En forandringens vind blåser over kontinentet

Den såkalte «grønne bølgen», som begynte i Argentina, er blitt et symbol på kvinners rettigheter og har spredt seg til hele Latin-Amerika. I forbindelse med kvinnedagen 8. mars vil tusenvis av kvinner i regionen gå i demonstrasjonstog ikledd grønne sjal og med grønne bannere og rope slagord som: «Det er min tur til å bestemme!» eller «Vi har ikke en kvinne til å miste!»

I Latin-Amerika, der den katolske kirken står sterkt, har man vært fiendtlig innstilt til kvinner som søker abort. I noen land er det totalforbud mot abort.

Til tross for de strenge abortlovene har Latin-Amerika verdens høyeste abortrate med 44 aborter per 1000 innbyggere. Bare en av fire aborter utføres på en trygg måte, og årlig dør rundt 900 jenter og kvinner etter abortinngrep, viser tall fra Guttmacher. Det er en organisasjon som skal fremme seksuell og reproduktiv helse.

Derfor ble det feiret over hele verden da Argentina i desember 2020 vedtok selvbestemt abort fram til uke 14 i svangerskapet. Etter uke 14 kan man få abort hvis man har vært utsatt for voldtekt eller det er fare for kvinnens liv.

«Den grønne bølgen»

– Dette var et historisk øyeblikk. Kvinnebevegelsen og menneskerettighetsaktivister hadde kjempet for dette i årevis. Det begynte med bevegelsen «Ikke en kvinne mer», som kjempet mot femicid – drap på kvinner fordi de er kvinner. Etter hvert kom abortkampen høyere på dagsorden, sier Kristine Bjartnes i organisasjonen Sex og Politikk til Bistandsaktuelt.

– Disse aktivistene fikk navnet «den grønne bølgen». De var inspirert av Mødrene på Maiplassen, som i årevis demonstrerte for å få vite hva som hadde skjedd med deres forsvunne barn og slektninger. De bar hvite sjal. Kvinneaktivistene ikledde seg grønne sjal og bar grønne flagg, sier Bjartnes.

Benedicte Bull, som er professor ved Senter for miljø- og utvikling ved Universitetet i Oslo, sier at en bred koalisjon av ulike feministiske organisasjoner i Argentina siden 2005 har jobbet systematisk for en liberalisering av abortloven. Den kunne telle flere små seire før det endelige gjennombruddet.

I 2020 ble den venstreorienterte Alberto Fernández valgt som president. Han hadde selv fremmet liberale verdier, blant annet ved å vise hvor stolt han er av sin sønn som er dragartist og homofil. Han gikk inn for selvbestemt abort.

– Den nye loven forplikter staten til å sikre at alle kvinner, uansett hvor i landet de bor eller hvor mye penger de har, får muligheten til å avbryte svangerskapet. Den ble vedtatt sammen med en lov som forplikter staten til å forbedre omsorgen både for gravide som velger å ikke ta abort og de som gjør det, påpeker Bull.

Colombia avkriminaliserer abort

I El Salvador, Honduras, Nicaragua, Den dominikanske republikk, Suriname og Haiti er det totalforbud mot abort. Mens i de fleste landene på kontinentet er det lovlig med abort under visse omstendigheter, som hvis kvinnens liv er i fare eller hun har vært utsatt for voldtekt.

Det har i flere år vært lovlig å ta abort på Cuba, i Uruguay, Puerto Rico, Guyana og Fransk Guyana, og for et år siden føyde altså Argentina seg til denne lista.

Og inspirert av seieren i Argentina har abortkampen spredt seg til enda flere land.

21. februar i år vedtok Colombias grunnlovsdomstol at det ikke lenger skal være ulovlig å ta abort opptil uke 24 i svangerskapet.

Fram til da var abort kun tillatt dersom kvinnens liv var i fare, fosteret ikke var levedyktig eller svangerskapet var resultat av voldtekt eller incest. Kvinner som forsøkte å ta abort av andre grunner, kunne få opptil 54 års fengsel.

Dette førte til at tusenvis av colombianske kvinner hvert år tydde til hemmelige og utrygge abortinngrep.

– Vi visste at dette ikke var en enkel kamp, men på et tidspunkt måtte det skje, sa Mariana Ardila, som er advokat for verdens kvinnenettverk, på en pressekonferanse da loven gikk igjennom. Hun viste til flere tiår med press fra kvinneorganisasjoner.

