Advarer mot hellige kuer i utviklingspolitikken

- Uviklingsmeldingen tar opp i seg den gjengse retorikken i bistandsgiverkretser uten å problematisere den. Da er det stor sannsynlighet for at man ikke vil få den effekten man ønsker seg, mener Jerve.
Giverkoordinering og giverreform er nøkkelord i dagens utviklingspolitikk, internasjonalt og i Norge. Samordning blant donorene skal gi mottakerlandene større rom til selv å styre utviklingen - i et harmonisk partnerskap med giverlandene. Nå advarer Alf Morten Jerve mot overdreven tro på koordineringens lykkebringende effekter.
- For mye giverkoordinering kan svekke det politiske eierskapet på mottakersiden, sier han.

Sterke og svake eiere. - Vi skal vokte oss for å tro at sterk giverkoordinering, blant annet gjennom landenes egne fattigdomsstrategier (PRSP-prosessene), skaper sterke eiere. Sterkt eierskap er noe landene tar selv, ikke noe donorene kan gi dem. Mange av Norges samarbeidsland er svake, og man løser ikke problemene med svak forvaltning med giverkoordinering og budsjettstøtte, sier han.
Jerve understreker at eierskap på mottakersiden er helt nødvendig, men etterlyser en mer kritisk debatt om hvordan man kan få dette til.
Hånd i hånd med giverkoordineringen går en dreining fra prosjektstøtte over til store sektorprogrammer og budsjettstøtte.
- Men er det noe bedre at donorsamfunnet har flyttet sitt engasjement fra prosjektnivå over på det overordnede politiske plan og nærmest inn i regjeringskontorene? spør Jerve, som mener at budsjettstøtte framfor prosjektstøtte kan i mange tilfeller bety økt inngripen fra donorene.
- Det er interessant å se at sterke mottakerland ofte foretrekker prosjektstøtte. De vil beholde styringen over helheten og de overordnede budsjettene selv.
Jerve er også kritisk til om giverkoordinering frigjør ressurser på mottakersiden.
- Ofte er ikke det tilfelle for de sentrale departementene i et land, som blir ekstremt bundet opp i koordineringen. Ta Vietnam, der staten tradisjonelt har et sterkt eierskap til egen politikk. De har valgt - og er i noen grad tvunget - til å si ja til de internasjonale donorstyrte prosessene som PRSP. Dette krever det meste av oppmerksomheten fra sentrale departementer og går klart på bekostning av orientering mot innenlandsk politikk.

På båten. Jerve mener man har gått for langt i å kaste den bilaterale tilnærmingen på båten, og savner det særnorske begrepet «mottakeransvar» i Utviklingsmeldingen.
- Det råder en forestilling om at det de siste årene har utviklet seg en ny type relasjoner mellom giver og mottaker, basert på samarbeid og likeverd. Ordet partner har erstattet mottaker. Men språkbruken dekker over at det finnes ulike interesser. Begrepet «mottakeransvar» innebar en del klare kjøreregler for mottaker og for Norad - selv om dette ikke alltid ble fulgt opp. Det var tydeligere hvem som hadde ansvar for hva, sier han.