Fattige mistet hjem og jord – norske investorer utfordres til å rydde opp
Verdensbankens ombudsmann retter flengende kritikk mot mikrofinansbransjen i Kambodsja. Tre av institusjonene fikk finansiering fra Norfund og Abler Nordic.
Publisert
Urfolk som må selge gårdene sine. Fattige familier som mister hjemmene. Historiene om mikrofinanssektoren i Kambodsja har vært alvorlige i mange år.
Det som skulle være en løsning for å løfte fattigfolk over i en bedre hverdag, klarer ikke alltid å leve opp til reklamen.
I 2022 fremmet 18 låntakere i landet en klage til Verdensbanken. De mente seg utsatt for press og brudd på god forretningsskikk etter å ha tatt opp mikrolån.
Nå mener den kambodsjanske menneskerettighetsorganisasjon LICADHO norske investorer må bidra til å rydde opp, og gi gjeldsslette. Det avviser både Norfund og Abler Nordic.
Panorama Nyheter skrev om Norfunds investeringer i den ene av institusjonene, Amret, i 2024. Da kom det fram en historie om en låntaker som ble bedt om å selge datteren sin til prostitusjon da han ikke kunne gjøre opp gjelden.
På det tidspunktet var ombudsmannens undersøkelser i gang. Rapporten deres ble ferdigstilt i vår, og konkluderer med at praksisen ved små utlån i Kambodsja skaper alvorlig problemer for mange låntakere.
Seks institusjoner i Kambodsja får flengende kritikk i rapporten. Tre av dem har hatt norsk finansiering; Amret, LOLC Cambodia og Sathapana Bank.
Høye renter, store problemer
Rentenivået er som regel på 1,5 prosent i måneden, og altså 18 prosent årlig. Gjelden vokser fort for fattige mennesker når de ikke klarer å betale tilbake i tide.
Der mikrofinans for to tiår siden fortsatt var preget av gave-elementer fra frivillige organisasjoner, er bransjen i dag mer kommersielt innrettet, og mange av lånene er større enn de var i starten.
Resultatet blir gjerne at låntakeren tar opp et nytt lån for å gjøre opp det første. Dermed blir fortsatt en god andel av lånene statistikkført som nedbetalt, men gjelden til låntakeren fortsetter bare å vokse. Inntil den dagen det er stopp. Da innkreves det som ble stilt som sikkerhet i utgangspunktet, ofte huset eller gården til låntakeren.
I rapporten fra Verdensbankens Compliance Advisor Ombudsman (CAO) får praksisen i mikrofinansbransjen ansvaret for at mye land som tilhørte urfolk i Kambodsja nå har gått tapt.
I tillegg til spørsmålet om landrettigheter og folk som blir hjemløse, peker ombudsmannen blant annet på redusert matvaresikkerhet og økt bruk av barnearbeid som negative følger av praksisen.
Styret i International Finance Coproration, Verdensbankens institusjon for privat sektor, vedtok 24. juni en uttalelse om flere mikrofinansprosjekter i landet, i kjølvannet av rapporten.
IFC-styret henviser til skadelidende klagere, som det er behov for en tiltaksplan for å hjelpe. De bruker uttrykket «borrower harms». På bakgrunn av innretningen der IFCs penger ikke er lånt ut direkte, men indirekte via kambodsjanske finansinstitusjoner, mener styret likevel at det ikke har foregått direkte brudd på Verdensbankens policyer.
Dette førte til at Janine Ferretti gikk av som direktør ved CAO i protest. Jobben som ny ombudsmann er nå utlyst.
– Skadelig oppførsel
– Vi har dokumenterte saker som involverer Amret, LOLC og Sathapanas representanter som truer låntakere, stenger dem inne, forteller dem at de bør selge barna sine til bordeller og andre former for truende og skadelig oppførsel. Dette er ikke isolerte hendelser, men en systematisk og utstrakt praksis blant kambodsjanske mikrofinansinstitusjoner, sier Naly Pilorge, som har tittelen outreach director i LICADHO.