Mexico med viktig delseier

7. september i fjor gjorde Mexicos høyesterett et historisk vedtak. Da ble det besluttet at forbudet mot abort er grunnlovsstridig fordi den ikke tar hensyn til kvinners menneskerettigheter.

Bakgrunnen for høyesterettsvedtaket var at den meksikanske delstaten Coahuila kunne gi mellom ett og tre års fengsel til kvinner som tok abort eller til dem som hjalp til med aborten. Dette betyr ikke at abort er blitt lovlig i hele Mexico, men det er en viktig delseier for kvinnebevegelsen.

I Mexico er det stor forskjell mellom delstatene når det gjelder abortlovgivningen. I fire av landets 32 delstater, blant annet i Mexico City, er det lov å avbryte svangerskapet før 12. uke uavhengig av årsak.

Avgjørelsen kan brukes til å utfordre lover i meksikanske stater som straffer kvinner som tar abort. Kvinner som arresteres for å ta abort, kan nå saksøke statlige myndigheter for å få anklagene henlagt. Aktivister planlegger også å presse myndighetene til å frigjøre kvinner som i dag soner fengselsstraff for å ha tatt abort.

– Beslutningen er et stort skritt i riktig retning for at meksikanere skal kunne utøve sine reproduktive rettigheter fullt ut. Den enstemmige beslutningen fra landets øverste domstol kommer etter mange års innsats fra kvinnebevegelsen i Mexico, sier Kristine Bjartnes.

Oppmykning i Ecuador og Chile

17. februar i år vedtok Ecuadors nasjonalforsamling en oppmykning av sin til da svært strenge abortlov.

– De har fortsatt en veldig restriktiv abortlovgivning, men de har liberalisert abortlovgivningen i tilfeller av voldtekt, sier Kristine Bjartnes.

Ifølge den nye loven skal kvinner som er blitt gravide etter voldtekt, kunne avslutte svangerskapet før uke 12. Men i tilfeller der barn, tenåringer, urfolk eller kvinner fra landsbygda er utsatt for voldtekt, kan abort foretas enda senere.

Chile hadde en av regionens strengeste abortlover fra 1989 til 2017. Men under landets første kvinnelige president, Michelle Bachelet, gikk man vekk fra et totalforbud til å tillate abort hvis kvinnens liv var i fare, fosteret ikke levedyktig eller ved voldtekt. Før jul ble en ny venstreorientert regjering innsatt, og mange har sterke forventninger til at Gabriel Boric vil liberalisere abortloven.

– Som følge av voldsomme demonstrasjoner mot ulikhet og korrupsjon under den foregående presidenten, ble det avholdt en folkeavstemning om en grunnlovsgivende forsamling. Her ble det valgt inn like mange kvinner som menn, forteller Benedicte Bull.

– 45 av de 77 kvinnelige representantene er selverklærte feminister. Det er derfor ventet at liberalisering av abortloven blir et viktig tema i grunnlovsdebatten. Det er store bevegelser for endring, og kvinnebevegelsen i Chile er viktig. Men den møter også sterk motstand, så det kan nok ta tid, sier Benedicte Bull.

Forhåpninger til Honduras

I Honduras er abort totalforbudt. Men landet fikk på slutten av 2021 sin første kvinnelige president. Ximena Castro har lovet å fremme i kvinners rettigheter.

– Hun gikk til valg på å legalisere nødprevensjon, liberalisere tilgangen til abort og øke støtten til seksuelle og reproduktive rettigheter generelt, sier Kristine Bjartnes.

– Sex og Politikk har i den forbindelse vært med på å tilrettelegge for at nordiske parlamentarikere har sendt et brev til president Castro. Der oppfordrer de henne til å oppfylle løftene sine, og skriver at de står sammen med henne i kampen om likestilling og menneskerettigheter for alle.

Men Benedicte Bull er pessimistisk.

– Jeg ville ikke satt mye penger på at det vil endre seg i Honduras. Landet innførte totalforbud mot abort ganske nylig og innbyggerne er veldig konservative når det gjelder såkalte verdispørsmål.

