New York – jakter nye partnere for norsk bistand

– Det finnes mennesker som ikke vet om de får en morgendag. Det finnes hundrevis av millioner av dem, sa FNs visegeneralsekretær Amina J. Mohammed fra scenen.

Sola var på vei opp over East River, det var juice i glassene og friske frukter på bordet da beslutningstakere og noen av verdens fremste aktører innen utviklingsfinansiering møttes til frokostseminar i FN-hovedkvarteret i New York.

– Jeg har mast om langsiktig og gunstig finansiering i 20 år, sa Mohammed.

– Det beste eksempelet på dét, er at vi etter andre verdenskrig ga nettopp det for å gjenoppbygge Europa. Jeg tror et av landene først ble ferdig med å nedbetale gjelden for to–tre år siden. Hva forteller det om langsiktig, gunstig finansiering? spurte FN-toppen. 

– Må investere i utvikling

Under slagordet «Banking on Development» hadde Qatar og landets utviklingsfond, Qatar Fund for Development (QFFD), sammen med Verdensbanken og Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) invitert til et seminar for å snakke om penger – om hvordan investeringer kan bekjempe fattigdom i en verden der bistandsbudsjetter kuttes.

I tillegg til FNs visegeneralsekretær, var også Barbados’ statsminister Mia Amor Mottley, en av de mer markante stemmene for reform av det globale finanssystemet og Verdensbankens president Ajay Banga blant de som inntok scenen. Og i et panel om hvordan kapital mobiliseres, satt blant annet UNDP-sjef Alexander De Croo, Canadas utviklingsminister Randeep Sarai og Norges utviklingsminister Åsmund Aukrust.

– Tiden er over for at noen er givere og andre er mottakere, sa Aukrust fra scenen.

Når Panorama får noen minutter med den norske ministeren etter seminaret, forklarer han hvorfor Amina J. Mohammed er presis i sin beskrivelsen av situasjonen.

– Hun setter ord på hvor dramatisk verden er, at dette er en trussel mot oss alle. Den dramatiske situasjonen er nesten litt underkommunisert, fordi det skjer så mye, samtidig. Dette handler ikke lenger om veldedighet, vi må rett og slett investere i utvikling.

– FN er fortsatt det viktigste stedet å være

FN står i en dyp krise, men alle er likevel her, påpeker Aukrust til Panorama.

– Det har vært stor enighet i de møtene jeg har hatt under FNs høynivåuke, om at mye nå står på spill, men dette er fortsatt det viktigste stedet å være akkurat nå. Snart skal Netanyahu på talerstolen – bare ett eksempel fra denne uken om at FN ikke er dødt.

– Spanias statsminister, Pedro Sánchez, talte akkurat til FNs generalforsamling der han kritiserte land som undergraver FNs arbeid. Han sa, «vi vet godt hvem de er, så jeg trenger ikke nevne navn». Har FN livets rett i 2026, når situasjonen er så mørk som du beskriver den?

– Ja. FN er det beste alternativet vi har, og vi må gjøre det vi kan for å beskytte den.

Han sier at situasjonen i enkeltland, som Sudan, Ukraina eller Myanmar bekymrer.

– Men det som bekymrer meg mest, er at reglene for hvordan man skal oppføre seg mot andre land, brytes i en helt annen skala enn noen gang. Dersom humanitærretten ikke respekteres, gir det egentlig ikke mening å drive med humanitær innsats. Folkeretten er livsåren i alt vi holder på med, og derfor er det så viktig at det nå mobiliseres, sier han.

– Må forholde oss til de pengene som finnes

Aukrust forteller at mobilisering i en krevende tid har vært gjennomgangstonen i alle møtene han har hatt med partnere for norsk bistand under høynivåuka.

– I går hadde vi for eksempel et veldig bra møte om kampen mot ulikhet, der Norge, Sør-Afrika, Spania og Brasil tar et initiativ. Alle sa veldig tydelig at dette også handler om grunnleggende rettigheter. Nå må vi som står sammen, gjøre mer og mobilisere mer. Kreftene som motarbeider oss er store, og godt koordinerte. Da må vi også være det.

– Er partnerne du har møtt her, fra afrikanske land, bekymret for det som kanskje er den største elefanten i rommet: kutt i bistand og utviklingsfinansiering?

– Ja, alle er veldig bekymret. Men bistand har alltid vært en liten del av svaret for utvikling. Og vi må forholde oss til de pengene som finnes, og derfor må vi også reformere systemet og gjøre ting på en smartere og bedre måte. Vi må tenke nytt, sier han.

Det er dette arbeidet vi har satt i gang med Vendepunkt i Norge, fremholder Aukrust.

– Kjernen i det vi skal gjøre annerledes – eller mye mer av – er arbeidet med partnerskap, både med land i sør og på giversiden. Frokostmøtet i dag, var et godt eksempel på hvordan vi ønsker å jobbe, der flere land går sammen med de store institusjonene. I dag møttes Norge, Canada og Qatar, de store utviklingsbankene og FN-systemet. Spørsmålet er hvordan vi i fellesskap kan få til mer enn om hver enkelt satt med sitt eget budsjett.

– Altfor avhengige av ett land

– Også blir det nye partnere, som Qatar?

– Noe av lærdommen når amerikanerne trekker seg tilbake, er at man har vært altfor avhengig av ett land. Så vi trenger nye partnere. Jeg er ikke så glad i ordet «nye givere», for land som Qatar er egentlig ikke nye – de er kanskje bare nye for oss.

Samtidig er ikke samarbeid med land i gulfen fritt for dilemmaer, innrømmer Aukrust.

– Det er mange ting vi er uenige med Qatar om. Men slik har verden blitt. Også i Europa er det mange land vi har store uenigheter med. Men la oss se hvor vi kan arbeide sammen, der vi har felles mål.

Et eksempel på hvor Aukrust tror Qatar kan bli en god partner, er Syria.

– Det er et land hvor det fortsatt er masse risiko, men der det nå finnes en mulighet for fred, sikkerhet og stabilitet. Syria er tross alt ett av få land som har hatt en positiv utvikling det siste året. Og både Norge og Qatar har engasjert seg mye, så la oss se om det er ting vi kan gjøre mer av i fellesskap, i partnerskap med den nye regjeringen i Syria.

– Kan ikke skape én arbeidsplass alene

– Du flagget nylig at arbeid blir jobb nummer én for norsk bistand, også har du tidligere sagt at Verdensbanken blir en viktig partner. Har du fått andre svar til Vendepunkt her i New York?

– Arbeid er viktigst, både for hvert enkelt menneske og for et lands økonomi. Hvis det er noe jeg hører fra partnerne våre i sør, er det at dette er det aller viktigste de står i.

Norge kan ikke skape en eneste arbeidsplass alene, men vi kan jobbe med andre, og IDA, Verdensbankens fond for de aller fattigste landene, er kanskje den mest effektive bistanden vi kan drive med. Og der er jobbskaping helt sentralt, påpeker Aukrust

– Men hvis jeg skal trekke fram to andre ting, er det for det første hvor tett koblet utviklingspolitikk er til utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det er nemlig helt avgjørende at vi har et internasjonalt samarbeid som fungerer, og en regelstyrt verdensorden.

Det andre er de store tilbakeslagene vi ser for demokrati, rettigheter og likestilling.

– På rettighetssiden går det dessverre i gal retning i mange land. Så kampen for rettigheter og verdier kommer fortsatt til å være en veldig viktig del av vår agenda.