– Kutter i bistanden til folk som rammes av klimaendringene

"Klimaendringene rammer de fattigste landene hardest, samtidig som det er i Norges egeninteresse å bidra til utslippskutt og klimatilpasning".

Slik åpner avsnittet om regjeringens nye klimafinansieringsmål i budsjettforslaget. 

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 et nytt norsk mål for klimafinansiering på 30 milliarder kroner årlig som skal nås senest i 2035. Videre kan man lese at Norfund, gjennom utviklingsmandatet og Klimainvesteringsfondet (KIF), per nå er det viktigste virkemiddelet for å nå det nye norske målet.

Panorama har allerede omtalt at Norfund er en av budsjettvinnerne og fondet får 5,6 milliarder neste år hvis forslaget går gjennom. Klimainvesteringsfondet (KIF) får en økning på 667 millioner kroner. 

Samtidig foreslår også regjeringen kutt i bistand til klima, miljø og hav med rundt 300 millioner, tilsvarende 17 prosent.

WWF Verdens naturfond mener regjeringen i praksis nedskalerer klimafinansieringen. Utviklingsfondet peker på sammenhengen mellom klimatilpasning og matsikkerhet, og savner at dette prioriteres i budsjettforslaget. 

– Må ikke regnes som en del av bistandsprosenten

Eirik Lindebjerg, avdelingsleder for natur og klima i WWF Verdens naturfond, ser med uro på at regjeringen foreslår å kutte i bistand til klima, miljø og hav – og ikke når målet om å bruke én prosent av BNI på bistand. 

– Med dette budsjettet kutter regjeringen kraftig i bistand til folk som rammes av klimaendringene og lanserer det som i virkeligheten er en nedtrappingsplan for klimafinansiering, sier han i en pressemelding. 

Lindebjerg peker på at beregninger viser at Norges rettmessige andel av internasjonal klimafinansiering tilsvarer 100 milliarder kroner årlig, men at regjeringen sitt mål er på 30 milliarder i året, som skal nås innen 2035.

– Dette er mindre enn regjeringen brukte på klimafinansiering i 2025, og vil dermed utgjøre en nedgang i vår internasjonale klimainnsats. Det utviklingsminister Åsmund Aukrust kaller en historisk satsing, er bare et skalkeskjul. Overføringen som foreslås til Norfund er en reell nedgang, sier Lindebjerg.

WWF mener klimainvesteringsfondet til Norfund er et viktig virkemiddel, men at det ikke bør regnes som en del av bistandsprosenten.

Matsikkerhet og klimatilpasning

Leder for policy i Utviklingsfondet, Elin Cecilie Ranum legger til at matsikkerhet også handler om klimatilpasning.

– I det nye klimafinansieringsmålet savner vi et tydeligere og ambisiøst mål for klimatilpasning i landene som allerede rammes hardest av klimaendringene. Det er også bekymringsverdig at det foreslås et kutt på 300 millioner til klima- og miljøformål. Det vil svekke sårbare lokalsamfunns mulighet til å stå bedre rustet mot framtidige kriser, sier Ranum i en pressemelding.

Generalsekretær i Utviklingsfondet, Ulf Flink mener også bekjempelse av sult og matsikkerhet må bli enda høyere prioritert dersom regjeringen skal lykkes med sin jobbskapingsagenda.

– Derfor er det skuffende at regjeringen ikke innfrir sitt eget mål om å bruke én prosent av BNI på bistand. Det betyr flere milliarder kroner mindre til utvikling, som blant annet kunne styrket innsatsen mot sult og matusikkerhet.

Regjeringen foreslår å kutte støtten til matsikkerhet, fiske og landbruk med 50 millioner kroner.

Flink mener det er positivt at regjeringen anerkjenner betydningen matsikkerhet har for utvikling og jobbskaping, men savner at dette gjenspeiles i budsjettprioriteringene til matsikkerhet.

– Mat er en forutsetning for å kunne jobbe produktivt. Noen av dem som rammes hardest av sult er småbønder, samtidig som de produserer mesteparten av maten i utviklingsland. Uten økt støtte til denne gruppen risikerer vi å forsterke ulikhet, ikke redusere den, sier Flink.