Fengsel for spontanabort i El Salvador

I flere land er abort helt forbudt. El Salvador er et av skrekkeksemplene på hvordan kvinner som aborterer, behandles. Der var abort lov på spesielle vilkår, som voldtekt, incest og hvis kvinnens liv var i fare. Men i 1998 innførte en konservativ regjering totalforbud. Der kan man bli dømt for drap og få opptil 30 års fengsel for abort. Også kvinner som har vært igjennom en spontanabort, risikerer å bli sperret inne i fengsel hvis de ikke blir trodd. De siste 20 årene er 181 kvinner blitt straffeforfulgt på grunn av dette.

Noen av dem hadde søkt hjelp på sykehus på grunn av store blødninger etter abort, og så har sykehuset meldt fra til politiet. Leger som hjelper disse, kan også straffes.

I september i fjor erklærte presidenten at han vil hindre ethvert grunnlovsforslag som åpner døra for avkriminalisering av abort.

17 salvadoranske kvinner sitter fortsatt fengslet i El Salvador på grunn av spontanaborter eller svangerskapskomplikasjoner. Men det har vært sterke protester, blant annet fra kvinnebevegelsen. I november 2021 avgjorde Den interamerikanske domstolen for menneskerettigheter at El Salvador var ansvarlig for dødsfallet til Manuela. 31 år gammel ble hun lagt inn på sykehus med store blødninger, etter en spontanabort på grunn av svangerskapsforgiftning. Hun fikk 30 års fengsel, men døde i fengsel av lymfekreft etter to år.

Et annet eksempel er Evelyn Hernandez som ble voldtatt i 2016 - da hun var 18 år gammel. Hun blødde jevnlig og skjønte ikke at hun var gravid, inntil hun fikk store smerter og kroppen støtte ut et dødfødt barn. Hun ble dømt til 30 års fengsel fordi hun ikke hadde gått til svangerskapskontroll.

Men kvinnebevegelsen har hatt seire. Etter en langvarig kampanje ble salvadoranske «Elsy» og fem andre kvinner satt fri 9. februar i år. Elsy sonet en straff på 30 år for drap etter å ha gjennomgått en spontanabort.

Nyhetsbyråene melder at over 2000 kvinner sist søndag tok til gatene i hovedstaden San Salvador for å demonstrere for abortrettigheter.

Vekst i evangeliske bevegelser

Benedicte Bull peker på at grunnen til at motstanden mot abort er så stor i Latin-Amerika, ikke bare henger sammen med den sterke posisjonen til den katolske kirken.

– Den kirkelige hierarkiet er sterkt imot abort fordi man mener livet begynner ved unnfangelsen. Men det er ulikt hva vanlige katolikker mener om dette, sier Bull, som peker på at den evangeliske kirken, og særlig karismatiske bevegelser som pinsebevegelsen, har hatt sterk framvekst i flere land i regionen.

– De er generelt mer religiøst aktive og også generelt mer konservative.

– Abortmotstand brukes til politisk mobilisering, særlig av konservative og høyreradikale, sier Bull og trekker fram presidentene Nayib Bukele i El Salvador og Jair Bolsonaro i Brasil.

Hun sier at abortmotstanderne oftere er på høyresiden, men at det ikke alltid følger politiske skillelinjer. Både tidligere venstreorienterte presidenter, som Rafael Correa i Ecuador og Evo Morales i Bolivia, og nåværende, som Daniel Ortega i Nicaragua og Pedro Castillo i Peru, er sterke abortmotstandere.

Utdanning virker endrende

I en artikkel i Kirke og kultur skriver Benedicte Bull at det de siste årene har vært to motstridende bevegelser i Latin-Amerika. En sterk kvinnebevegelse som er for liberalisering av abortlovene, mens en konservativ motbevegelse har bremset liberalisering og i noen tilfeller fått igjennom innstramninger.

– En viktig grunn til at stadig flere endrer synspunkt og blir mer liberale overfor abort, er økt sekularisering og at flere får mer utdanning. Argentina, Uruguay og Chile er de mest sekulære landene i Latin-Amerika.

Bull sier at forskningen har vist at kriminalisering av abort ikke bidrar til færre aborter, men snarere setter kvinners liv i fare. Det kan ha bidratt til å endre holdninger. Strenge abortlover betyr først og fremst flere utrygge aborter utført på hemmelige klinikker. Og tallene viser at det særlig er fattige kvinner fra landsbygda som får alvorlige komplikasjoner eller dør som følge av ulovlige aborter, siden mer bemidlede kvinner betaler seg til sikrere aborter.