– Fordrevne fra Ukraina legger press på norske kommuner

– Arbeiderpartiet mener at innvandringen til Norge skal være kontrollert og bærekraftig, sier statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Joakim Øren (Ap).

Til Panorama sier generalsekretæren i Norsk Pen at han er dypt bekymret for «den rekordlave kvoten» for overføringsflyktninger i forslaget for neste års statsbudsjett.

Panorama har spurt om et intervju med justis- og beredskapsministeren Astri Aas-Hansen (Ap), men hun hadde ikke anledning til å stille. I stedet svarer Øren, skriftlig, på spørsmål om hvorvidt forslaget skal leses slik at Arbeiderpartiet ikke lenger mener det er viktig å beskytte de som står i frontlinja for ytringsfrihet.

– Vi kan ikke ta imot flere migranter enn det samfunnet evner å integrere på en god måte. Dette betyr at nivået på overføringsflyktninger må sees i sammenheng med nivået på asylsøkere, sier Øren.

– Mer enn 100 000 har søkt beskyttelse

Siden Russlands fullskalainvasjon i Ukraina har Norge, og Europa for øvrig, vært mottakere av et historisk høyt antall flyktninger fra Ukraina, påpeker han. 

– Mer enn 100 000 fordrevne fra Ukraina har søkt beskyttelse i Norge i denne perioden, og per i dag har drøyt 82 000 en gyldig midlertidig kollektiv beskyttelse. Håndteringen av fordrevne fra Ukraina legger press på boliger og velferdstjenester i norske kommuner. For å føre en ansvarlig innvandringspolitikk i denne situasjonen må kvoten reduseres. 

– Vi foreslår derfor også i år en nedjustering, fra 500 til 100, sier Øren.

– Norsk PENs generalsekretær sier at det bare vil kunne komme én person til Norge gjennom fribyordningen neste år om regjeringens forslag blir stående, til tross for at 26 norske fribyer står klare. Han mener forslaget vil gjøre at «ordningen vil råtne fra innsiden»?

– Neste års kvote for overføringsflyktninger er ikke endelig fastsatt før Stortinget har behandlet regjeringens budsjettforslag for 2026, sier Øren. 

– Nødvendig å nedjustere kvoten

Han påpeker dellkvoten Norsk Pen viser til er en såkalt åpen kvote, at sammensetningen av kvoten, altså fordeling mellom ulike grupper, skjer i samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet, UD og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 

– Når kvoten er fastsatt vil også fordelingen bli besluttet. Det innebærer også hvor mange plasser som vil være tilgjengelige for kandidater fremmet av Norsk Pen og andre organisasjoner med tilsvarende rett til å fremme kandidater på denne delkvoten.

– I regjeringens ytringsfrihetsstrategi heter det at «Svekking av ytringsfridommen (...) og tilliten til demokratiske institusjonar i andre land vil påverke oss her heime òg». Dette høres ut som en festtale sammenlignet med budsjettforslaget, mener Watne Frydnes. Hva sier du til det?

– Norge fremmer ytringsfrihet gjennom en rekke tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Dette er et ansvar vi tar på alvor. For 2026 mener vi det er nødvendig å nedjustere kvoten av hensyn til ansvarlig, bærekraftig og kontrollert innvandring, sier Øren.