Organisasjonen hennes sendte inn klagen på vegne av mange låntakere, som førte til undersøkelsene i Verdensbanken.
– Investorer i disse institusjonene medvirker til disse skadene. De har et klart ansvar for å bøte på problemene som kambodsjanske låntakere nå lider under. En del av løsningen må inkludere gjeldsslette, sier hun.
– Det holder ikke å redusere eller trekke investeringene tilbake i det stille. Det gir ingen løsning for låntakerne. Det er på høy tid at internasjonale investorer bruker krefter på å løse problemet på en meningsfull måte.
Naly Pilorge er også opprørt over at IFCs styre ikke anerkjenner de alvorlige sakene som et policybrudd. Hun ber om at beslutningen gjøres om, og at problemene tas enda mer på alvor.
Utfordret Norfund
Human Rights Watch har også engasjert seg i problemene med mikrofinans-sektoren i Kambodsja. De skrev en rapport om sakene i fjor. Panorama Nyheter har intervjuet organisasjonens Asia-direktør Elaine Pearson.
Human Rights Watch beskriver i likhet med LICADHO omfattende tap av land som tilhørt urfolk, mange som mister hjemmene sine, og problemer med økte selvmordsrater. De mener gjeldsbyrden er for stor for mange av lånekundene, og at dette burde vært fanget opp.
– Vi var i kontakt med de statlige finansieringskildene da vi skrev rapporten, inkludert Norfund. De kjenner til utfordringene, men jeg vet ikke hva de har foretatt seg det siste året, sier Pearson.
– Hva mener dere de bør gjøre?
– Vi er langt på vei enige med LICADHO. Det er ikke tilstrekkelig å redusere investeringene i Kambodsja. Det er mange ofre her, og de må få hjelp, sier hun.
Korrespondansen mellom Norfund og Human Rights Watch er lagt ved i rapporten. Der stiller Norfund seg positive til å delta i restrukturering av gjeld etter naturkatastrofer, og skriver mer om hvordan de så på utfordringene på det tidspunktet.
Ikke Norfunds ansvar
Norfund vil ikke imøtekomme LICADOHs oppfordring om gjeldsslette og andre tiltak. Det mener det norske fondet er en oppgave de kambodsjanske bankene må vurdere fra sak til sak. Men de har fulgt med på diskusjonene.
– Vi har fulgt prosessen med stor interesse og deltatt aktivt i internasjonale diskusjoner om hvordan lærdommene som er identifisert kan brukes til å styrke arbeidet med å sikre ansvarlig utlånspraksis gjennom mikrofinansinstitusjoner. Norfund har innarbeidet kunde- og forbrukerbeskyttelse i våre retningslinjer, og vi arbeider nå aktivt for å bidra til at disse hensynene i større grad gjenspeiles i internasjonale standarder, sier Per Kristian Sbertoli, direktør for samfunnskontakt i Norfund.
– Vi har tatt historiene som peker på mangelfull etterlevelse av prinsipper for ansvarlig långivning på det største alvor. Kambodsja er et land hvor vi har vært bekymret for risiko knyttet til høye gjeldsbyrder, og enkelte tilfeller tyder dessverre på utilstrekkelig gjennomføring av praksis for kundebeskyttelse, sier han.
Norfund har ikke besøkt Kambodsja for å undersøke sakene selv. I stedet har de hatt en dialog med mikrofinansinstitusjonene i Kambodsja de har investert i, og med andre investorer.
– Hva ser dere for dere fremover?
– Vi har styrket våre egne retningslinjer og prosedyrer for kunde- og forbrukerbeskyttelse for å sikre oppfølging av ansvarlig utlånspraksis i fremtidige investeringer i mikrofinans. Vi arbeider nå aktivt for å påvirke relevante internasjonale standarder slik at de inkluderer aspekter knyttet til kundebeskyttelse, for å muliggjøre en mer enhetlig tilnærming og en strengere gjennomføring av ansvarlig utlånspraksis, sier Sbertoli.
