Et barn utenfor hjemmet sitt i et øde område av Afghanistan. Bildet er tatt i februar.

FN kutter hjelpearbeidet:

Frykter sultkrise og massedød i Afghanistan 

Mye av hjelpearbeidet i Afghanistan er nedskalert på grunn av for få midler, sier FN. Flyktninghjelpens Jan Egeland advarer om sultkrise og massedød.

Publisert Oppdatert

FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) advarte fredag om at flere bistandsoperasjoner i Afghanistan må avvikles på grunn av mangel på ressurser.

– Det styrer mot ufattelige sultkatastrofer og massedød av barn, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen til NTB.

Foreløpig er det kun samlet inn i underkant av 25 prosent av pakken verdt 3,2 milliarder dollar, tilsvarende 33 milliarder kroner, som skal gå til å hjelpe 21 millioner mennesker over hele landet, ifølge OCHA.

Det haster med å få på plass pengene før vinteren, mener FN.

– Det er bare et kort vindu med mulighet for å sikre livsviktig hjelp og forsyninger før vinteren starter, uttaler FN.

Lite håp for vinteren

Med vinteren i vente er det ikke mye håp å skimte hos Egeland.

– Sultende barn fryser lettere i hjel, sukker han.

Videre sier Egeland at det er fælt når hjelpearbeiderne må si til enker at de må sultefore barna sine og at det fremover blir mindre, ikke mer hjelp å få.

– Jeg forundrer meg jo på hvorfor det ikke er mer oppmerksomhet på så store varslede katastrofer.

Han mener det skyldes at oppmerksomheten i vestlige land i dag er på krigen i Ukraina og den humanitære krisen som dermed har oppstått i Europa.

Kritiserer Vesten

– Verden ser ikke ut til å bry seg om noe annet. All oppmerksomhet er på krigen i Ukraina og amerikansk innenrikspolitikk, mener Egeland.

Han kritiserer flere av Nato-landene for å ha brukt milliarder av dollar på krigen i Afghanistan som de trakk seg ut av i august 2021, men ikke bruker penger på bistand til samme land som nå befinner seg i en av verdens verste humanitære kriser.

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen

– Vestlige land tror at det er vanskeligere å drive hjelpearbeid under Talibans styre enn hva det faktisk er, understreker Egeland.

Han påpeker at fire av verdens ti største bistandsgivere, USA, Storbritannia, Tyskland og Sverige, alle har kuttet i budsjettene sine.

Sammensatt situasjon

Like før USA og Nato trakk seg ut av Afghanistan etter mer enn 20 år med krig, tok Taliban igjen over makten i landet. Taliban er en islamistisk, fundamentalistisk bevegelse og har blant annet fjernet en rekke rettigheter for kvinner og jenter, deriblant retten til skole og utdanning.

FN har gjentatte ganger advart om at Afghanistan står på randen av verdens verste humanitære krise etter at Taliban tok over makten, og landets 38 millioner mennesker trues av sult.

Flere menneskerettsorganisasjoner har også kritisert Vesten for ikke å vise nok handlekraft i møte med krisen i Afghanistan og flere andre ikke-vestlige land.

– Taliban har skyld i mye av denne krisen, men det er ikke deres skyld at det kuttes i rasjoner. Vi som jobber her, klarer å finne lokale løsninger med Taliban, sier Egeland.

Powered by Labrador CMS