USAs sju tabber i Afghanistan
USA brukte 20 år og nærmere 1500 milliarder kroner på å utvikle Afghanistan. Men da USA for ett år siden forlot Afghanistan etterlot de seg et et lutfattig land som siden har vært styrt av Taliban. Hvordan kunne det gå så galt? USAs spesialinspektør for Afghanistan peker på sju grunnleggende feil amerikanerne gjorde.
USA var fra 2001 – 2021 det landet som ga desidert mest bistand til Afghanistan. USA ga støtte til blant annet afghanske myndigheter, sivilsamfunn, helse, utdanning og la premisser for veldig mye av bistanden fra andre land, inkludert fra Norge.
Den amerikanske spesialinspektøren for Afghanistan, USAs fremste kontrollorgan, la i fjor fram en meget omfattende og grundig rapport om USAs innsats for å utvikle Afghanistan.
«Disse lærdommen gjelder for hele 20 års perioden i Afghanistan og kan også brukes i andre konfliktsoner i verden» tweetet spesialinspektøren i går, for å igjen rette oppmerksomhet mot funnene - ett år etter at Taliban tok makten i landet.
Rapporten er basert på over 750 intervjuer og tusenvis av amerikanske regjeringsdokumenter og rapporter. Nå, etter et år med Taliban-styre, har Sigar igjen trukket fram rapporten.
SIGAR’s new Lessons Learned report, What We Need to Learn: Lessons from Twenty Years of #Afghanistan Reconstruction, examines the past two decades of the U.S. reconstruction effort in Afghanistanhttps://t.co/59SOd9qCML pic.twitter.com/iPeZtok50Q
— SIGAR (@SIGARHQ) August 17, 2021
LÆRDOM 1: Manglet klar strategi
USAs regjering slet gjennom hele perioden med å utvikle og gjennomføre en samlet strategi for det de ville å oppnå i Afghanistan.
«Vanskene USA hadde med etablere en langsiktig og bærekraftig forbedring i USA stille spørsmål ved amerikanske myndigheter institusjoners evne til å utforme, gjennomføre og evaluere utviklingsstrategier», heter det blant annet i rapporten.
LÆRDOM 2: Undervurderte alltid tidsforbruk
USAs regjering undervurderte konsekvent hvor mye tid som trengtes for å gjenoppbygge Afghanistan.
Det resulterte i urealistiske planer for framdrift og forventninger samt en vektlegging av raskt forbruk og raske resultater. Dette bidro til økt korrupsjon og svekket effektiviteten til mange programmer.
«USAs forsøk på å utvikle Afghanistan kan sees på som 20 ett-årige innsatser istedenfor som en 20-årig innsats. Fordi man hele tiden undervurderte tiden og ressursene som var nødvendig ble kortsiktige innsatser prioritert», står det i rapporten.
LÆRDOM 3: Manglet bærekraft
Mange av institusjonene og infrastrukturprosjektene USA bygde var ikke bærekraftige.
«Milliarder av dollar ble brukt på brukt på prosjekter som så ble stående ubrukt eller raskt trengte reparasjoner», ifølge rapporten.
Den massive korrupsjonen i Afghanistan gjorde at USA foretrakk å bruke penger utenom afghanske myndigheter. Det var praktisk, men gjorde at afghanske embetsmenn ikke fikk trening og erfaring i å lede og opprettholde utviklingsprosjekter over tid.
«Krav om raske resultater fikk amerikanske tjenestemenn til identifisere og igangsette kortsiktige prosjekter med lite hensyn til kapasiteten hos afghanske myndigheter og langsiktig bærekraft», skriver spesialinspektøren.
LÆRDOM 4: Dårlige rutiner for personell svekket innsatsen
«Amerikanske myndigheters manglende evne til å få de rette folkene i de dette jobbene på rett tid var den av de med avgjørende feilene i Afghanistan», står det i rapporten.
Amerikansk personell i Afghanistan var ofte ukvalifiserte og hadde fått liten opplæring, heter det videre.
«Politi-rådgivere fra Forsvarsdepartementet så på amerikanske tv-serier for å lære seg om politiarbeid, arbeidsgrupper som skulle jobbe med sivile formål ble masseprodusert med opplæring på power-point og alle organisasjoner opplevde en årlig lobotomi hvor staben ble rotert ut og nye folk kom og begynte helt fra starten av igjen», slår rapporten fast.
LÆRDOM 5: Sikkerhetsproblemer hemmet utviklingsarbeidet
«Fravær av vold og krig var en viktig forutsetning for mye av det amerikanske embetsmenn forsøkte å gjøre i Afghanistan, men allikevel foregikk mye av arbeidet mens landet ble revet i filler».
Det bidro til at mange prosjekter – som for eksempel å støtte afghansk næringsliv og å reintegrere tidligere Taliban-soldater tilbake i samfunnet, var dømt til å mislykkes, skriver spesialinspektøren.
«Fjerntliggende områder, hvor det var kamp om kontrollen, var USA ute av stand til overbevise en skremt lokalbefolkning om at fordelene ved å støtte sentralregjeringen», heter det også i rapporten.
LÆRDOM 6: Amerikanske myndigheter forsto ikke Afghanistan
«En effektiv utvikling av Afghanistan ville krevd detaljert kunnskap og forståelse av det afghanske samfunnets sosiale, økonomiske og politiske dynamikk. Men amerikanske tjenestemenn famlet gjennomgående i mørke, ofte fordi det var vanskelig å få den informasjonen de trengte.», skriver spesialinspektøren.
Og videre: «Uten den nødvendige bakgrunnskunnskapen støttet amerikanske tjenestemenn ofte opp om maktpersoner som drev rovdrift på den lokale befolkningen og sluset den amerikanske bistanden vekk fra de som trenge den og i stedet til seg selv og sine allierte. »
– Vi manglet en grunnleggende forståelse av Afghanistan. Vi ante ikke hva vi holdt på med, sier general Douglas Lute i rapporten.
LÆRDOM 7: Kontrollerte ikke og visste ikke hva som foregikk på bakken
USAs departementer og institusjoner viste for lite om de faktiske resultatene av milliardene som ble brukt på å utvikle Afghanistan.
«Monitorering og kontroll går ut på å avgjøre hva som fungerer, hva som ikke fungerer og hva som må endres basert på dette. (…) Amerikanske myndigheters arbeidet med monitorering og kontroll ble lagt for liten vekt på og var underfinansiert fordi det overordnede fokuset var å gjøre så mye som mulig så fort som mulig istedenfor å sikre at programmer og prosjekter var godt utformet fra starten av og kunne tilpasses hvis det var nødvendig. Det resulterte i at amerikanske myndigheter gikk glipp av mange muligheter til å identifisere kritiske feil og handle når feilene var funnet.», står det i rapporten.