Abler: Har rot i virkeligheten
Abler Nordic, som står bak flere mikrofinansfond, har Norfund inne på eiersiden sammen med DNB, Ferd og KLP. Selskapet har vært aktive i Kambodsja siden 2011, og har totalt vært inne i fire ulike institusjoner i landet.
To av selskapene står på listen over de som få kritikk i Verdensbankens rapport.
Selskapets administrerende direktør Marlene Hormes ville ikke la seg intervjue om problemene i Kambodsja. Heller ikke direktør for stab og samfunnskontakt Alessia Molteberg vil siteres på noen svar i saken. Men hun har sendt en skriftlig redegjøre som kan «krediteres selskapet».
Abler ga i 2022 nye syv millioner dollar i lån til LOLC i Kambodsja, etter at et tidligere lån til institusjonen var tilbakebetalt året før.
Et tidligere lån til Sathapana Bank var på 8 millioner dollar. I dag er det kun ett lån som gjenstår til LOLC Cambodia. Lånet til Sathapana Bank ble tilbakebetalt i sommer.
I motsetning til Norfund, har Abler Nordics ansatte besøkt Kambodsja og gjort egne undersøkelser i 2024. I redegjørelsen heter det:
«Vi har merket oss kritikken som er reist mot flere av selskapene som opererer i Kambodsja. Abler Nordic er medlem av det internasjonale investorsamarbeidet Social Investors’ Working Group. Gjennom dialog med andre medlemmer av arbeidsgruppen og andre interessenter har vi søkt å kartlegge om det er hold i kritikken. Det er vår vurdering at kritikken knyttet til gjeldsbelastning i sektoren har rot i reelle problemer. Vi er imidlertid ikke involvert i den IFC/CAO prosessen du viser til.»
Til tross for at Abler mener kritikken har rot i reelle problemer, er det betydelig avstand til beskrivelsen fra menneskerettighetsorganisasjonene.
Abler skriver om hvordan LOLC og Sathapana driver i tråd med gode prinsipper, som kontrolleres og sertifiseres av uavhengige aktører.
«Begge selskapene har i dag Gold-sertifisering for Client Protection fra M-Cril. Dette betyr at selskapene, etter en uavhengig vurdering, oppfyller sentrale krav til ansvarlig og kundevennlig praksis på et høyt nivå.» heter det i den skriftlige redegjørelsen.
Abler vil ikke kommentere LICADHOs oppfordring til å bidra i en prosess for å bøte på skader, for eksempel i form av gjeldsslette.
Lært mye
LOLC Cambodia har sendt Panorama en skriftlig redegjørelse, hvor de gjør oppmerksom på at de 18 opprinnelige klagerne er anonymisert for de påklagede bankene. De har dermed ingen mulig til å etterprøve hvilke feil hver enkelt bank har gjort i forhold til hver låntaker.
LOLC sier likevel at de tar undersøkelsen på alvor, at de har lært mye av prosessen, og at de anerkjenner at det skjer feil i sektoren.
«Vi anerkjenner også CAOs funn at klagere har opplevd å miste land eller produksjonsmidler, opplevd dårligere levekår og matsikkerhet, konsekvenser for hele og avbrutt utdanning», skriver de.
På spørsmål om hvor vidt det er aktuelt å bøte på skader forårsaket av praksisen, svarer LOLC ja, men legger til at de ikke kan gjøre noe for den enkelte låntaker når de ikke vet hvem det er snakk om. De støtter planen om forbedringer i kjølvannet av prosessen i CAO og IFC.
Også Amret svarer at de anerkjenner utfordringene som beskrives i CAO-rapporten.
«Om det er nødvendig å gjøre noe for å bøte på skadene, vil Amret støtte praktiske og konstruktive tiltak for å hjelpe låntakere som opplever finansielle problemer», heter det i svaret fra Ratha Rom, Chief Commercial Officer i Amret. Hjelp til låntakere må skje etter individuell vurdering.
Amret understreker at de samarbeider med initiativer under IFC's Special Management Action Plan.
